Mamma har vært hjemom en tur og benyttet anledningen til blant annet å plukke med seg jordbærplanter.
Lukas var mest i det skeptiske hjørnet da han oppdaget hvor vått og ufyselig været var; han holdt seg med andre ord helst oppe på verandaen.
Det var liksom ikke måte på regn og vind – i august!? Full storm og plaskvått er ikke akkurat normalen, selv om vi kanskje må forberede oss på slikt i år også. Det var i alle fall ikke så fint å stelle i hagen i dag, så både grønnsaker og druer skal få modnes en liten stund til.
Category: hund
Et lite nøste
… ikke garn denne gangen, men en bitteliten hund. Hils på Mie:
Hun hospiterer hjemme hos Mari og er en aldeles bedårende liten frøken, veier omtrent en melkekartong og sjarmerte til og med Lukas på sin lynvisitt hos oss.
Augustsøndag i marka
Når mor fyller lommene med godbiter, da er det en veldig lojal hund som blir med på tur!
Søndagsutflukten gikk til Estenstadhytta, været var aldeles perfekt med lettskyet, tørt og 18-19 grader. Deilig å gå tur når det er sånn.
Vi sørget for servering til både hund og folk, skillingsbollene på hytta er fortsatt den aller beste belønningen etter min mening. Og Lukas sin, tror jeg.
Sånn omtrent fire kilometer heimatt. En veldig passe søndagstur. Og onsdagstur, hvis jeg får med meg noen 🙂
Sopp, sol og Stuggudal
En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
Været ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
Farmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
Lukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
Lukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
Allikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
Forvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
Selv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄
Som i fjor …
… så også i år; samme sted, samme hund, samme kjole og samme vær 🙂 Selv om det ikke er fullt så varmt i år som i fjor på samme dag.
Årets 17. august-tur-bilde kan hvertfall skilte med knallblå himmel! Og jeg stiller med kort hår 🙂
Deilig med en smak av sommer igjen selv om ferien er over. Neste år kan jeg prøve å huske den fancy selfiestanga når vi skal fotografere oss. Og jeg begynner å bli fornøyd med kneet, det funker bra ?
Sylysten er tilbake
Til bursdagen min fikk jeg en overlockmaskin. Snille Olav har forstått at dette var noe jeg bare måtte ha, og nå er det bare å sy ivei! Vel – nesten, hvertfall. Jeg innser at jeg har masse å lære og kastet meg derfor ut i en ny anorakk som første prosjekt. Liksom litt kjent, tenkte jeg.
Dongeristoffet hadde jeg liggende med en slags plan, og denne gangen laget jeg fôr i hetta av et festlig jerseystoff som også var tiltenkt noe helt annet.
Jeg klarte selvsagt å gå i noen opplagte feller, men jeg er alt i alt ganske fornøyd. Størrelsen er en anelse mindre enn forrige, og jeg har fått mansjetter på ermene. Det gjenstår å se om det blir lommer på denne også. Den er prøvegått på tur nå i ettermiddag – anorakken besto, men modellen inni kunne skjerpa seg litt ser jeg ?
Men det var en fin tur, koselig med både kjærest & hund på tur en kveld når solen til og med titter frem!
Festivalbesøk
Endelig kom Fredrik og Ida Sofie til Vikan igjen, for å være med på årets festival. Vi kan nå posere i helt likedane skjærgårdsgensere 🙂
Vi var ikke så innmari heldige med været før helgen, men et overveldende lager med våtdrakter gjorde at hele ungdomsavdelingen fikk bade likevel. Ida arvet en barnevåtdrakt fra gammeltante og storkoste seg i sjøen.
Lukas badet også, selv om det ser ut som han er litt pinglete akkurat her …
Litt tegning og kompiskos på Utsikten ble det også tid til
Og Lukas, ja han har sin egen oppfatning av kos … Bestefar har saget ved, og da er det selvsagt herlig å rulle seg i sagflis 😂
Tørt på benken …
… men du verden som det regner. Det er på fjerde dagen med evighetsregn nå. Helt utrolig at vi rakk en tørr tur på søndag og såvidt så sola i går, for nå virker det endeløst vått her! Lukas har gått til værstreik, men vi var helt nødt å gå ut et nødvendig ærend likevel. Da var det greit å hoppe opp på en tørr benk under tak ved farfar-butikken.
Dunafjellet
I et aldeles forrykende regnvær satte vi oss i bilen og kjørte til Ølhammeren og tok ferje over til Seierstad på Jøa. Vi hadde en plan om både oppholdsvær og en topptur til fjellet med det vakre navnet:
Turen startet gjennom tett skog, og regnet fra bilturen hadde stoppet opp.
Det ble ganske raskt bratt å gå, med både steiner og røtter som var glatte og våte, men vi kjempet oss frem. Etter den steile starten var det godt å komme opp på flatere fjellterreng.
Det var ikke fritt for klatremanøvrering her heller, men heldigvis overkommelig for oss alle.
Hvor er toppen? Ikke den varden, ikke den, men DEN 🙂
Litt vind på toppen, men fortsatt tørt vær. Og her er vi ved varden på Dunafjellet!
Et usedvanlig vakkert skilt ligger der, det har falt av stolpen sin, får håpe noen tar hånd om det en dag.
Lukas var vel både den som gikk lengst og lettest, selvfølgelig må han også fotograferes på toppen.
Her er vi tilbake på kanten før den bratte nedstigningen igjen. Fantastisk utsikt, til tross for gråværet.
Og så var vi nede ved bilen igjen – bestemor kommer ruslende ut av skogen og vi rakk en rast på benken.
Her vises det igrunnen at start (og slutt) på turen var relativt bratt. Og som kartet viser; ikke verdens høyeste fjell. Men det er (kanskje) det eneste som har dette navnet, og nå har vi vært der 👍
Og regnet? Det kom da vi satte oss i bilen for å rekke ferja tilbake. Vi rakk ferja og vi var (relativt) tørre. En superduper tur; takk for følget!
En regnværsdag
I går var det en rettelig sommerdag med mangeogtjue grader, vindstille og uteliv hele dagen. Og jeg fikk meg endelig selfiestang, utrolig barnslig og artig 😂
Lukas og jeg måtte gå en badetur til Kårstubukta for å teste teknikken. Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt natta før, så både gadgets og sommerkveld måtte vike for senga etterhvert.
Men etter tretten timer på øyet er morratrynet på plass og nye gjøremål på agendaen. I dag har vi regn på Vikan. Skikkelig evighetsregn. Men vi har da finni på noe å gjøre likevel.
Vi har for eksempel røyka makrell. Det ble ganske bra resultat denne gangen, selv om fisken muligens er i salteste laget. Godt som frokostpålegg i morgen tenker jeg. Vi er kanskje på fiskekjøret – kveldens middag ble hjemmelaget sushi og morgendagens blir stekt laks – namnam! 👍