Tror neppe vi kan titulere Lukas som jakthund. På kveldsturen i går traff vi disse tre, uten at neseborene så mye som vibrerte …
Deilig å gå tur nå som det snart er barmark over alt, selv om vi altså måtte gå en liten omvei på akkurat denne turen.
Category: hund
Tre sikre vårtegn
En utrolig deilig vårdag med litt tidlig avslutning av arbeidsdagen i går, både jeg og Lukas var skikkelig fornøyd med å kunne ta en laaaang tur rundt haugen og i marka – til og med i småsko. Vårens aller første tur-selfie måtte vi selvfølgelig sørge for, og som alltid smiler vi begge pent til fotografen.
Dette var også vårens første tur i småsko, deilig å få gå uten tunge vinterstøvler. Det var riktignok ganske gjørmete rundt snøsmeltingen, men verdt en ekstra sko-vask!
Og hestehoven har allerede begynt å bre seg utover grøftekanter – vi så også hvitveis (!) men Lukas hadde ikke tid til å stoppe for bilder av den. På neste markatur skal vi nok finne den igjen. 🌱
Stunt-hyttetur
Jeg fikk en nydelig påskehilsen fra Ida da jeg kom til Vikan. Hun har sannelig blitt flink til å skrive, og ikke minst til å tegne hjerter!
Jeg pakka hunden og strikketøyet og tok en alenetur, ettersom gutta hadde andre planer. Heldigvis var det folksomt på Vikan, med mer enn nok av gjøremål, besøk og selskap. Som alltid var det litt høytid å få tilbringe tid med Ida.
Vi var på tur med Lukas og fikk basa litt i snøen. Jeg fikk faktisk også øye på blåveisen på den faste plassen, selv om den vegret seg litt med å blomstre i snøkavet.
Ida Sofie har også blitt flink til å strikke, kunsten måtte selvsagt vises frem.
Og som alltid var det usigelig deilig å komme til hytta, og litt trist å dra igjen.
Jeg håper å se litt grønt neste gang, i år SKAL jeg ha tid til å stelle i hagen der altså. 🌸
Spa-helg på hytta
Vinterferien er endelig her! Etter en drøy dose diskusjoner og kompromisser har vi kommet oss på hytta for noen dager rekreasjon – og jobbing. Det var ikke fritt for at snømåking ble en av syslene, altså ei skikkelig spa-helg 😂
Gutta spadde og skuffet snø i massevis – mye var etter takras og skikkelig hardt og tungt.
Olav startet med å lage åpning til storskuffa ved trappa, lurt å ha et sted å kjøre snøen unna.
Sondre brukte spa-seansen til treningsøkt; dette kvalifiserer vel til et bra markløft?
Jeg håper på enda større fremgang i bevegeligheten utover uka, sånn at jeg kan ta med Lukas på mange turer i sjøkanten og langs veiene. Foreløpig har vi herja litt rundt hytta, det ble både sliten hund og sliten meg av det. Og været var helt fantastisk fint i dag, krysser fingre for flere slike dager.
Rottefanger Lukas
Vi kjøpte ei fin rotte på IKEA til Lukas for lenge siden. Her om dagen la han fullstendig sin elsk på den etter at den har vært helt uinteressant og ligget urørt i en krok. Og da gikk det som det antagelig måtte gå – rotta er avlivet …
Hull i hodet og amputert arm, vi må på IKEA igjen 😂
Lek og arbeid i snøen
I dag har jeg vært med på tur! Det er uhorvelig mye snø nå, og litt utfordrende å holde balansen, men med Olav som hundefører klarte jeg meg brukbart på runden, vil jeg si. Lukas og jeg tok oss tid til en liten stopp med basing i snøen, det har jeg savnet, merker jeg.
En kjapp shoppingtur på gubbdagis resulterte i en liten snøfreser som vi kan bruke på verandaen – den voksne snøfreseren går ikke gjennom verandadøra, så dette ble en fin løsning for å slippe den tunge skuffingen.
Synd at det trolig kommer regn snart, ikke minst fordi det da blir glatte og isete veier.
For the record
… så er det greit å si noe om vinteren og snømengden også i år. Det er jo en kjensgjerning at manns minne ikke er spesielt langvarig. Så herved dokumenteres det mye snø i januar:
Jeg skulle så gjerne vært på hytta, lekt ute med Lukas, vært fotafør og måkt snø. Kanskje det blir en tur snart…?
Stakkars gammel-opel’n … Den har heldigvis fått lov å komme inn i garasjen en tur nå.
Frem med hoinnduken
Jippiiiii, endelig snø – er vel det Lukas tenker, hvertfall. Her hjemme har vi vært nødt å finne frem hoinnduken igjen og hunden har ritualet klart for seg når han kommer hjem fra tur 🙂
Mere snø, takk. Hilsen Lukas.
Kaldstart
Det har vært mye kaldt nå i januar, faktisk så kaldt at jeg har vært nødt å gå bort fra prinsippet åpent soveromsvindu, og det sier ikke lite!
Heldigvis har kompis Lukas varmet meg i tillegg til den varme dyna. Jeg tror nemlig han også synes det kan bli i kjøligste laget noen ganger, så han finner veien opp i fotenden på senga når det står på som verst.
Nå skal det visstnok bli slutt på barfrosten, det meldes snø til helga! Det blir litt triveligere da, tross alt.
Treg start …
Det kan nesten se ut som jeg helt har glemt bloggen i 2016, men neida! Jeg er her jeg sjø, har bare hatt en ekstremt treg start på året. Siden romjula har jeg vært forkjøla, og jeg har syntes skikkelig synd på meg selv – kan faktisk ikke huske å ha vært SÅ langvarig nedsnørra noen gang. Og så er det dette kneet da; det funker ikke helt som det skal ennå, og etter en ganske mislykket tur med Lukas i romjula der jeg ramla så lang (kort) jeg er, så har jeg igrunnen ikke vært noe særlig på tur heller. Men i dag klinka vi til, i stive minusgrader. Det ble ikke så lang tur, men en liten tripp i Kubakkan var fin trim for oss begge. Og årets første selfie ble tatt med skjelvende og iskalde fingre – vi får skylde på det …
