… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg har tidligere skrevet om hvor rund Lukas er om morgenen. Om kvelden, derimot – da er han lang. Særlig hvis han har fått en litt ekstra lang tur og er sånn passe sliten. Og hvis han i tillegg finner seg til rette på toppen av sofaryggen, da blir det hvilestund.
Dagens fakta:
Med godvær i dag passet det godt å male hundehuset til Lukas. Ble det ikke fint vel? Olav la takpapp og snekret vindskier før jeg tok frem malingsbøtta. Nå gjenstår bare plasseringen og innredning, så kan hunden kose seg på egen hytte han også.
Jippi, den ene hjørnetanna (melketanna) til Lukas ramlet ut i dag og det betyr at han slipper narkose og tanntrekking. Det betyr sannsynligvis også at den andre tanna kommer ut helt av seg selv i løpet av kort tid, sånn at vi ikke trenger å bekymre oss for masse rare tenner når vi skal på valpeutstilling neste helg.
Om bare to dager drar vi på hytta igjen, kanskje Lukas får bli med på båttur igjen?
…når vi syr anorakk. Jeg har ikke akkurat jobbet meg ihjel med dette prosjektet, men jeg får ånden over meg innimellom. Denne gangen syr jeg to på én gang, jeg tror begge skal bli gaver. Så får jeg heller investere i stoff og tilbehør en gang til for meg selv.
Den eldste anorakken sprettet jeg opp i sine enkeltdeler og brukte som mal for å klippe til de nye. Den forrige jeg sydde ble litt større en originalen, så denne gangen har jeg vært litt mer knipen i målene. Det er godt med romslige plagg, men det får da være måte på også.
Å sette sammen delene igjen er litt av et puslespill – hva skal syes først og sist, hva skal innenfor og utenpå og hvordan i all verden skal dette og hint løses? Men det går da fremover på et vis. Jeg er ikke noen kløpper med syteknikker og symaskin, men med god tid, litt tålmodighet og forholdsvis riktig verktøy går alt bra. Nå får jeg litt hjelp innimellom, både med pedalen på symaskinen og med montering.
I helga fikk jeg sikk-sakket alle delene, sydd ferdig to hetter, to ermer, montert i ermene i én anorakk og frustet litt over symaskinen som har sett bedre tider. Jeg mangler fortsatt de knappene jeg helst vil ha, i tillegg til at jeg gjerne vil finne andre glidelåser og maljer. Det blir en ny detektivrunde på potensielle butikker den kommende uka.
Vi gikk en tur på stien i dag. Stien langs Stavsjøen. Det var tørt og tilløp til sol, så turen ble kjempefin. Fiskekroken havnet i nærmeste furu på første kast, så fiskingen utgikk. Men vann, kaffe og saft til henholdsvis Lukas, meg, Olav og Sondre var godt nok. Lukas fikk trene masse på å finne oss igjen når vi gjemte oss etter tur. Han ble også temmelig frustrert hver gang noen gikk – det var tydelig at han ville ha telling og kontroll på flokken sin.
Hunden er helt utslitt etter de to timene i skogen – han har sovet siden. Spørs om han skal våkne til kvelds og holde skikkelig leven?
I dag har det vært én regnskur. Hele dagen. Uten opphold. Dermed ble det også mest innedag, med unntak av en handletur og en bestemor- og farvisitt. Etter middag (lammekoteletter med fløtepoteter, sukkererter, squash og sjalottløk) var det fristende å synke sammen i sofaen. Men jeg visste at om jeg gjorde det kom jeg til å sovne. Og det er jo litt dumt på en lørdagskveld.
Jeg tok i stedet med meg Lukas ut. Vi startet i skogkanten i enden av gata og gikk helt nye veier. I mer enn en time gikk vi i nærområdet – mest i skogen, men også på veier vi ikke har gått før. Det regnet og regnet. Men det var en veldig trivelig tur, dessuten med veldig godt fottøy. Jeg liker å gå tur i regn jeg, og nå har jeg en kompis som blir med meg når som helst!
I dag kjøpte vi sjampo til Lukas. Det hadde jeg nesten ikke trodd ville skje. Jeg har tidligere bare brukt vann når han har blitt dusjet. Men med avleiringer fra diverse festlige møkkadunger i pelsen følte jeg behov for litt mer vaske-vask. Med på kjøpet fulgte også balsam, så det var litt av en luksusbehandling som ventet i dusjen etter turen. Nå sprader Lukas rundt og lukter akasie-honning – no less!
Familien har benket seg for Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, og her er det vel bare å smile og kose seg gjennom den kvelden. Lykke til og måtte den beste vinne 🙂
Sondre kom med dette bildet i dag. Han knipset det på hytta i vår. Lukas finner gjerne en solstripe på gulvet. Der ligger han og varmer seg, gløtter ut og sukker litt; blir det snart sommer, eller?
Jeg tror vi alle lengter etter varmen – og ikke minst til hytta! Jeg synes også Sondre har tatt et knakende godt bilde!
Jeg er ikke så ofte hjemme alene. Men nå er Olav på jobbreise, og jeg er hjemme alene til i morgen. Hjemme alene er kanskje å ta i, jeg må legge til med to gutter og en hund. Egentlig betyr det ikke så mye annet enn én mindre å dele jobbene med – matpakker, gymbager, lekser, middag, klesvask og turer med Lukas. Nå blir det selvsagt også én mindre å dele all kosen med. Og det vet Lukas å utnytte. Gjett hvor han har slått seg til ro for kvelden?
Neida, pappan… han skal ikke sove der 🙂 Men han andre luringen som skimtes i bakgrunnen tror jeg det blir vanskeligere å flytte på.
Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.
I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.
Det er ikke alltid så mye som skal til 🙂 Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.
Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!
På vei hjem fra hytta i dag plantet jeg gutta i Oasen, og meg selv og Lukas hos Trine. Det var jo på tide at hunden fikk treffe Soffi igjen, og selvsagt på tide med litt kaffeslarv for oss tobeinte. Hundene fant ganske fort tonen – det vil si; Lukas er fortsatt litt spirrevipp og irriterer nok Soffi mer enn hun viser. Men hun er så tålmodig og guidet i vei med en ivrig tilskuer.
Lukas var i paradis der han hilste på hester, sauer og høns. Vel – sauene oppdaget han litt etter at han hadde vært på jordet og rullet i saueskitt… Det var tryggest å la ham studere dem litt på avstand en stund. Heldigvis var det tydeligvis mer enn nok å bare løpe rundt, han terget ikke på seg noen av dyrene.
Det var en trivelig ettermiddag for både Lukas og meg. Det var nokså markant sauelukt av ham, og en dusj ventet så snart vi kom hjem. Nå lukter det våt sau i stedet …