… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Årets solsnu er kommet, nå går det faktisk mot lysere tider igjen. Denne vinteren har jeg ikke følt så mørk og lang, hittil i alle fall. Jeg bare gleder meg over dagene med mine rundt meg og gleder meg til de neste. Dessuten er det mørkt nok til masse levende lys om kveldene enda noen uker 🙂
Når resten av verden freser omkring i stress og kav for å slite seg ut til jul, da tar vi imot bursdagsgjester hos oss. Margrete har bursdag på samme dag hvert år, og da må det kaker og feiring til. I dag fikk vi litt flere gjester enn tidligere år og kakene fra fjern og nær gikk ned på høykant. Det var kjempekjekt med så mye besøk, nesten hele Mathias sin familie dukket opp! Sammen med bestemor, bestefar, farmor og oss tror jeg vi endte med 29 kakepisere til slutt..
Og så kan vi fortsette med å la være å stresse – hvorfor i alle dager skulle jeg finne på å tømme alle skap og hyller for å vaske nå før jul? Jeg tror på trivsel og kos med helt ordinært renholdt hus, faktisk. Og så litt ekstra god mat og fritid sammen hverandre!
Velkommen inn til oss, sier trappnissen med lykta. Koselig liten fyr, ikke sant?
I dag passerte jeg et av de største merkepunktene på langtidsprosjektet mitt. Etter 130 dager har jeg gått ned 77,7 gram daglig i gjenomsnitt – regn ut sjæl hvis du lurer på totalen 🙂 Jeg har funnet min måte å gjøre det på og er helt trygg på at jeg skal kunne storkose meg med alt det gode jula byr på uten at det skal ødelegge noe. Jeg har vært mett hver eneste dag, så det er ikke det minste synd på meg – tvert i mot! Det skorter nok fortsatt en del på trening, jeg innehar ikke akkurat en massiv muskelmengde. Det er kanskje ikke annet å vente etter to år uten aktiv trening. Jeg prøver igjen å øke lengde og intensitet på turene med Lukas, tenker jeg.
Enda en ting på plass er julens blomster – jeg bare må ha asalea og svibler, den ene vakker og den andre velduftende. Siden jeg har ferie denne uka har jeg tid til å sakte men sikkert plukke på plass litt stemning i heimen.
Lukas klarer ikke å motstå fristelser, han klarer ikke en gang å late som han kan motstå dem. I år er han akkurat like tullete etter pepperkaker og krumkaker som før. Og hva skal en stakkar gjøre når de setter en skål med pepperkaker oppå peisen …?
Vi har tjuvstartet på julepepperkakebaksten! Alt for tidlig, selvsagt. Men farmor og gutta greide ikke å dy seg. De er snart oppspist, da. Så det blir sikkert en omgang til 🙂
Den mørkeste årstiden er her for fullt – mørkt når man drar til jobb og mørkt når man kommer hjem. Da er det ikke så rart at vi setter ekstra pris på de turene vi rekker i dagslys i løpet av helgen. Lukas og jeg vandret de faste rundene også denne helgen. Det er litt nostalgisk-morsomt å gå langs gangstiene på Stokkhaugen. Tenk at dette en gang i tiden var hovedveien vår. Og skoleveien min for førti år siden. Tiden flyr når man har det gøy, gitt!
Ett bestillingsverk er fullført, dette ble egendesign og et samarbeidsprosjekt – farmor strikket ermene – på Sondre sin supermyke alpakka-genser. Hvis ikke han tar den i bruk, så gjør jeg det 🙂
Og nå skal jeg kanskje skrible om noe annet enn strikking en stund. Det er jo nok av ting inni hodet mitt til det 🙂
Vinteren kom i tidligste laget i år. Synes vi. Det synes ikke Lukas, han synes det var akurat på tide og viser nok en gang at han virkelig ELSKER snø!
Det er liksom det det går i for tiden – strikking og shopping. Nok et strikkeprosjekt er fullført. Denne genseren/tunikaen syns jeg ble ganske fin. Lukas er ganske fin han også, der han poserer i godstolen, ikke sant?
For å ha noe å bruke sammen med denne genseren lette jeg litt i internettets mange butikker, og falt for en nikkers (av alle ting). Og så kom jo vinteren for fullt, dermed måtte jeg også finne yttertøy – flaks for meg at den anorakken jeg hadde lyst på var satt ned til under halv pris!
Nå blir det mannekengoppvisning i heimen – eller kanskje jeg må strikke strømpene til genseren først…?