Tur i skogen en sensommerdag. Lukas er nyfrisert og ganske så frisk og rask, men ikke så glad i å sitte stille for fotografering …
Men du verden så fin – kjekt å se fjeset ditt igjen, lille venn ♥
Category: hund
Rapport fra knepasienten
Lukas har vært på kontroll og røntgen med kneet sitt i dag. Det var en stor lettelse å få vite at alt er på plass etter operasjonen i juni og at han nå kan begynne å gjøre de vanlige tingene – gå lengre turer for eksempel. Det trengs litt skikkelig opptrening av musklene, det skal vi få til!
Ganske trøtt etter narkose, men helt fit for fight igjen 👍
Nysoffan!
Endelig kom ny sofa i hus. Det har sjelden vært så artig å rydde og vaske til helga som nå, legge på plass nytt teppe og stable på plass den nye kosekroken vår. Førstemann til å godkjenne den var selvfølgelig Lukas.
Det er stor forskjell på bilder i lampelys og dagslys når man ikke gjør særlig justeringer. Men bare for å ha sagt det; sofaen er GRÅ, ikke beige 😂
Sommerferie 2017
I år har vi gjort noe så sjeldent som å ta fire uker ferie i ett strekk. Vi har også klart kunsten å holde oss innenfor Trøndelag hele ferien. De første ti dagene hadde vi ei regnskur. I ett sett. Men de siste tre ukene fikk vi jammen sommervær i rikt monn! Så mye at vi tidvis har holdt oss i skyggen – tullinger som vi er.
Men vi har gjort mye koselig altså. Som bytur med kaffe på Nordre, for eksempel – det er trivelig det!
Og vi har vært på mange turer i skogen, både med og uten matpakke. Med Lukas, selvfølgelig.
På hytta fikk jeg omsider viljen min og vi kjøpte ei bålpanne. Kjempegreier! 👍 Gleder meg til å bruke den igjen.
Her er et lite glimt av ferieværet de første dagene …
Men heldigvis var det flest slike dager, med bading og deilig varme.
Lukas på trening, han begynner å bli ganske bra i beinet sitt!
Og på trappa (i skyggen) er det blitt så trivelig etter at huset ble hvitt, koselig med blomster og fint å sitte der med strikketøy og vinglass.
Flerdagers Vikanfestival
Noen kan da og noen kan nå … Sånn er det hvert år med Vikanfestivalen. Denne gangen hadde vi knallflott vær, så festival i flere dager var helt okei.
Festival #1 fikk innvie ny spisegruppe på verandaen på Solfang. Her ble det også servert krabbe 🦀 – nydelig!
På festival #2 stod innvielse av bålpanne for tur. Suksess, og veldig trivelig!
Tåfis – hvem er synderen?
Den ene etter den andre ble beskyldt for å vandre rundt i sure sokker og sendt ut av stua for å vaske føttene sine. Både pappa, Olav og til og med Lukas fikk grundig marsjordre, gulvteppet og sofaen ble planlagt byttet ut på første åpne møbelbutikk. Og så tok jeg en sniff på blomstene på bordet. Å herlighet – hvem visste at prestekrager lukter skikkelig sure tær??
Lukas på rehab
Nå starter opptrening av Lukas sitt opererte kne. Vi har fått treningsprogram, diverse utstyr og har hamstret masse godbiter for å få ham på fire bein igjen. Hos dyrlegen ble det litt ekstra spa-behandling med massasje og fancy laserbehandling. Derfor de utrolig kledelige brillene 😎
Lukas må opereres
Stakkars vesle go’gutten vår har røket korsbånd i kneet sitt og skal opereres neste uke. Ikke nok med det, han må også opereres i det andre beinet i løpet av et par måneder, så det er ikke fritt for at noen av oss gruer litt … Skaden (eller sykdommen eller hva man skal kalle det) har han trolig hatt siden han var liten. Så har haltingen kommet og gått med ujevne mellomrom i sju år.
Skikkelig uflaks å bli født inn i en familie med så masse kne-greier egentlig. Jeg krysser hvertfall alt jeg har for at det skal gå fint med ham fremover. Han kan jo ikke akkurat gå med krykker heller 😳
Alene hjemme
Lukas og jeg holder hverandre med selskap når alle gutta har forlatt oss – det vil si; Olav er borte på jobb og tvillingene raser rundt på diverse vennebesøk, trening og sånt som ungdommer driver med. Og hva fyller vi helst tiden med? Tur i skogen såklart, hvertfall når hunden en sjelden gang får bestemme. Og det får han jo – noen ganger …
Den første sommersmaken
Det er jo ikke så uvanlig å få en forsmak på sommer i mai. Med hvitveis så langt øyet kan se og deilige grønne skudd over alt. Men jammen har det vært variabelt i år, med snøfall 9. mai som det siste.
Da var det deilig å se blå himmel både på nasjonaldagen og helga etterpå. Tur til Estenstadhytta ble det også for Lukas og meg, sammen med tante. Et glass vann var velfortjent belønning på toppen.
Og så solbrent kan man altså bli når man bare er ute og ikke tenker seg om …
Litt flaks for meg så var det sånn dagen etter:
Vi får sikkert alle varianter dette året også. Sånn som vi pleier.