Som vi roter

Noen ganger virker det som vi roter med alt på én gang. Denne helgen skulle vi hjelpe svigermor med flytting, og derfra har det i grunnen bare ballet på seg. Jeg bestilte nye innerdører for en stund siden, og de kom i hus akkurat nå. Og ettersom svigermor skal flytte inn hos oss for en stund, så synes jeg det passer med en liten puss på rommet hun skal ha også. Når det likevel skal tømmes, liksom. I løpet av den korte åpningstiden på butikkene på pinseaften rakk vi jammen en tur innom Ikea, dermed fulgte et par flatpakker med hjem og Sondre fikk ny leksepult. I tillegg til montering fører også sånt med seg avvikling av gamle saker. Og ivrige gutter som skifter på senger og støvsuger rommet. Været har vært strålende sommerlig, da passer det i grunnen ekstra godt å utnytte god klestørk. Ja – og så passet det å potte om forvokste inneplanter mens det er tørt ute. Når så alt skal skje samtidig blir det en smule rot…

Olav monterer en av de nye dørene

Men det blir bra til slutt! Jeg har begynt å male panelet på kammerset, og skapdørene der inne har fått en omgang med den krydderbrune fargen vi også har på stua. Innimellom slagene har vi rukket både plenklipp, grilling, kjøring av flyttelass og et par netter søvn. Men rotete er det!

Gleder meg til å få inn alle de nye dørene, selv om vitrinedøra til stua kom med klart glass enda jeg bestilte frostet. Vi blir bare nødt å holde det ryddig etterpå. Pyttsann…!

Late Lukas

Nå har det vært skikkelig varmt noen dager, uten at vi glemmer den kalde våren av den grunn. Jeg har prøvd å få med meg hunden på tur, men han vil helst ligge i skyggen og pese han. Helt til det blir kveld (og vi kanskje har lyst å sette oss ned litt) – da skal han på tur. I varmen midt på dagen leter Lukas helst etter skygge. Han fant en veldig fin hvitveiseng i en nordvendt skråning, så da fikk han lov å ligge der litt.

Ganske fin voffse i blomsterhavet, sant?

Slow grow

Tenk at noe så enkelt kan være så tregt. Jeg plantet noen paprikafrø i fjor sommer. De få plantene som kom  noen centimeter i været i løpet av sommeren overlevde ikke da det ble mørkere og kaldere, bortsett fra én. Den tok jeg med inn og satte i kjøkkenvinduet. Nå har den blomstret og bærer frukt – eh, paprika – etter elleve måneder. Kanskje det er dette de kaller kortvokst mat i den der reklamen på TV?

Kortvokst mat – egendyrket!

Peis på ønskelista

Selv om jeg er aldri så glad i den gamle åpne peisen på stua, så innser jeg at den brenner nokså uøkonomisk. Og at den ryker inn litt mer enn familien setter pris på. Så jeg har erkjent at dens dager er talte og at det blir utskifting. Og der starter forhandlingene på svært sprikende grunnlag. Noen her hjemme setter pris på en lukket vedovn, mens jeg har et sterkt ønske om at peisen skal være et møbel, et midtpunkt og ekte. Det skal vises at vi fyrer med ved. Og ved har vi jo i massevis. Derfor vil jeg ha en skikkelig peis. Og jeg har forelsket meg i Brunner sine produkter. De er så fine!

Ett eksempel på tunnelpeis fra Brunner

Tenk om jeg kan få en slik tunnelpeis som har lysåpning både mot stue og spisestue, det hadde vært lekkert!

Hagetrøbbel

Det er gromkoselig med hage, og vår er faktisk ganske så lettstelt. Veldig lite som skal lukes og pusles med – egentlig bare gressklipping. Men det er en del trær rundt omkring, og noen av dem er kjempesvære og kjempegamle. De er riktig flotte, men nå begynner det nok å nærme seg tid for å felle noen. Ikke bare skygger de for vår og naboenes sol, de slipper også fra seg både kvist, rakler og uendelig mye løv. Men å felle så store trær inni en hage i et boligfelt er ikke akkurat like rett frem som trær i skogen rundt hytta. Nå må vi rett og slett ha hjelp…

To digre, dobbeltstamme-bjørker bak drivhuset

Disse bjørkene har jeg minst lyst å ta bort, men det er disse naboene plages mest av. Hengebjørka (nærmest) er skikkelig praktfull, men et monster å felle. Gode råd tas imot med takk!

Selje med monsterstamme

Ikke så lett å se av bildet, men selja til høyre på bildet har en stamme som ingen jeg kjenner kan ta rundt! Den er skikkelig diger, sånn som treet Pippi Langstrømpe hadde brus inni, husker du?

En høy poppel med et skikkelig inngrodd rotsystem

Og så er det poppelen da, den skal vi nok greie å få has på selv – med litt strev. Men hvis noen kommer for å forbarme seg over resten, så kan de få ta denne samtidig…