En liten statusrapport er på sin plass også ved dette månedsskiftet – ambisiøse mål krever oppfølging! Men ta det helt rolig, det kommer neppe til å bli noen trenings- og kostholdsblogg ut av dette 🙂
Langtidsprosjekt og vekt er nå så sin sak, der er jeg fortsatt inne i jule-etterslepet. Vinterferien gjorde ikke akkurat den saken bedre, for å si det sånn. Og neste måned er det påske å bryne seg på. Jeg tror dette får kalles vedlikeholdsfasen, for jeg har jo bestemt et nivå som jeg ikke trenger å gå under også. Nå ligger jeg og vaker i området warning og så får jeg jobbe litt målrettet mot bikinisesongen etter hvert. Og bare for å ha sagt det: Jeg har brukt seks måneder på å komme 11 kilo ned. Målet er ikke flere nedover, bare ingen oppover.
Det hyggeligste fremskrittet er formen min. I tillegg til de daglige turene med Lukas har jeg nemlig begynt å gå hjem fra jobb regelmessig. Så langt har det være én gang i uka, men jeg ser ikke bort fra at det kan bli både to og tre når snø, is og hålke slipper taket i fortauene. Tidsforbruket varierer litt, avhengig av mengde klær, fottøy og føre. Foreløpig pers er 1 time og 11 minutter, men da gikk jeg med isbrodder på støvlene. Nøyaktig gå-lengde har jeg ikke fått til å måle, det er nok litt kortere enn kjørelengden som er 8,2 km. Høydeforskjellen er 200 meter, så det er litt puls innimellom.
Andre forsetter og mål for året går omtrent som planlagt. Mye fritid gjør søtsakinntaket litt i høyeste laget og mye jobb gir svikt i husarbeid. Men oppsummert så er jeg ganske fornøyd fortsatt! Nå stormer vi inn i mars måned, den er jo løfterik sånn vårmessig, men som trønder vet jeg at det ikke er noe å stole på. Tenker vi må vente litt til på småsko-følelsen.
