Endelig har det kommet lys glasskapene i biblioteket! Sannelig er Olav en grepa handyman. Vi trenger ikke si noe om hvor lenge det er siden lampene ble kjøpt, for det vesentlige er jo at det har blitt lys der nå.

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
For bare en ukes tid siden var Lukas hos nappedama – langt på overtid. Han var så bustete og langhåret at vi vurderte å bruke hårspenne på ham. Men så ble det napping i stedet, da. I dag har vi vært på tur på jordene rundt universitetet, veldig fint å gå og ikke fullt så isende kaldt.

Årets første ferdigstilte strikketøy ble denne lange jakken. Den er strikket i lett, luftig og mykt mohairgarn og den er strikket på tvers. Skikkelig snedig opplegg – start med et erme og avslutt med det andre. Jakken er et særdeles godt alternativ til pledd i sofakroken, særlig i disse dager med sprengkulde. Mansjettene er hele 16 cm lange, også kjempedeilig. Jakken kan godt brukes utenpå en kjole også, anvendelig til både hjemmekos og gå-bort.

Sjeldne, men endelig i hus! Vi kjøpte bare åtte stoler til spisestuen da vi flyttet inn. Jeg ble derfor nokså lang i maska da jeg fant ut at de var gått ut av produksjon når jeg omsider bestemte meg for å anskaffe noen flere. Denne gangen fikk jeg eksepsjonelt god service ved henvendelse til møbelbutikken. En tjenestevillig dame kontaktet fabrikken i Tyskland for meg, og greide å trylle frem fire stoler. Nå er disse i hus, og vi kan plassere 12 personer langs dette bordet. Jippi! Til daglig står ti fremme, de er ganske tunge å drasse ut av gjesterommet, disse stolene …

Jeg skulle ønske jeg kunne få til bilder som viser akkurat det jeg ser noen ganger. Kveldsturene rundt haugen er ganske vakre, til tross for mangfoldige minusgrader og barfrost. Et håndholdt nattbilde ble kanskje ikke så aller verst likevel. Med litt godvilje kan man skimte Orions belte på stjernehimmelen der oppe til høyre.

Vi hadde en skikkelig kald periode før jul, men nyåret har stort sett vært vått og mildt hittil. Nå kom kulda tilbake igjen og fyr i peisen er bortimot det beste jeg vet når gradestokken kryper langt ned på det blå feltet. Det er fantastisk å ha nok ved, i alle fall. Arbeid med ved er morsomt, og sikkert litt nyttig trening også. Nå gjelder det bare å sørge for at veden kommer inn fra garasjen og inn i peisen for trivelig fyring.

Det er nesten litt pinlig å si det, men den nye peisen står fortsatt i garasjen. Å bygge peis (det vil si: rive den gamle!) er ikke gjort i en håndvending. Med alle høstens og vinterens gjøremål var vi rett og slett nødt å nedprioritere. Nå spøker det antagelig for ferdigmontering i løpet av vinteren, men pyttsann – peis skal det bli og ingen får lov å klage på bålfølelse i stua mens vi venter 🙂
Ja, nå er hverdagen kommet. Striskjorta og havrelefsa, liksom. Vi klinte til og debuterte på hjemmelaget sushi-scenen i dag vi. Det ble ikke så aller verst, gitt. Fire mette mennesker og en hund som fikk mange godbiter. Jeg tror vi kan legge til sushi på lista over godsaker vi kan finne på å spise en lørdagskveld.

Godt nyttår! Antagelig ikke så lurt å annonsere løfter, men samtidig er det et ekstra dytt for å jobbe med gjennomføringen. Jejeh, here comes:
Det virker som værgudene har innført sin egen juletradisjon for oss Midt-Norge-beboere – minst én storm i løpet av jula. Årets storm ble varslet til i dag. Foreløpig ser det ikke så ille ut, selv om det snør og blåser. Men skal vi tro aviser og værmeldere, så har vi litt i vente:




Selv om vi (les: jeg!) ikke har stresset til jul, så kjennes det godt når julefreden senker seg i heimen. Altså; når juletreet er pynta, siste tur på butikken (kanskje?) er unnagjort, ribba står nykrydret i kjøleskapet, veden er på plass foran peisen, ungene er hjemme, hunden er mett og vi tar et glass vin eller en konjakk med god samvittighet – omtrent da synker vi sammen og vet at det blir jul i år også.

Vi måtte benytte dagens søndagsåpne butikker, selv om det egentlig ikke var noen krise. Men et par siste liten-julekort, knapper til den kjolen jeg holder på å strikke, ekstra dopapir og tyggebein til hunden var viktig nok til at vi trosset vær, vind og bilkø. Men så ble det juletrepynting.

Lukas var bare sånn passe fornøyd med treet – det har nemlig så diger stamme at han ikke greier å drikke vann fra juletrefoten. Vi får satse på at han finner en metode når gavene er borte, sånn at vi slipper unna tissing på juletreet i år også!
