Lukas liker å ligge på teppet under sofabordet. I dag samlet han de viktigste troféene sine før han slo seg til ro for en pause mellom turene ut i snøen. Lurt å passe på tingene sine, skjønner du vel!

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I går kveld kom det første snøfallet her i Trondheim. Den som jublet aller mest var Lukas. Ikke helt uventet …
Lukas er skikkelig sinna på løvblåseren. Men å slåss mot løv er ganske morsomt. En slags konge over løv, liksom…
Nå har jeg bestemt meg for at det skal bli ny peis i heimen. Vi har så hinsides mye ved, og den må jo utnyttes. Og når familien griner på nesa fordi det lukter bål i stua, ja da er det klart jeg må finne en løsning. Jeg har endt opp med en peisinnsats fra Peisselskabet som heter Vision Line. Innsatsen har lysåpning på to sider og omrammingen kan vi utforme selv. Peismannen i Oslo mente jeg klarer meg med en snekker og ikke trenger noen murer. Det gjør jo ting litt enklere – tror jeg. Det er noen steg som må passeres på veien;
men deretter tror jeg vi kan ta fatt på fyring for alvor. Forhåpentligvis før den svarteste vinteren er over oss!

For et fantastisk fint høstvær det er nå. Vi kan jo ikke la være å utnytte det – søndag, fri og greier. Tobias, Lukas, Olav og jeg tok en tur i marka og opp til Estenstadhytta. Vi var på ingen måte alene i skogen i dag, det var tjukt av folk, hunder, barnevogner og sykler. For et fantastisk privilegium å ha dette rett utenfor stuedøra!


Nå venter husmannskostmiddag – skikkelig hjemmelaga kjøttsuppe! God søndag 🙂
Det ble ingen røde tomater i år heller. Men i det minste ble det tomater. Massevis av tomater. Og jeg har sett på film at de kan stekes. Jeg har brukt dem både i salater og andre matretter, og gode er de. Så får vi satse på varmere sommer neste år, mer sol i drivhuset og minst like mange tomater som forhåpentligvis blir røde!

Det høres ut som en variant av “Sex og singelliv” og det er vel det, på en måte. Lukas vet i alle fall å utnytte alle goder som måtte komme hans vei, enten det er godteri eller spennende opplevelser. I noen perioder er han så til de grader heldig – farmor er hjemme, eller bestemor og bestefar er her for en stund. Da slipper nemlig en stakkars hund å sløve alene i buret sitt hele dagen. Det blir gjerne både én og to turer og flust med hemmelige småsnacks. Og snart – veldig snart – skal vi ha vår årlige alene-uke på hytta. Høst og hundeliv er herlige greier!



Etter at vi tok ned noen trær i sommer har det omsider blitt mulighet for ved-kose-arbeid også her hjemme. Foreløpig har vi lånt med oss både kappsag og vedkløyver fra Vikan. Skulle behovet vise seg å bli stort, så kan vi alltids investere i et sett utstyr for å bruke her også. Det blir ikke så lange økter på ettermiddagene etter jobb, men helg og flott høstvær har gjort ganske bra vei i vellinga så langt.



Jada, jeg vet at Lukas er hannhund. Men at han har løpetid er hevet over enhver tvil. Man kan sammenligne det med mannfolk som blir syke; du vet – når en kar får det vi damer kaller forkjølelse, ja da har de omtrent en nær døden-opplevelse. Sånn kan Lukas sin løpetid beskrives – han blir et vandrende monster så stappfull av hormoner at det smerter et hundemammahjerte å se på. Han klynker, uler, krafser, peser og vandrer. Ikke et sekund i ro, stakkars liten. Vi har kanskje vært heldige, tross alt. Vi har opplevd dette bare et par ganger på snart tre år, så noen døgnet/året rundt-greie er det heldigvis ikke. Denne gangen sto moroa på i to dager, den siste natta ble det rett og slett kasjotten for hunden så mor fikk nattero.

Så roet det hele seg ned igjen, da. Lukas ble seg selv igjen, den koselige lille kameraten som vi kjenner best. La oss håpe det blir lenge til neste gang!

Høstens første storm dukket opp i natt. Om ikke annet, så var det fryktelig bråkete med den ulende vinden i timevis når man skal forsøke å sove. Og det var ikke rart det bråke. Se bare her hva vindens herjinger har etterlatt seg….!

