Prinsesse Ida har vært på hyttetur i helga, hun er så nusselig! Gleder meg til mer besøk senere i påska!
Li’l blue-eyes
Category: hytta
Den forsvunne øya
Favorittutsikten min – den jeg ser fra vinduene på hytta – kan noen ganger spille meg et puss. Når det er tåke, for eksempel. Og heftig regn, sånn som nå. Otterøya har det med å forsvinne, og det er ingen liten øy. Og da tenker jeg noen ganger at det hadde nesten vært litt fint om det ikke var en sånn svær øy der, at det hadde vært fint om vi så rett ut på havet. Men så tenker jeg at det er jammen fint at Otterøya ligger der, og gjør vår lille del av havet til en indre del, ganske lun for vær og vind. Og det er en okei utsikt.
Rotveltrydding
I slutten av mars var det et forferdelig uvær i Trøndelag. På Vikan var det flere rotvelt, i tillegg til en del andre ting vinden rusket opp i. Den ene grana som takket for seg veltet fra trappa til Knausen og tvers over veien – flaks at den ikke veltet i motsatt retning! Det var heldigvis snøfritt da vi kom oppover forrige helg, og pappa hadde allerede kappet og kvistet grana. Så nå var det bare kvistbrenning og rydding som gjensto. Utrolig hvor mye greiner det er på ei sånn gammel gran, gitt.
Gleder meg til møkkavær
Selv om jeg gjerne skulle malt ferdig hytta, så ser jeg frem til noen dager med skikkelig drittvær. Tenk å bare sitte og glane i peisen, eller ta på slagstøvler og varm regnjakke og gå tur med hunden. Uten en eneste fornuftig tanke i hodet. Det gleder jeg meg til!
Vil til sjøen!
Når vi kommer ut av skogen nedenfor boligfeltet ser vi sjøen. Og hver gang vi går tur der, så stopper Lukas opp litt, værer utover og ser ut som han sukker litt. “Jeg vil til sjøen” ser det ut som han sier. Og jeg sier til ham: “Nå blir det snart hyttetur med vår og masse leik i fjæra”. Og det er helt sant – snart skal vi på hytta!
Den siste snøen
Vi fikk omsider has på den siste snøen på verandaen på hytta. Det var egentlig ikke så mye snø, bare ei stripe etter takraset som gikk tidligere i vinter. Men været har vært mildt-kaldt-mildt-kaldt, så den beskjedne mengden var til gjengjeld frosset til stålis. Når det omsider ble mildvær i helga, så greide vi å bryte klumpen opp i håndterlige stykker. Og her var alle mann i arbeid – selv om Tobias var den som gjorde seg mest fortjent til lønn for dette strevet.
Nå ble det riktig vårlig der ute. Jeg skal liksom ikke tjatre om det, men vårlig kjennes bra. Og en aldri så liten lengselsgnist er vel lov…?
Hundehusokkupasjon
Sånn apropos Tobias oppi og inni… Hundehuset er selvfølgelig en plass man kan krype inn og leke i. I stadig mer vårlige temperaturer ble det mye leik på hytta.
Nå er ferien over for denne gang og vi er plutselig hjemme. Men det er godt å tenke på at vi har hytta, og at vi går en lang sesong i møte. Jeg tipper vi plutselig er tilbake på Solfang også 🙂
Her er skogen min
Den snøfrie skogen gikk over. Vi våknet til et lag nysnø som var isglasert på toppen. Alt var speilglatt, og nysnøen var helt sprø. Det kjentes ut som vi gikk på havreflarn. Men tur i skogen ble det likevel. Lukas lot seg ikke stoppe av glatt og sprøtt føre. Både rådyrspor og andre godsaker har han leita opp, og jeg tror sannelig han etter hvert er blitt litt sliten også.
Vi har sett det dryppe fra taket, og så har vi brent opp juletreet. Det siste panelet på uthuset er kappet av, nå er det klart til maling!
Sport og spill
Vi har benket oss litt foran TVen for å se på ski-VM, men innimellom må det være litt annen underholdning også. Den forsvunne diamant er morsomt – i alle fall for den som vinner.
Det var morsomt at det gikk så bra for trønderne i VM-åpningen. Her er det lite skigåing, desto mer beintråkking i skogen – der er det nesten bart! Når mildværet nå melder sin ankomst skal jeg jammen utnytte det og slite ut hunden litt de siste feriedagene! God helg, alle!
Snøbad
Vi gikk en tur innover øya i går – en kombinert sightseeing og hundeluftetur. Vi endte opp med et besøk på Tankan Søm & Såpe. Vi har jo sett skiltene dit, og fant ut at det var på tide med en titt hos “naboen”. Det var mye fint å se (og kjøpe) der, så vi skal sikkert ta turen flere ganger. Gutta fikk med seg hver sin Rock City-såpe og går nå rundt og dufter nyvasket støtt.
I skogkanten sto det – av alle ting – et badekar. Og ikke helt uventet måtte Tobias klatre oppi. Han klatrer som regel oppi eller inni alt som dukker opp. Så ble det et slags bad etter såpehandelen.
