I går fikk vi besøk av Ida Sofie på hytta. Hun overnattet sammen med Fredrik. Det er jammen stor forandring bare siden sist vi så henne, men smykket til bestemor var like populært nå også.
Ida har funnet bestemors smykke igjen – like gøy nå også!
Ida har virkelig fått dreis på stemmebruken, hun skravlet glad og lykkelig i vei aldri så lenge. Noen som forstår språket, kanskje?
Fortsatt er Ida en utrolig blid og glad liten frøken, en fornøyelse å ha på besøk – selv om det var alt for kort (som vanlig). Vi ser forhåpentligvis mer til henne når det blir litt hyppigere hytteturer, mer lys og mer varme.
Sondre kokkelerer til frokost, her blir det arme riddere. Skolekjøkkentimene er en stadig kilde til inspirasjon, og vinterferie en ypperlig mulighet til å praktisere på kjøkkenet.
Her jobbes det iherdig med oppskrift fra hukommelsenSnart klart for servering
Sånn ser Lukas og jeg ut når vi går morgentur. I alle fall ser skyggene våre sånn ut når solen skinner på den gamle butikken til farfar og vi går turen vår der.
Oppe på hemsen på hytta er det naturlig nok ganske lavt under taket. Så jeg jaktet på stoler uten bein til å ha der oppe. Jeg fant omsider noen på Jysk, men de var ikke helt det jeg så etter. For disse hadde innebygde høyttalere og var egentlig noe mer fancy enn jeg hadde tenkt. Men så viste det seg at de dekket flere behov enn jeg hadde forestilt meg – ikke bare behagelige sitteplasser for gutter som skal spille, bruke PC eller spise lørdagsgodt – de kunne til og med brukes som gitarforsterkere. Ikke dårlig, hva? Tobias fant ut av dette og nå er bassen fast følgesvenn på hemsen.
Tobias med bassen på hemsen. Og litt snavvel attåt
Når våren kommer skal hemsen innredes ferdig. Det gleder jeg meg til.
Noen ganger skulle jeg ønske at noen tok meg med på en eller annen overraskelsestur. En reise, en happening eller en makeover av ett eller annet slag. Noe som er planlagt helt uten at jeg vet noe om det, og som gir meg en opplevelse eller en forandring til det bedre. (Det betyr altså at jeg ikke ville sette spesielt stor pris på å bli lurt, sånn type “drite seg ut for publikum”-moro) Jeg har en mistanke om at mine omgivelser oppfatter meg som en som ønsker å ha full kontroll hele tiden. Men herved avslører jeg altså; overrask meg gjerne!
I dag tok jeg denne skjeen litt i egen hånd. For det er ingen tvil om at jeg trenger en aldri så liten fornyelse. Jeg går igjen i de samme klærne, skoene, frisyren, vanene… Jeg smelte til og kjøpte meg litt klær i dag. Dameklær. Ungene gjorde faktisk store øyne. Det tyder på at det var på tide, eller…?
Nye støvletter og ny bukse. Dameklær.
Vi har hatt en deilig første feriedag på hytta. Med unntak av byturen har vi stort sett gjort ingenting. Og det er vel det ferier er til for? Margrete har lekt litt med kameraet sitt og prøvde å lage “spøkelse gjennom rommet”-effekt:
Lukas og mamma på kjøkkenet - full fart i ryddingen
Nå skal en hel stabel av bøker forseres de nærmeste dagene. Kanskje vi gjør noe spennende i morgen. Eller kanskje ikke. Det får faktisk bare bli som det blir, her trekker vi pusten alle mann!
Kan en fredag være stort mer løfterik? Ferden går til hytta for meg og gutta – en hel uke til ende. Det er ganske utrolig at vi ikke har vært der siden første januar…
Denne utsikten skal jeg nyte en hel uke til ende!
Både Olav og Margrete må hjem for å jobbe i neste uke, men de får være med på oppvarmingen i det minste 🙂
Takraset kom på hytta nå i mildværet. Jeg har holdt et øye med webkameraet de siste dagene, og vært litt spent på om (og når) raset skulle komme. Det er ganske tydelig forskjell på snømengden før og etter…
Mildvær og snøsmelting og nesten vårstemning på verandaen
... en time senere, etter at takraset gikk, så det slik ut
Foreløpig må vi se det som en bra test av verandaen – ettersom den vitterlig fortsatt står, så er den vel godt nok dimensjonert for slike uunngåelige fenomener. Så må vi også bestemme tid for en tur snart så vi kan prøve å kvitte oss med litt av snøen.
Jeg kom over denne smijernsknaggen på nettet og bestilte den øyeblikkelig – jeg måtte jo bare ha den. Nå henger den på hytta og brukes til å henge opp båndene til Lukas. Litt andre ting også inniblant, men det er der vi finner halsbånd og turbånd.
Velkommen 2011. Vi takker av for denne gang og forlater hytteparadiset én dag tidligere enn planagt – mest for å bruke god tid på hjemturen på glatta. Solfang er på sitt vakreste med tung nysnø i trærne, alt er rent og hvitt og fint her. Jeg regner med det blir flere vinterturer om ikke lenge, så det er ikke uutholdelig vemodig å reise hjem nå. Nyttårsaften ble feiret i rolige former, selv om guttene hadde flere hundre lunter å tenne på med både smell og lys. Og heldigvis gikk det fint med Lukas; han startet riktignok med å være småsinna på de uvante lydene, men det gikk raskt over.
Stemningsfullt i sjøkanten på SolfangSondre og Tobias med smellsaker ved fakkelen
Det ble ikke siste snømåking i går. På ingen måte. Nå har liksom snøen bestemt seg for å komme i fullt monn. Det er kanskje en slags siste hilsen fra værgudene, for i morgen skal visstnok regnet komme. Vi har hatt en lang utedag i snømassene, og kunstner Sondre klinket til med en herlig snø-cairn:
Sondre lager cairn-skulpturSiste hånd på verket – en nysgjerrig liten cairn på gårdsplassen
Tobias og jeg ville også lage snømann, fant vi ut. Vi laget en svær haug med snø som skulle bli underkroppen, men det tok ikke så lang tid før vi fikk hjelp av Lukas – han ville veldig gjerne være med på moroa:
Tobias får hjelp til å lage snømann av LukasKom igjen da, lag mere snødunge så jeg kan grave...!Nå blir det fint ja, snart helt til bunns
Vi lånte Ida en stund også, hun stortrives i vogna si og var med på trilletur i snøkavet. Det var litt utfordrende å trille i så mye snø, men vi var like blid!
Ida Solstråle på nyttårstrilletur med bestemor
Men NÅ er det vel årets siste av det meste. Middagen står snart på bordet og kveldens godsaker og fyrverkeri står klart. Kanskje vi får et glimt med oppholdsvær såpass at vi kan fotografere kvelden ute også, men jeg vet ikke om jeg ville vedde på det…
