… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det må vel kalles litt av et værskifte – tjue grader ned på ett døgn. Det er vel mer normalt nå, kanskje. Men vi er ikke like snare til å venne oss til det kalde og våte som motsatt. Og så jeg som ikke har peis ennå – typisk fyringsvær dette!
Hele uken har jeg drømt om denne sommerlørdagen. Jeg ønsket meg en lørdag der jeg kunne sove lenge, men ikke så lenge at jeg gikk glipp av godværet. Jeg håpet på en dag da jeg kunne gjøre bare det jeg hadde lyst til; rusle barbeint i gresset og pusle med blomster og grønt i drivhus og hage, leke med hunden og gå late turer i Kubakkan, hekle enda noen ruter til bestemorruteteppet, lese noen linjer i den boka som egentlig er veldig spennende men som det sjelden er tid til å lese i, fylle en mugge med deilig hjemmelaget fruktsmoothie blandet med juice og isbiter. Og tenk – jeg fikk en sånn lørdag. Selv om vi utpå ettermiddagen måtte innse at værmelderne fikk rett igjen og temperaturen sank omtrent ti grader, så fikk jeg kjenne og nyte den deilige sommerfølelsen på en fridag. Tusen takk.
Å gå barlegget på tur om sommeren er kjempedeilig. Når Lukas og jeg går på trange stier er det alltid fantastisk koselig når han stryker seg forbi meg på denne måten. Merkelig bilde egentlig – han er vel ikke fullt så diger, vel?
Jeg burde nok husket hva disse blomstene heter, men det har jeg klart å glemme etter barneskolens lærdom. Jeg husker bare ryllik og geitrams, og det er det ikke 🙂 Men fine er de, sammen med smørblomstene og en del annet er det allerede frodig blomstereng i Kubakkan.
Det er faktisk bare 1. juni i dag, men det kjennes som vi har hatt en lang sommer allerede. Er det ikke utrolig deilig å tenke på at dette bare er begynnelsen? God lørdag alle sammen!
Det har vært regn her også da, selv om vi gjerne husker best at sola skinner hele tiden. Jeg er den lykkelige eier av en ny og fin regnjakke, en herlig hund slash turkompis og setter stor pris på friskheten som regnet gir når det har vært varmt og tørt og støvete en stund.
I Oklahoma har det vært tornadoherjing igjen. Ingen andre byer i USA har hatt flere tornadoer på visitt enn Oklahoma City. Denne gangen ble småbyen Moore, en av Oklahomas forsteder, lagt i ruiner i løpet av bare 40 minutter av en dødelig tornado med nest høyeste styrkekategori. Store ødeleggelser, erklærte katastrofeområder og mange menneskeliv tapt. Det er ganske nifst å se hvordan vinden herjer så nådeløst. Vi kan vel saktens ha vind her hjemme også, men slike skypumper har vi dog ikke. Disse to hundene har tydeligvis klart seg. Vi får håpe eierne finner dem igjen raskt.
Her hjemme kom vårflommen for fullt etter pinse, med kraftig nedbør over store deler av sørnorge. Landet er praktisk talt delt i to, med både stengte veier og jernbane.
Kvam i Gudbrandsdalen (800 innbyggere) har blitt ekstremt hardt rammet, som de også var for to år siden. Man skulle tro det gikk an å forberede seg bedre på flom og store vannmengder enn vind. Men det viser seg vel at naturens krefter overgår vår evne og fantasi for å hanskes med sånt.
En fattig trøst må være at det ikke har gått liv i årets flom, men skader og ødeleggelser på eiendommer, veier, hus og gods antas å komme opp i flere hundre millioner. Sånt tar det tid å rydde opp i.
Dette må ha vært tidenes beste pinse – én ekstra fridag med 17. mai på fredag og sol fra skyfri himmel i flere dager! Vi snudde nesa mot hytta så snart arbeidsdagen var unnagjort på torsdag og havnet midt i sommeren. Utrolig deilig. Vi har grillet, badet, kjørt båt, vært på fjelltur, vennebesøk og byturer. Det manglet i det hele tatt ingenting for å ha det som plommen i egget. Vi vendte hjemover tidlig i morges for å se til de stakkars plantene i drivhuset som har vært hjemme alene. Værmeldingen sier at varmen straks er over for denne gang, men nå har vi fått smaken på sommer og gleder oss bare enda mer til fortsettelsen. En bildeoppsummering får fortelle resten.
På kvelden 17. mai kom Margrete og Mathias også på Solfang, det er en herlig følelse å ha alle ungene samlet 🙂 Og med skikkelig sommer var det ingen mangel på gjøremål for de unge.
Vel hjemme kunne jeg konstatere at det meste lever i drivhuset. Heggen er i full blomstring. Prestegårdsrosene har skudd og har overlevd trefellingen. Vinrankene har også masse skudd. Det er i det hele tatt skrekkelig mye grønt ute. Herlig!
