Category: hund

Flaks

Det er grisekaldt ute. Det har vært grisekaldt lenge. Kaldere enn på 222 år, sies det. Og nå sier ekspertisen at det skal fortsette å være grisekaldt i overskuelig værmelde-fremtid. Huttetu!

Da er det flaks at varmepumpa vår gjør det den skal. At temperaturen inne er jevn og god og kan økes ved behov. Og så er det flaks at vi har ved i massevis. Det er jo deilig å toppe innekosen med flammer i ovnen når det er som mørkest og kaldest. Jammen flaks at vi flere somre på rad har felt trær, kappet og kløyvet og stablet ved.

Og det er skikkelig flaks at akkurat vi fikk Lukas. At det er hos oss han ligger på sofaen og stirrer inn i peisen.

Lukas liker også varmen fra peisen

Nå er november slutt. Vi går inn i årets siste måned med det som hører til av stress og mas. Jeg ser frem til juleferien på hytta og tid til avkobling sammen familie og venner. Det er mye som skal på plass før den tid. Kunne det bare dukke opp noen ekstratimer…

http://www.adressa.no/vaeret/article1557596.ece

Søndagsturen

Ikke en gang 16 minusgrader kunne sette en stopper for søndagsturen vår. Lukas, Sondre og jeg fant frem varme vinterklær og tok en tur til Stavsjøen. Det er litt trist å se solnedgangen allerede i to-tida, men det var veldig fint både i skogen og på sjøen. Da isen ga fra seg et par kraftige drønn fant vi ut at det var best å komme seg på land igjen. Pyser, alle tre…

Lukas og Sondre på isen
Godt kledd for en iskald skogstur

Lukas har funnet ut at det er veldig kjekt å sitte foran når vi kjører bil. Han burde absolutt ikke få lov til det i det hele tatt, men det ble et lite unntak på vei hjem fra turen i dag…

Co-piloten er på plass – skal vi kjøre?

Moteprinsen

Jeg kjøpte vinterjakke til Lukas i dag. Det er så kaldt at til og med han ser ut til å foretrekke korte tisseturer uten noe sprell og moro. Vi ble litt inspirert av bror Alfred sin nye vinterjakke også. Nå håper jeg bare at han ikke blir hentet av Tanja, det var nemlig en av de tingene hun sa da vi hentet lillegutt; at hun ikke ville ha noe av at vi stæsjet hunden med jålete klær. Det er ikke så spjåkete dette, vel? Jakken er fôret og dekker godt kroppen hans i kulden. Og så har den selvsagt refleks – vi går aldri tur i mørket uten!

Jeg er ganske tøff selv om jeg har rød jakke, vel?!

Vannet er stivt

Tobias og Lukas måtte prøve isen på Stavsjøen da vi var på tur. Jeg er alltid skeptisk til is på tjern og vann, men med den kulden vi har og har hatt en stund så er det vel trygt nok. Det var mange skøyteløpere og familier med unger på kjelker og akebrett utpå også, så da er det vel bare jeg som får skumle bilder i hodet… Jeg tror Lukas syntes det var litt rart, i alle fall var det fryktelig glatt.

Lukas sjekker isen sammen med Tobias

Vi gikk også denne gangen forbi bergmonsteret, men nå plukket guttene med seg istappene, og jeg tror ikke Lukas syntes det var noe skummelt monster lenger.

Bergmonsteret er snart helt tannløst

Hundetreff

Søndag fikk vi med oss hundetreffet på Midtsandtangen som jevnlig inviteres til gjennom både Facebookgruppen Med hund i Malvik og andre kanaler. Et oppslag i lokalavisen gjorde sitt til at oppmøtet ble uvanlig stort – hele 17 firbeinte med sine mennesker var å se i fri utfoldelse på det flotte friluftsområdet nede ved sjøen.

En snartur på stranden
Og tilbake i snøen

Lukas er veldig frempå og masete (spesielt hos damehundene), og jeg ser at han nok bør få mer trening i å oppføre seg i sosialt samvær med andre hunder. Men morsomt var det, og vi tar helt sikkert den turen flere ganger. Til kvelds var i alle fall hunden nesten like sliten som meg (etter en tilleggsrunde både rundt tjønna og ned gjennom skogen).

En av ny-kompisene
Tre cairn-gutter på én gang – artig!

Gode venner på tur

Enda en tur til boka. Og enda en tur Sondre ble med oss på. Det var fint å gå til enden av Stavsjøen, med oppkjørt tursti og godt tråkka der det ikke var oppkjørt. Det mest spennende for Lukas var antagelig bergnabben med istapper på – det var et skikkelig skummelt bergmonster som han skulle ta! Men det varte ikke så lenge, hopp og sprett i snøen var mye morsommere. Så da gjorde han for det meste det.

Lukas og Sondre på vei til turboka ved Stavsjøen

Dette er løypa vår – markøren står på Abrahallen

Nå står lørdagsshopping for tur. Jeg venter spent på muligheten til å starte på oppussing av badet – tro om det skjer noe i dag? Vi ønsker alle god helg!

Lukas ♥ snø!

Jeg tror Lukas husker snøen som falt i fjor. I alle fall virker det som han er (genetisk sett) vinterhund, ettersom han er født i desember (og en meget kald sådan) og første halvdel av livet opplevde bare snø og kulde. Han elsker snøen som har kommet nå. Han hopper og spretter som en gærning,  borer snuten langt inn i snøfonner, graver som en gal og løper som en tulling. Så snart vi har kommet inn fra tur går han mot vinduet og vil ut igjen. OG: han har begynt å prate! Han gauler når han vil ut. Til meg, da – ikke de andre i familien, liksom. Han vet at mamma virker. Nå skal vi snart ut igjen, på enda en vasse i djupsnø-tur med hodelykt og gjennom skogen, favoritten over alle.

Det finnes ikke noe morsommere enn å base i snøen!

Den dagen det var desidert finest i skogen hadde vi ikke kamera, bare mobil...

Gretes værfakta:

I 2010 har det vært snøfritt i juni, juli, august og september. Det betyr at 2/3 av årets måneder har kommet med snø i større eller mindre mengder (forutsatt at det kommer eller ligger snø i desember, og det vil jeg på en måte anta). Og det igjen betyr at vi ikke lenger kan snakke om sommerhalvåret, men bare sommertredelen av året. Og vinterhalvåret har blitt til vinter-to-tredelene. Hvis noen ønsker å bestride disse fakta, kan jeg stille med fotografisk bevis for snøfallene, med og uten hund.