… ble jeg da hammocken min endelig var montert sammen på verandaen på hytta! Nå venter vi bare på oppholdsværet sånn at jeg kan legge på plass puter og sette meg ned i den med strikketøy eller ei bok. Juhu!
Sååå glad …
Category: hytta
Det var da som bare …!
Her har man fri sikt (og lukt) til godsakene. Og bestefar har lagt en stige sånn noenlunde strategisk til. Men man rekker altså ikke helt opp til den fryktelig fristende tørrfisken …
Hvor skal dere …?
Lukas blir lett bekymret når han ikke har full kontroll på menneskene sine. Som når gutta boys forsvinner ut på sjøen med hver sin båt:
Long time, no see
… og long grass! Endelig kom vi oss på hytta igjen. Det har vært en travel vår og forsommer, kjipt å gå glipp av så mye vårblomstring og vekst egentlig. Men nå er det i alle fall nok å ta tak i. Gresset er klipt og noen nye blomster har kommet i jorda. Det er uendelig med ugress å luke, men jeg er i alle fall i gang.
Rappen har kommet hjem fra vinterbeite, men det bir vel enda en stund før vi får den på sjøen.
Hyttekosen nytes i fulle drag, selv om værgudene har bestemt at vi bare får én varm/fin dag denne helga. Det ha’kke noe å si, for vi kan nyte innendørs også, nemlig.
Tidenes pinse
Dette må ha vært tidenes beste pinse – én ekstra fridag med 17. mai på fredag og sol fra skyfri himmel i flere dager! Vi snudde nesa mot hytta så snart arbeidsdagen var unnagjort på torsdag og havnet midt i sommeren. Utrolig deilig. Vi har grillet, badet, kjørt båt, vært på fjelltur, vennebesøk og byturer. Det manglet i det hele tatt ingenting for å ha det som plommen i egget. Vi vendte hjemover tidlig i morges for å se til de stakkars plantene i drivhuset som har vært hjemme alene. Værmeldingen sier at varmen straks er over for denne gang, men nå har vi fått smaken på sommer og gleder oss bare enda mer til fortsettelsen. En bildeoppsummering får fortelle resten.
På kvelden 17. mai kom Margrete og Mathias også på Solfang, det er en herlig følelse å ha alle ungene samlet 🙂 Og med skikkelig sommer var det ingen mangel på gjøremål for de unge.
Vel hjemme kunne jeg konstatere at det meste lever i drivhuset. Heggen er i full blomstring. Prestegårdsrosene har skudd og har overlevd trefellingen. Vinrankene har også masse skudd. Det er i det hele tatt skrekkelig mye grønt ute. Herlig!
Hyttelørdag i april
April er lik seg i år også, selvfølgelig. Det finnes vel neppe maken til upålitelig måned sånn værmessig. Men at vi skulle våkne til snø hadde jeg likevel ikke ventet …
Jeg gikk en tur på stien for å kikke etter blåveisen, og sannelig hadde den dristet seg opp av vinterleiet. Jeg tror den også trivdes bedre forrige lørdag da vi virkelig fikk en smak av sommervarme.
Vi klarte å slutte å henge med hodene etter hvert, for vi hadde nemlig planlagt sushi som lørdagskos. Vi hadde med oss farmor på hytta, og inviterte i tillegg mamma og pappa fra Utsikten. Dermed ble det sushi for sju, og jeg tror (nesten) alle ble mette og (nesten) alle likte serveringen 🙂
Jakten på vår
Lukas og jeg har lett etter våren i dag, og jeg tror sannelig vi fant den. Vi har både sett leirfivel og drypp fra tak. Og den deilige snøfrie strandkanten var en herlig avslutning på påskeferien på Vikan. I morgen reiser vi hjemover, forhåpentligvis med nyladde batterier.
I solveggen
Dette er vel påskeferie på sitt beste …?
Dilla på karse
Jeg har som tidligere nevnt tjuvstartet på våren med å så en del frø allerede nå. De stakkars små basilikumspirene får godt stell, men jeg tror det tar litt tid ennå før jeg kan høste noe særlig av dem. Hele beholdningen av småpotter måtte bli med på hytta for jevnlig pass.
Da er det kjappere og enklere med karse – ved å alltid passe på fuktig bomull i bunnen og etterfylling av frø, så har jeg daglig en liten spiss til smaken av pålegg eller i en salat. Det er jo knallgodt med karse både på ost, skinke, leverpostei og egg for eksempel. Og så har jeg så søte påskekyllinger som kan være karse-potter nå i påska. Når bare våren får festet grepet skal det vel bli urtehage både her på hytta og hjemme, det gleder jeg meg til!
Fortsatt istid
Istiden er ikke helt over her på Vikan. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye sjøis her noen gang, og selv om mye smelter i det milde været nå om dagen, så ligger det mye inni buktene. Lukas var litt skeptisk og ville ikke oppholde seg helt i vannkanten i Kårstubukta på denne turen.