Nå har det gått rasende fort noen dager, fra de første spede blomstene viste seg i veikantene og til vi spaserer rundt i singlet & shorts! Det er så utrolig deilig med varmt vær og lite klær. Det er bare seks uker til første sommerferieuke, og jeg tipper de ukene bare flyr avgårde også. Pinseværet skal etter sigende bli aldeles strålende, vi tror på det og storgleder oss! Lukas og jeg har gjenoppdaget de flotte turstiene som går utenfor lysløypa. Det er så nydelig i skogen nå, med både hvitveis, blåveis og bjørkesprett. Underlig nok fant vi også noen snøflekker. Men de er nok borte til neste gang vi går tur.
Er du forresten en av oss som har trodd at blåveis er fredet? Her har jeg trampa rundt på planeten i snart femti år og alltid visst at det er sånn. Og så stemmer det ikke i det hele tatt! Blåveisen har aldri vært fredet – tenk det. Jaja, jeg synes nå de er finest i natulige omgivelser åkkesom – selv om en liten tue på hytta kunne vært fint å ha.
Det var utrolig deilig å få en solskinnsdag hjemme i hagen. Vi har fått unna masse arbeid – løvraking, trefelling, kvistbæring og garasjerydding. All veden fra fjorårets felling av trær er nå tørket (ute) og stablet inne i garasjen. Da er det bare å bryte seg på årets hogst, og det er ikke rent lite! Fortsatt er bare greinene av den ene bjørka klar for saging og kløyving, så denne dungen blir nok mer enn doblet:
Det jeg har kost meg aller mest med denne helgen har vært innflytting i drivhuset. Nå er bord, hyller, krukker, potter, bøtter og utstyr på plass, og jeg er kjempeoptimist med tanke på avling – i år igjen. Jeg har stiklet og sådd, plantet om og plantet nytt, vannet og pyntet med flotte, fargerike sinkbøtter, avlagte gulvmatter og saker som jeg tror kan være til nytte og hygge i huset. Lukas har funnet seg godt til rette med teppe og vannskål. Den automatiske lufteluken i taket virker som den skal. Radioen likeså. Dette blir nok plassen det er lettest å finne meg de fleste sommerkveldene 🙂
Jeg elsker sterke farger, spesielt på denne årstiden før naturen selv er i gang for alvor. Jeg tror det blir investering i flere av disse bøttene etter hvert. Og så håper jeg veldig på snarlig blomstring på noe av det jeg har sådd – blant annet blomstertobakk, lobelia, lavendel, stokkroser og stevia. I tillegg til tomater og squash har jeg også sådd en hel masse basilikum, persille, pipeløk og reddiker. Noe skal dufte godt, noe skal se fint ut og noe skal spises. Jeg håper at det er en hel masse å vise frem om noen uker!
Nå er vi i gang med flytting av drivhuset. I dag har vi hatt en deilig travel hagedag, med nesten hele folket i arbeid. Håpet er både at drivhuset skal få litt mer sol og at vi kan ta ned de store bjørkene når flyttingen er unnagjort.
Jeg må beskjemmet innrømme at det ikke var spesielt ryddig inni drivhuset etter fjorårssesongen, men det ble fort en forandring på det i løpet av dagen i dag!
Pappa demonterte alle glassplatene i et særdeles effektivt tempo og snart var bare reisverket tilbake på gamletomta.
Alle glassrutene har fått en skikkelig grønnsåpevask med skrubbing av både fugleskitt, mose og bjørkerusk. Deretter ble de spylt med rent vann og det var en fryd å se forskjell – artig når arbeidet vises så godt.
Sondre, Olav og mamma har plukket kvist og raket gammelt løv fra hele plena. Ja, og så Lukas da – han hjalp selvsagt til en hel masse 🙂 Etter at vi både fikk kjørt bort hageavfall og ryddet unna blomsterpotter og rusk & rask er hagen nå klar for vår. Kunne bare varmen melde seg, så blir det vel schwung på sakene, tenker jeg.
Lukas er (som de fleste hunder) ikke spesielt flink til å pusse tenner. Derfor tenkte vi at det var lurt å la ham få en tannpirker regelmessig, en sånn tyggegreie som skal hjelpe til med å fjerne tannstein og holde tennene noenlunde rene. Du har sikkert sett den latterlige reklamen på tv:
Lukas er en klok liten hund, og lever livet sitt etter prinsippene Lurt og Ikke så lurt, alt ettersom hva det er som utløser belønning. Og etter noen uker viste det seg at Lukas synes disse tannpirkerne er ekstremt gode, ja så gode at de er verdt å gjøre kunster for. Han har også forlengst lokalisert gjemmestedet og knekt koden først-spise-opp-middagen-deretter-tannpirker. Derfor er han alltid å finne oppå krakken ved kjøkkenskapet sånn omtrent klokka halv sju hver eneste kveld. Å sitte oppå krakken og vagle har han funnet ut er Lurt.
Lukas klarte å finne en flekk uten snø mens det var varm og god ettermiddagssol på verandaen.
Vi fikk årets debut i solveggen alle sammen i går, så nå krysser vi fingre for at våren endelig har festet grepet.
