Category: hjemme

Goooooo’ helg!

Endelig fredag og endelig helg. Endelig to dager fri og endelig tid til å være hjemme med Lukas.

I går kom Margrete endelig hjem på perm igjen, og det er ikke helt fritt for at hun også har falt en smule for den lille i familien.

Lukas vet veldig godt hvor maten kommer fra og er ganske nysgjerrig på alt som foregår på kjøkkenet. Nå skal vi kose oss alle sammen med god mat, god drikke og god tid. En liten turné med lørdagshandel er vel eneste planlagte utskeielse. I tillegg har vi fått masse våt og tung nysnø, så jeg tipper det blir en del basing i snøen og kanskje en snømann?

Reklamasjon?

For en stund siden kjøpte vi både ny sofa og nytt teppe på stua. Teppet er av ull, fra IKEA, og det er et veldig godt teppe. Problemet er bare at det loer noe innmari. Sofaen oppfører seg av en eller annen grunn som en magnet på denne loen. Det er muligens ekstra mye statisk elektrisitet fordi det er vinter, tørt og kaldt? I alle fall håper jeg sofaen blir litt mer som annet inventar etter hvert, i alle fall i forhold til å dra til seg alt av støv.

Men alle dottene må selvsagt støvsuges bort. Og det har vi gjort – jevnt og trutt.  Helt til vi skulle skifte pose i støvsugeren. Eller; vi trodde det var det vi skulle. Den hadde jammen ikke plassert støv i posen i det hele tatt, men utenfor og overalt ellers. Og det er ikke første gang! Så nå skal vi klage på støvsugeren og forhåpentligvis få en som virker. Vi trenger den mer enn noen gang!

Eller kanskje vi skal spørre IKEA om de vil ha tilbake ulla og lage flere tepper…?

Belønninger

Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.

Den dagen alle lå på gulvet

I dag kom endelig dagen. Vi skulle omsider hente Lukas hjem til oss! De siste timene og minuttene før vi skulle kjøre den korte veien til Ranheim var virkelig lange. Vi var kjempeutålmodige, men det gikk da på et vis.

En av valpene reiste allerede i går, det var lillesøster i flokken som har flyttet til Namsos. Vi håper selvfølgelig at vi skal treffes når vi kommer oss avgårde til hytta om ikke alt for lenge.

Besøket hos Tanja ble ganske kort denne gangen. Jeg skjønner veldig godt at det er litt trist når valpene reiser, og at det var like greit å få unna formalitetene og avreisen så enkelt som mulig. Vi skal selvfølgelig besøke hverandre igjen! Og en stor takk til Revehiet for en nydelig hund og en start i livet for Lukas som ingen andre kunne gjort bedre!

Kjøreturen hjem gikk veldig fint. Det var bare så vidt lyd fra buret, og jeg tror både vi og Lukas synes det gikk smertefritt. Vel hjemme var nok ikke halen like munter med det samme, men det tok jammen ikke mange minuttene før Lukas skjønte at vi var de samme som han har rukket å bli litt kjent med. Jeg tror også det hjalp at skjerfet han har slåss med på de siste visittene var med. Det ble i alle fall raskt annektert og plassert i kroken hans. Og halen reiste seg, derfra og til nå har det vært munter logring.

Alle har hatt sin tørn på gulvet. Det er i grunnen der Lukas er, og det er der vi får mest kontakt med ham. Det er mye å bli kjent med og mange krinkelkroker å utforske. Enn så lenge er stua og kjøkkenet blitt kjente områder, og allerede etter et par timer slo Lukas seg til ro inne i buret sitt med teppet, skjerfet og de innkjøpte lekene. I tillegg har han plukket med seg et par andre gjenstander som helt klart blir hans – en liten bamse etter Fredrik og en sprellemann som Olav laget på skolen for 40 år siden.

Jeg syns de første timene har gått veldig fint, og det er herlig å omsider ha fått den lille sjarmøren hjem. Nå gleder vi oss til en god helg med både dagslys og god tid til å kose, leke og bli bedre kjent.

Søndagssyssel

Det er siste dagen i januar. Endelig er den aller lengste og tyngste vintermåneden historie. Været er aldeles praktfullt, og det var nesten påkrevet med en tur ut. Guttene er litt lettere å få i aktivitet enn oss gamliser, men vi kom oss da ut en tur – om ikke så langt. En kort utprøving av diverse ski og teknikker på lekeplassen var akkurat passe i 15 minus.

Joda, jeg vet at vi ville holdt varmen bedre om vi hadde spent på oss skiene selv. Men nå venter en bedre middag i stedet, det trengs jo litt tid til for å lage den også.

Velkommen februar!

