For første gang siden ungene var små har jeg i år begynt å sette sammen en adventskalender. Jeg er så utrolig heldig å ha fått Bente som min kalendervenn, ei av jentene i strikke & skravlegruppa vår. Og jeg tror det er første gang jeg virkelig har kost meg med å plukke smågaver, for jeg har en liten formening om at Bente blir glad for de samme tingene som jeg ville likt å få; dermed pakker jeg på en måte inn smågleder til meg selv 🙂
På mandag skal jeg opereres i kneet, så jeg må skynde meg å pakke ferdig for å sende alt sammen før den tid sånn at alt er klappet og klart til 1. desember. For en gangs skyld gleder jeg meg til advent – og jeg er skikkelig barnslig kjempespent på kalenderen jeg får tilbake!
Category: hjemme
Tøff i trynet
En dag her forleden var jeg skikkelig oppesen og erklærte at jeg var ferdig med alle mine pågående strikkeprosjekter. Sannelig var jeg tøff da altså! Etter den dagen teller jeg pr. nå 7-8 godt påbegynte arbeider, og det står stadig flere på ønskelista. Jammen fikk jeg den inspirasjonen jeg etterlyste. Og hva skjedde med å gjøre ferdig én og én ting, liksom?
Jeg har en del saker som må bli ferdig. Og så har jeg noen jeg veldig gjerne skulle hatt tid til. Det er noe med den der jula som plutselig dukker opp; jeg mister antagelig noen dager eller uker når jeg skal skifte ut kneet mitt, så i år blir det virkelig julekvelden på kjerringa-syndrom for min del … Men jeg fryder meg over hver strikketime jeg, så egentlig er det ikke noe synd på meg 🙂
Frøkenskjærgårdsgenser
Veslejenta må vel også få seg skjærgårdsgenser, tenkte jeg. Med litt restegarn i hylla som utgangspunkt ble fargekombinasjonen denne gangen rosa-lilla og mye tynnere garn enn det vi store jentene har. Gleder meg til å overrekke den også jeg 🙂
Min nye (gamle) dokke
Jeg har kjøpt meg ei ny Tjorven-dokke! Dagens moderne variant er litt mer lubben, men med det samme festlige fjeset som jeg husker fra mer enn 40 år siden. Og denne gangen er Tjorven lyshåret 🙂
Jeg oppdaget nemlig at det går an å få kjøpt Tjorven fortsatt! Så nå har jeg en ny-gammel dokke i helt passe størrelse. Jeg har klekket ut en hel masse strikkeoppskrifter og jeg akter å forsyne Tjorven med en passe garderobe etter hvert. Kanskje jeg til og med klarer å sy det som ikke kan strikkes. Så har Ida Sofie noe nytt og spennende å stelle med når hun kommer på besøk til bestemor!
Historien om dokka mi
I riktig gamle dager hadde jeg ei dokke som jeg virkelig elsket å pusle og leke med. Alle hadde Tjorven, men min var en litt annerledes variant i samme størrels og hun var
negersort. Hun var praktfull! Jeg strikket og sydde klær i massevis til henne. Til og med sokker med skikkelig hæl fikk hun. Jeg ønsket meg utstyr til bursdager og jul, og husker særlig at jeg en gang fikk en bunad til dokka mi. Hun skiftet nok navn til stadighet, men jeg tror innerst inne hun het Mirabell – er ikke det vakkert, så vet ikke jeg! Det er i alle fall navnet jeg sirlig har skrevet inn i fotoalbumet der det eneste bildet av dokka befinner seg.
Alle klærne hadde jeg i en liten blå plastkoffert som jeg en gang fikk fra et flyselskap (lurer på om det var Braathens SAFE?) og alt ble brettet og lagt pent på plass når dagens omkledninger var gjort.
På omtrent samme tid hadde jeg hamster. Vesle Nusse, som var født med bare tre bein og derfor var litt billigere å kjøpe på dyrebutikken. Hun var også en skjønnhet, og til stadighet slapp jeg henne ut av buret sitt så hun kunne løpe rundt på rommet mitt. En morgen fant jeg Nusse inni kofferten med dokkeklærne. Hun hadde gnaget seg en finfin gang gjennom plagg etter plagg, tygd istykker det som kunne deles opp og laget seg et deilig lite reir midt inne i alle ull- og stoffibrene. Nei og nei!
Jeg tror Mirabelle etter hvert ble delvis amputert av en hund, og jeg begynte å bli så stor at jeg ikke lenger lekte med dokker. Helt til nå …
Høstantrekk
Det ble enda et sikksakkskjørt. Og støvelkanter. Grått er ikke akkurat en gjenganger eller en favoritt i garderoben, men du verden så anvendelig. Restegarn etter fjorårets islender til en femtiåring (Drops Karisma) holdt akkurat til dette settet.
Noen knæsje strømper kan kanskje lyse opp antrekket litt?
Må vise frem det brune også, med støvelkantene på de fiiiiiine nye støvlettene mine 🙂 (Ikke se på beina, se på skjørtet – og føttene!)
Også jeg …
… kaster meg på bølgen og strikker sikksakkskjørt. Jeg kan ikke noe for det, synes det er grisefint! Jeg hadde litt rester av Drops Karisma i lys brunt liggende, og det kan i alle fall bli take #1 av dette skjørtet. Strikkebagen har jeg kjøpt av Ann – Pinneguri, kjempefin og passe til et sånt prosjekt.
Den nakne sannhet
Helt fra glidelåsen (den sammenskrudde ryggen) og ned til fotsålen er det fortsatt mine bein hele veien. Men nå er jeg i gang med løpet for operasjon og utskifting av kneleddet.
Jeg er ekstremt spent på denne operasjonen, men kan ikke annet enn håpe på et smertefritt kne om en stund. Det er liksom målet; at det blir stivere og at jeg ikke blir noen idrettsstjerne får heller bare stå sin prøve.
Første omgang er en drøss med prøver og Pasientskole. Deretter får jeg dato for selve operasjonen. Jeg ønsker meg lykke til!
Hjemmelaget druesaft
Det ble druer! Ganske mange, faktisk 🙂 Men mulig det ville blitt skuffende resultat om jeg skulle prøvd å lage vin av dem. Så det ble saft i stedet.
Og den ble ganske god. Man skal jo ikke skryte, og muligens får jeg ha hele saftlageret for meg selv ettersom kanskje ikke alle var like begeistret. Men jeg synes den ble god 🙂
Så jeg kan bevilge meg et glass i ny og ne. Ikke i veldig lang tid, for hele produksjonen endte med ½ liter råsaft. Artig læll! 😀
Pausesokker
Utrolig, men sant; jeg har ingen pågående strikkeprosjekter! Pausen fylles med sokkestrikking, etter oppskriften til Bitta på Facebook tidligere i høst:
Se opp for julegaver … 😉
Barnejakke på bestilling
Merkelig nok synes jeg det er gøyest å strikke store ting. Men det går da noe å strikke barneklær også. Nå er en jakke og lue avlevert til House of Yarn, jeg må bare håpe det er blitt som de forventet.
