Tom i hodet

Jeg er aldeles tom i hodet. Eller – det er ikke helt sant. Jeg er visst mer tom i fingrene. Jeg mangler rett og slett skrivekløe. Det har ikke skjedd meg ofte. Jeg skulle skrevet om plantene som vokser i drivhuskassene eller om våren som er skikkelig i gang ute. Noen ord om operasjonen min som er over og hva jeg skal fylle rekonvalesensdagene med. Jeg skulle fortalt om hunden som er lykkelig når det er folk hjemme hele dagen og jeg skulle beskrevet lengselen til hytta der jeg håper å tilbringe litt tid. Men så er det liksom helt tomt. Jeg får skrive om alt dette senere når det begynner å krible i fingrene igjen.

Stille, men ikke helt tomt kanskje....

Nydelig vårsøndag

I dag var det for første gang skikkelig vårfølelse og helg samtidig, ikke dårlig! Det smakte ekstra godt etter at vi våknet til nysnø i går. Vi har gjort unna masse vår-greier, selv om vi ikke har rukket alt på én dag. En deilig avslutning på helga med lang-lang tur med Lukas nå i kveldssola. Han fikk løpt fra seg både med og uten pinne, nå synes sikkert han også det er greit å slappe av litt (selv om det skal være fotball på TV resten av kvelden).

Lukas returnerer pinnen til pappa – full fart!

Luktesesong

Når det minker med snø får man ty til andre favorittsysler – jeg ble litt lattermild da jeg igjen fikk se Lukas lukte på blomster. Akkurat som i fjor sommer var han svært omhyggelig i arbeidet, det skal luktes fra øverst til nederst. Midt i en stor samling med leirfivel tar det litt tid når man skal være så grundig 🙂 Joda, hunden liker vår og sommer også han.

Primstaven er snudd

I dag var det første sommerdag. Primstaven er snudd fra snørosesiden til sommerblomstsiden og dagen inneholdt omtrent alt man kan forvente av løftet om sommer. Det har vært strålende sol fra morgen til kveld. Med det klare været fikk vi nattefrost, men hva gjorde vel det når det var så gnistrende flott utover dagen! Vi har stekt vafler på verandaen og innviet utemøblene for sesongen. Vi har felt den skeive furua som sto alene igjen nedenfor hytta, brent kvist og stablet ved. Hele to fulle tilhengere med ved blir med hjem. Lukas har løpt og lekt, det samme har guttene og Ida. Fredrik skrapet vekk den siste påskesnøen etter takraset på verandaen og jeg har konstatert at rosene har friske skudd. Veldig lovende for høysesong på hytta og en knallfin start på sommerhalvparten av primstaven 🙂

Den triveligste siden av primstaven
Lukas på verandaen – se solskinnet i sjøen!
Ida Sofie tar et tak med trillebåra
Dette må vel være den siste snøen...?

God ferie, Lukas

Nedturen med å reise bort er å etterlate hunden her hjemme. Tro om noen husker å gi ham vann fra glass innimellom? Han får det som plommen i egget sammen bestemor og bestefar, det er jeg ikke i tvil om. Men jeg lurer nå litt på om han kommer til å savne meg. Om han legger merke til at jeg er lenger borte enn en dag på jobb, liksom. Jeg kommer i alle fall til å savne ham, godt å ha med seg bilder å kikke på!

Vann er best fra glass...

Nå drar vi om bare noen timer. God ferie lille venn, vi sees om en uke!

Hva hunder og menn har felles

Det sies ofte at hunder og eiere ligner hverandre. Bildet her er IKKE av min hund og IKKE min hunds eier. Det er bare et eksempel på en sånn lookalike-konkurranse som gjerne holdes i ny og ne. Men hunder har visst en del til felles med menn, skal vi tro den gjengse oppfatning…

  • en irrasjonell frykt for støvsugere
  • kommer løpende når du lager mat
  • går rett i skrittet på deg når de vil bli kjent
  • legger fra seg tingene sine over alt
  • ser både dumme og søte ut på èn gang
  • forteller deg ikke hva som plager dem
  • sovner på sofaen hver kveld
  • knurrer når de ikke er fornøyde
  • følger sine instinkter
  • fiser uten skam
  • liker voldsomme leker
  • stikker av hvis de ser noe som er mer spennende enn deg
  • ser ikke at du har klipt håret eller pyntet deg
  • når du vil være i fred, vil de leke
  • er mistenksomme mot postmannen

For ordens skyld må jeg ile til og si at dette selvsagt ikke gjelder min mann. Eller min hund. Ingen av dem er sånn som beskrevet her. Håh-nei!