… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det er ikke alltid Lukas vil på tur. De siste dagene har han nok syntes at det er litt for varmt. Men han er en skikkelig pingle i regnvær – da vil han helst sitte under et tak og bare se på verden utenfor. Og hvis ungene spiller krokket på plena for eksempel, da vil han mye heller løpe etter kulene. Men så blir han dratt med på tur likevel…
Husdyrene i Kubakkan er tilbake. Geiteflokken skal få beite og gjøre seg feite mens krattskog og ugress forsvinner, det blir så fint atte. I mellomtiden må vi gå turene våre utenom bakkan, men det går vel bra i år også.
Nå har det vært skikkelig varmt noen dager, uten at vi glemmer den kalde våren av den grunn. Jeg har prøvd å få med meg hunden på tur, men han vil helst ligge i skyggen og pese han. Helt til det blir kveld (og vi kanskje har lyst å sette oss ned litt) – da skal han på tur. I varmen midt på dagen leter Lukas helst etter skygge. Han fant en veldig fin hvitveiseng i en nordvendt skråning, så da fikk han lov å ligge der litt.
Ubeskrivelig herlig – sommervær og -temperatur (nesten) i hele dag! Lukas og jeg har vært på tur, og det går veldig godt an i sånt vær ja. Vi takker ja til en lang sommer!
Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.
Noen høydepunkter fra en alene-hyttetur med mamma, noen ting kan vi bare gjøre her – så får vi gjøre andre ting når vi er hjemme. Takk for ti deilige dager, vi har storkosa oss!
Neida, ikke mellom soverom og kjøkken. En helt vanlig løpestreng for hunden. Ute.
Stakkars Lukas ble lettere forvirret da han oppdaget at noe fulgte etter ham da han strekte ut båndet. Han venner seg sikkert til det etter hvert, og lærer sikkert hvor de nye grensene for frihet går. Han er litt for interessert i dyrelyder og -lukt i skogen, så han må nok finne seg i noen restriksjoner fortsatt.
Vi har visst en stund at Lukas burde få fjernet tannstein. Derfor bestilte jeg time for tannstell hos dyrlegen i Namsos mens jeg likevel er her uten så mye program. Nå er tennene rene og hunden litt slapp – behandlingen foregår i narkose. Men Lukas var særdeles fornøyd med enkel servering av ren karbonadedeig til middag.
Været har slått om fra noenlunde ok til skikkelig drittvær, så det blir litt mer inneliv enn planlagt. Det passer forsåvidt greit når vi skal bruke tid til å komme oss i form begge to.
På dyrlegekontoret henger det en herlig synstestplakat i hundehøyde, teksten under sier: Måtte du ha snuten helt borti for å få med deg nederste linje? Da kan det være på sin plass å be han du har med deg på tur å ta deg med til dyrehospitalet for en liten sjekk. Bra plakat, synes jeg!
Under hyttebyggingen har vi felt nesten alle trærne på tomta. Noen ble felt for å få tilgang med gravemaskin, noen på grunn av utsikt og de fleste for at hytta skulle få plass. Nå spirer og gror det litt over alt igjen, heldigvis. Ved hundehuset har jeg i et par år puslet rundt en bitteliten bjørkeplante. I fjor klipte jeg den litt i håp om at den skulle bli mer robust, og nå ser jeg til min glede at det spretter nye skudd på den igjen. Ikke akkurat store busken ennå, men kanskje det blir et nytt og flott tuntre i løpet av noen år?
Lukas og jeg ble skysset til hytta med mamma og pappa på torsdag. Vi skal være her i ti hele dager, vi toan. Her skal jeg bruke tiden til å gjøre minst mulig og håpe at det hjelper på hurtig toppform etter at jeg fjernet halebeinet på mandag.
Begrepet stående buffet har fått en litt ny mening – jeg kan ikke sitte i det hele tatt, så måltider inntas enklest stående. Jeg laget en stor pizza som jeg delte i enmannsporsjoner, og hadde et riktig trivelig festmåltid for meg selv mens jeg kikket ut på sjøen.
Turer med hunden går sakte, men jeg klarer i alle fall greit å gå. Lukas får god tid til å snuse og jeg kan plukke de hvitveisene som vokser i plukkehøyde – der jeg slipper å bøye meg ned for å få tak i dem.
Sånn gikk vår aller første hytterekonvalesensdag av stabelen – fortsatt ni igjen. Kan hende rapporteringen kommer i samme tempo som livet her på Vikan – litt sånn sakte 🙂