… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Her er det rom for eksperimentering med både farger og fasong – 3 in 1-pullover har uvanlig mange kombinasjonsmuligheter. Jeg har forsøkt å bruke opp noe av det fineste garnet i lageret; Tulliball-garnet jeg kjøpte på siste strikketreff i Oslo. Nå håper jeg bare det skal være nok til å fullføre prosjektet.
Oppdatering kommer når dette begynner å ligne en genser 😉
Mamma har vært hjemom en tur og benyttet anledningen til blant annet å plukke med seg jordbærplanter.
Lukas var mest i det skeptiske hjørnet da han oppdaget hvor vått og ufyselig været var; han holdt seg med andre ord helst oppe på verandaen.
Det var liksom ikke måte på regn og vind – i august!? Full storm og plaskvått er ikke akkurat normalen, selv om vi kanskje må forberede oss på slikt i år også. Det var i alle fall ikke så fint å stelle i hagen i dag, så både grønnsaker og druer skal få modnes en liten stund til.
Restlageret av poteter fra egen åker forsvant effektivt da ungdommene fant ut at de skulle lage potetgull. Jeg tror sannelig vi må dyrke mer neste år ja!
Iver og effektivt samarbeid om å skive potetene i tynne, fine flak
Oljegryta ble passet på vitenskapelig vis, med både temperaturmåling og brannteppe i beredskap
Og det ferdige produktet ble aldeles supert. Jeg er ikke så glad i potetgull vanligvis, men dette smakte jammen fortreffelig.
… ikke garn denne gangen, men en bitteliten hund. Hils på Mie:
Hun hospiterer hjemme hos Mari og er en aldeles bedårende liten frøken, veier omtrent en melkekartong og sjarmerte til og med Lukas på sin lynvisitt hos oss.
Ettersom jeg har rapportert telefonskifte ved hvert bytte tidligere kan jeg ikke la være denne gangen heller tenker jeg. Den knallrøde Z3-en har blitt førtidspensjonert på grunn av litt (for mye) hardwaretrøbbel og jeg er nå den lykkelige eier bruker av en Sony Xperia X Performance.
Ja, jeg vet … jeg sjanser på Sony nok en gang. Måtte den holde så lenge det trengs!
… så også i år; samme sted, samme hund, samme kjole og samme vær 🙂 Selv om det ikke er fullt så varmt i år som i fjor på samme dag.
Årets 17. august-tur-bilde kan hvertfall skilte med knallblå himmel! Og jeg stiller med kort hår 🙂
Deilig med en smak av sommer igjen selv om ferien er over. Neste år kan jeg prøve å huske den fancy selfiestanga når vi skal fotografere oss. Og jeg begynner å bli fornøyd med kneet, det funker bra ?
Til bursdagen min fikk jeg en overlockmaskin. Snille Olav har forstått at dette var noe jeg bare måtte ha, og nå er det bare å sy ivei! Vel – nesten, hvertfall. Jeg innser at jeg har masse å lære og kastet meg derfor ut i en ny anorakk som første prosjekt. Liksom litt kjent, tenkte jeg.
Dongeristoffet hadde jeg liggende med en slags plan, og denne gangen laget jeg fôr i hetta av et festlig jerseystoff som også var tiltenkt noe helt annet.
Jeg klarte selvsagt å gå i noen opplagte feller, men jeg er alt i alt ganske fornøyd. Størrelsen er en anelse mindre enn forrige, og jeg har fått mansjetter på ermene. Det gjenstår å se om det blir lommer på denne også. Den er prøvegått på tur nå i ettermiddag – anorakken besto, men modellen inni kunne skjerpa seg litt ser jeg ?
I dag henta vi potetene i pallekarmen – jeg aner virkelig ikke noe som helst om dyrking av slikt, og hadde ingen anelse om når de burde komme opp av jorda. Men jeg ble i alle fall gledelig overrasket og aldri så lite imponert, her er avlingen:
I mitt neste liv skal jeg bli potetbonde; ganske brukbar avkastning på fire poteter dette!
Man kan jo bli litt inspirert når man får lov å kose med disse små. Så nå har jeg strikket en liten sparkebukse til Ive. Den er antagelig alt for stor en stund ennå, men jeg håper den faller i smak. Dette bildet er fra katalogen, som er Mor Aase Baby nr. 11, kjøpt på Rema.
Jeg må tilstå at jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget at garnet er halv-akryl. Det ser liksom så mye finere ut på banderolen når det står 50% merinoull og 50% courtelle – som altså bare er et merkenavn for en akrylprodusent. Hadde jeg visst det på forhånd så hadde jeg ikke kjøpt Mor Aase-garnet. Man lærer så lenge man strikker.
Her er hvertfall mitt ferdige produkt, satser på å få overlevert denne i ferien.
Vi har hatt storfint besøk denne helgen; langveisfarende Ida og Ive, Fredrik og Ingrid kom med bobil, litt mer kortreiste Margrete og Mathias kom med vanlig bil. Dermed ble det fullt hus og stormende jubel i lange baner!
Ive Fredrikke hadde aldeles ikke tenkt å sove sånn helt uten videre. Heldig for meg som gjerne ville dikke litt.
Tante Margrete fikk endelig treffe veslejenta.
Stor stas med onkel- og tantekos for begge de to gullungene
Ida Sofie har blitt så stor og flink at nå fikk jeg hjelp med middagsforberedelsene også!
Ikke hver dag vi er så mange til middag – 9 ½ plass ved spisebordet. Artig 🙂
Ida fikk overta en strikkelise som måtte prøves utpå kvelden – ikke godt å si hvem som var ivrigst her. Et overflatedykk i garnlageret ble hvertfall til en brukbar startpakke.
Og så ble det plutselig siste kveld og natta og hadet på én gang. God tur videre, vi sees nok når vi tar ferie om ikke lenge! ♥