Tur i skogen en sensommerdag. Lukas er nyfrisert og ganske så frisk og rask, men ikke så glad i å sitte stille for fotografering …
Men du verden så fin – kjekt å se fjeset ditt igjen, lille venn ♥
Category: hjemme
Unter den Linden
På Stokkhaugen har vi vår egen boulevard under lindetrærne. En fin liten allé som en gang gikk opp til gamle Øvre Stokkan gård. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trærne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.
Hvert år dukker det opp diskusjoner om å felle slike trær fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig å finne et vettugt innlegg fra en oppegående fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:
Igjen dukker historier som dette opp i pressen. Humledød under lindetrær. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det første: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre å forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon må jo føre til at trærne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset på parklind er meningsløst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene også inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I løpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper på sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dør humler hele tida. Gå så til et lindetre og se og hør hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller største og mest effektive humlemagnetene. Når så en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrærne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det må med nødvendighet regne døde humler ned fra lindetrærne.
– Og for det fjerde: på bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er døde humler lette å oppdage, mye lettere enn innimellom kløver spredt over en hel eng eller røsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn på en biologisk umulig, metafysisk urban myte!
Og jeg håper han har rett, at trærne får stå og at det fortsatt summer hundrevis av humler i våre lindetrær også neste sommer.
Oss toan
Vi fortsetter å feire oss selv og kjærligheten. I forbindelse med bryllupsdagen vår hadde jeg lyst å gjøre litt ekstra stas på Olav og finne en gave til oss begge, og her er resultatet:
Bildet er et bestillingsverk malt av dyktige Grethe By Rise og måler hele 60×60 cm inkludert ramme. Tittelen på bildet er “Oss toan”. Det blir hedersplass i stua, håper kjæresten min blir like begeistret som jeg er ♥
Rapport fra knepasienten
Lukas har vært på kontroll og røntgen med kneet sitt i dag. Det var en stor lettelse å få vite at alt er på plass etter operasjonen i juni og at han nå kan begynne å gjøre de vanlige tingene – gå lengre turer for eksempel. Det trengs litt skikkelig opptrening av musklene, det skal vi få til!
Ganske trøtt etter narkose, men helt fit for fight igjen 👍
Party-party i barnehagen
Ive må ha flere gode og varme bukser. Og jeg må bruke opp mere restegarn. Dermed – partybukse i orange og grått 🎉
Nysoffan!
Endelig kom ny sofa i hus. Det har sjelden vært så artig å rydde og vaske til helga som nå, legge på plass nytt teppe og stable på plass den nye kosekroken vår. Førstemann til å godkjenne den var selvfølgelig Lukas.
Det er stor forskjell på bilder i lampelys og dagslys når man ikke gjør særlig justeringer. Men bare for å ha sagt det; sofaen er GRÅ, ikke beige 😂
Sanking av grønt
Om ikke annet, så har jeg hvertfall fått en god avling med basilikum i drivhuset i år! Nå var det på tide å sanke de lekre bladene og alt ihop ble til pesto.
Sammen med pinjekjerner, parmesan, hvitløk, olje og salt ble det hele 16 desiliter ferdig pesto.
Jeg har fordelt dette i små porsjonsbokser og puttet i fryseren sånn at vi kan ta frem akkurat så mye vi trenger og ingenting går til spille. 🌱
Hjerterommet ryddes – igjen
Det har blitt sørgelig lagerpreg ute i hjerterommet mitt det siste året. Jeg har rett og slett for mye av alt til at det er mulig å plassere det fornuftig. Så jeg kom på den glitrende ideen å sjekke Finn for gi bort-varer. Og CD-hyller er det jo ingen som bruker lenger, tenkte jeg. Jammen fikk jeg napp på første forsøk – fem høye hyller som passer utmerket til garn er nå transportert og montert inn i veslehuset.
Sovesofaen har flyttet ut, men jeg har planer om å sette en ny der ute, veldig kjekt å kunne ha overnattingsplass. Når den er installert skal jeg vise frem hele rommet igjen. Og så skal jeg kanskje begynne å sy litt igjen!
Sommerferie 2017
I år har vi gjort noe så sjeldent som å ta fire uker ferie i ett strekk. Vi har også klart kunsten å holde oss innenfor Trøndelag hele ferien. De første ti dagene hadde vi ei regnskur. I ett sett. Men de siste tre ukene fikk vi jammen sommervær i rikt monn! Så mye at vi tidvis har holdt oss i skyggen – tullinger som vi er.
Men vi har gjort mye koselig altså. Som bytur med kaffe på Nordre, for eksempel – det er trivelig det!
Og vi har vært på mange turer i skogen, både med og uten matpakke. Med Lukas, selvfølgelig.
På hytta fikk jeg omsider viljen min og vi kjøpte ei bålpanne. Kjempegreier! 👍 Gleder meg til å bruke den igjen.
Her er et lite glimt av ferieværet de første dagene …
Men heldigvis var det flest slike dager, med bading og deilig varme.
Lukas på trening, han begynner å bli ganske bra i beinet sitt!
Og på trappa (i skyggen) er det blitt så trivelig etter at huset ble hvitt, koselig med blomster og fint å sitte der med strikketøy og vinglass.
Partybukse til Ive
Når Ive Fredrikke starter i barnehagen om et par uker så nærmer det seg høst, og ei varm og god bukse kan være kjekk å ha. I tilfelle det blir promenade med gjengen så kan jo buksa like gjerne være litt festlig også!
Strikket i Sterk, den har også i ettertid fått en snor i livet.