Vi er glade musikanter

Gutta hadde hørt om å spille på kam, men antagelig aldri sett noen utøve kunsten. Et lite innfall var alt som skulle til, Tobias hentet en kam og fikk instruksjoner om å legge matpapir rundt kammen. Det ble da litt lyd, uten at man kan påstå at det er særlig vakkert å høre på. Sondre fikk også fart på seg og ville prøve. Kammer er vel ikke det vi har mest av i huset. Man tager hva man haver – det nærmeste var en hårbørste. Vi fikk oss en god latter 🙂

Nesten på skinner

Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!

Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.

Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.

Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).

Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?

Den fryktelige dørstokkmila

I helgen hadde vi ryddesjau. Vi tømte kott, skuffer og skap og kastet til slutt en container full av skrot. Det var godt å få det gjort, det føles nesten lettere å puste her hjemme nå. Det var mye jobb, og jeg var tilsvarende sliten på søndag da helgen nærmet seg slutten.

Men så hadde vi jo volleyballkamp, og da må man bare ut. Det var til og med Kampen™ – prestisjeoppgjøret mot treningskameratene våre på EDB-laget. Det gikk strålende bra for vår del, vi vant 3-0 med settsifrene 25-23, 25-16 og 25-18. Jeg følte selv at jeg gjorde feil etter feil, og kan nok ene og alene skylde på meg selv og litt for lite trening. Selv om jeg ikke har noen nyttårsforsetter, så har jeg et mål om litt hyppigere treninger denne våren.

Men så er det denne dørstokkmila da. Den er fryktelig lang noen ganger. Spesielt på mandagskvelder, når jeg omsider finner igjen sofaen etter en lang arbeidsdag, middag, unger med lekser og alskens. I dag kjennes det nesten ikke ut som det har vært helg heller, så det er litt i meste laget tungt. Allikevel vet jeg at det vil være helt annerledes om noen få timer. Etter trening er jeg alltid kjempefornøyd, som regel passe høy på adrenalin og endorfiner. Og så er det jo veldig gøy å leke med ball. Nei, jeg kan ikke bli sittende her i dag heller – ut på trening!

På’n igjen

peis-litenNytt år og nye muligheter. En lang og deilig ferie er over og mandag er det striskjorta og havrelefsa igjen. Her hjemme er det mye å ta tak i, mye som har vært forsømt men som jeg nå innbiller meg at det skal bli tid til å pusle med. Litt oppussing, litt nyinnkjøp, litt kaoskontroll – antagelig er leie av søppelcontainer et smart første skritt på akkurat den veien.

Vi kom hjem i dag, det var helt nede i -20° på bilturen, selv om det bare var -12° ute da vi kom hit. Da var det deilig å ha boden full av egenprodusert ved og kunne tenne i peisen med én gang, gitt. Utpakkingen gikk ganske radig, og etter et bedre måltid kunne vi synke ned i sofaen for en stund. Margrete er hjemme enda en dag før hun reiser tilbake til Bardufoss.

Jeg er veldig spent på hva som skjer på jobb den nærmeste tiden. Vi omorganiseres (igjen) og utgangspunktet ser i alle fall bedre ut enn jeg våget å tro på. Jeg er veldig klar for å brette opp ermene og gjøre det jeg kan best, eller til og med noe helt annet hvis det dukker opp motivasjon for det. Jeg vet hva jeg har mest lyst å holde på med, selvsagt. Men nå gjenstår det å se hva som er den store planen og hvor mye rom det er for ønsker når kravene skal oppfylles.

Uansett føles det godt å se fremover nå. Det ser virkelig ut som det er et helt blankt og nytt år som venter, selv om jeg vet at hverdagene kommer underlig brått på. Men bare det å endelig se lys i tunnellen uten å tro at det er det møtende toget, det er ganske okei. Det har vært mørkt lenge.

Rull’n ut

Juhu, plenen er ferdig. På bare to timer rullet vi ut de 40 m2 med nytt, friskt, grønt gress. Vel verdt investeringen vil jeg si. Vi måtte kjøre og hente lasset, men gartneren brukte traktor til å heise hele greia opp i hengeren og det trengtes ingen bæring før vi kunne plukke opp en og en rull hjemme. Jeg anbefaler virkelig denne instant-muligheten – det vil si hvis du ikke spesielt liker å se gresset gro…

Gammelplena har fått et jordlag på toppen

Sånn så det ut før vi begynte; litt (eller egentlig ganske mye) av den sta kløveren har presset seg gjennom det nye jordlaget. Men gressrullmatten vill effektivt kvele det som er under (i alle fall er det teorien).

Og se hvor fint det er nå, med vannsprederen på plass for å rotbløyte den tørre bunnen og hjelpe røttene til å finne veien ned. I kveld er det St.Hansaften. I stedet for å tenne det tradisjonelle bålet lot vi vannsprederen stå på i tre timer etter rullejobben.

Ferdig rulla ut – fint, hva?

I morgen er det meldt skikkelig sommervarme. Jeg fant noen veldig fine blomster i dag som av alle ting vokser på parkeringsplassen vår. Planen er å redde dem og plante dem i et egnet blomsterbed. Jeg gleder meg til å gjøre litt hagearbeid de neste dagene!