Jeg har faktisk verdens beste pappa 🙂 Han har vært i Utlandet og kjøpt med verdens beste karameller til meg. Nå henger lavkarbodietten i en tynn-tynn tråd en stund altså 😜

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg har faktisk verdens beste pappa 🙂 Han har vært i Utlandet og kjøpt med verdens beste karameller til meg. Nå henger lavkarbodietten i en tynn-tynn tråd en stund altså 😜

April er en luremåned. SÅ fint vær, sol fra skyfri himmel i flere dager, og så beinkaldt! Lukas fant hvertfall den fineste soleplassen – oppå bordet. Men den isende temperaturen hindret oss ikke i en ørliten start på hagevåren. Nå har pallekarmene fått fiberduk og jord, så det er klart for både frø og planter der når det etter hvert er slutt på frosten.

Det har ikke vært tid eller plass til noen omfattende såing innendørs i år. Dermed har jeg jukset litt og kjøpt tomatplanter som allerede har kommet et godt stykke på vei. Hvis jeg er heldig, så blir disse store og fine med masse tomater på.
En liten haug med stemorsblomster ble også med hjem, de tåler litt frost så jeg tok sjansen på å la dem være oppstart på farger utendørs.
Drivhuset har også fått en makeover; vi har byttet ut takglasset med plast. Skal vise det frem en dag det er godvær igjen, og kanskje litt grønt inni der.
Jeg har lett litt rundt for å se om det finnes en knallfin kofte eller genser som heter Grete, men det var egentlig ikke så mange treff som matchet min smak. Så fant jeg Gretchen, og hva passer vel bedre enn det navnet (som betyr lille Grete) og den fargen som Isabell Kraemer (nok en gang) har tryllet frem en lekkerbisken av:

Jeg digger designene til Isabell Kraemer og jeg virkelig rådigger garnet fra Swans Island. Jeg bestilte også denne gangen originalgarnet derfra, koste hva det må, liksom 😳 Kanskje dette blir bursdagsgenser til meg selv i år?
Det finnes selvfølgelig en genser som heter Svalbard. Det vil si; det finnes sikkert mange. Men den som kanskje flest nikker gjenkjennende til er Devold sin flotte, tjukke genser som også selges i søkk og kav på selveste Svalbard. Jeg likte denne veldig godt mens jeg var der oppe, men somlet meg ikke til å kjøpe den. Og i ettertid har jeg tenkt at det er mye gøyere å strikke den selv enn å kjøpe en (som ikke er kjøpt på Svalbard likevel). Så fra tanke til handling var veien relativt kort, bare en rask nettshopping av Islandsk garn og jeg var i gang.
En finurlighet som dukket opp da jeg skulle tegne diagrammet førte til ytterligheter i strikkenerding blant mine gode strikkevenner. Mønsteret på originalen er nemlig ikke symmetrisk! Hvis man ser godt etter på dette bildet, så flytter ringene (nesten) vilkårlig på seg i rutemønsteret:
Jeg valgte til slutt å likevel strikke symmetrisk (og mye enklere) mønster. Nå er det nesten (men bare nesten) synd at våren og sommeren kommer, det blir vel en stund til denne genseren blir hverdagsplagg. En deilig tjukkas 🙂
Jeg har strikket den i Léttlopi på pinne 5 1/2 og det har gått med 322 gram rødt og 234 gram hvitt garn. I ettertid ser jeg at denne med hell kan strikkes i for eksempel Nepal – mye billigere og mye mindre kløe for de som bryr seg om sånt.
Jeg har strikket en anselig mengde mariusmønstrede ting opp gjennom årene. Men jeg har aldri strikket marius til meg selv. Dette fant vi ut at vi skulle gjøre noe med, vi som reiste sammen fra #oslostrikk16. Både Tone og jeg har lyst på mariusjakke, mens Hanne vil ha genser. Og siden vi var en hel liten gjeng, så døpte vi prosjektet gjengjakken (alternativt gjenggenser for de som ikke vil ha åpning foran). Så gjenstår det å se da, om jeg blir en gjeng helt for meg selv eller om flere følger på.
Jakken har vært både rask og morsom å strikke, hvertfall helt til jeg begynte på hetta – at det går an å bli så overrasket over hvor stor ei hette er og hvor mye frem-og-tilbake man må strikke på den …
En utrolig deilig vårdag med litt tidlig avslutning av arbeidsdagen i går, både jeg og Lukas var skikkelig fornøyd med å kunne ta en laaaang tur rundt haugen og i marka – til og med i småsko. Vårens aller første tur-selfie måtte vi selvfølgelig sørge for, og som alltid smiler vi begge pent til fotografen.

Dette var også vårens første tur i småsko, deilig å få gå uten tunge vinterstøvler. Det var riktignok ganske gjørmete rundt snøsmeltingen, men verdt en ekstra sko-vask!
Og hestehoven har allerede begynt å bre seg utover grøftekanter – vi så også hvitveis (!) men Lukas hadde ikke tid til å stoppe for bilder av den. På neste markatur skal vi nok finne den igjen. 🌱
Det er vel ikke voldsom fremdrift på slumreteppet mitt, egentlig. Jeg klarer liksom hele tiden å komme på nye ting jeg bare må starte på, i stedet for å la en ørliten strikketørke gi ekstra tid til å strikke lapper. Men jeg har i alle fall fått prosjektet i gang, flyttet ut i Hjerterommet og så smått begynt å sy sammen noen av lappene.

Saueplakaten har ikke kommet seg på veggen ennå den heller, men det er like før …
Jeg føler meg som verdens heldigste noen ganger. Jeg har fått gaver fra noen søte jenter – uten at det har vært bursdag eller noe! – og jeg setter så utrolig stor pris på dem. Ute i Hjerterommet mitt har jeg samlet noen av dem:

Her er skinnfellen fra Irene, løperen fra Gry Hege, pingvinfatet fra Grete og godteriskåla fra Berit. Dere skal vite at jeg tenker på dere hver gang jeg ser (og bruker) disse tingene ♥