Category: jobb

Den årlige lønnsreguleringen for i år er omsider på plass. Og nok en gang må jeg svelge skuffelsen. 1,9% økning er ikke akkurat noe å rope hurra for. Spesielt ikke når utgangspunktet er lavt. Jeg er mildt sagt drittlei av å bli ignorert i alt jeg gjør, faktisk. Hva er det jeg gjør galt? Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva er det jeg ikke gjør? Hvordan kan noen forvente at man gjør sitt beste uten belønning eller oppmuntring? Og bare for å ha nevnt det; jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger heller.

Jeg bare lurer. Jeg har nå snart brukt opp alle mine budsjetterte timer for dette året i systemdrift. Noe som betyr at jeg ikke skal gjøre mer av denne typen arbeid de siste fire-fem månedene av 2009. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre da. Og hvem som skal ta over mine oppgaver. Men jeg lurer mest av alt på hvorfor jeg skal registrere arbeidstimene basert på et årlig budsjett. Hvorfor ikke registrere det jeg faktisk gjør? Ville ikke det lage en mer fornuftig basis for å regne ut neste års timebudsjett? Hvorfor er det ikke mulig å evaluere eller rekalkulere timebudsjettet i løpet av året? Ville det ikke vært mer interessant å få rapporter som reflekterer virkeligheten i stedet for antakelser ut fra budsjettet? Og hvorfor spør ikke noen om jeg mener noe om dette? Jaja. Jeg bare lurer.

For noen år siden jobbet jeg med informasjon; fotografering, grafisk arbeid, layout, tegninger, produksjon av trykksaker og web. På den tiden syntes jeg det var utfordrende, interessant og morsomt. Så kom en større omorganisering, og jeg flyttet gradvis over til mer tekniske oppgaver. Først syns jeg det var litt trist å ikke jobbe med bildene, rapportene og plakatene, jeg vurderte seriøst å finne en annen jobb bare for å kunne fortsette med denne typen arbeid. Men ganske snart fant jeg de nye oppgavene enda mer utfordrende, morsomme og interessante, for ikke å snakke om den kompetansen jeg tilegnet meg. Hvis du spør meg i dag vil jeg ikke bytte tilbake for alt i verden.

Dette slo meg med overraskende styrke her om dagen. Ettersom deadlines for produksjoner til Utopia forlengst er her, så er det også naturligvis en del siste øyeblikk-stoff som dukker opp. Og i et øyeblikks overmot tok jeg på meg jobben med å fullføre en produksjon. Mest for å spare den allerede overarbeidede designeren, men også fordi jeg trodde jeg kunne dette. Men den øyeblikkelige oppdagelsen jeg gjorde var at dette er arbeid man må gjøre konstant. Selvsagt har en del software forandret seg, men det var fortsatt mulig å kjenne igjen menyer og sånt. Men mine ferdigheter stoppet øyensynlig opp i det øyeblikket jeg sluttet å gjøre sånt. Og jeg skjønte veldig fort at jeg var ubrukelig i dette prosjektet. Jeg antar at en ukes intens konsentrasjon og en drøss med spørsmål til andre ville fått meg i mål, men det var faktisk bedre å bare si nei, og overlate det til proffene.

Konklusjonen er at jeg elsker jobben min akkurat sånn som den er. Det er helt utelukket å gå tilbake til å jobbe administrativt eller grafisk igjen. Jeg er en geek-wannabe i en honningkrukke.

Det enkle ordet takk burde være noe av det letteste å ytre. Jeg tror vi alle har et hav av små ting å takke for i løpet av en dag. Vi ser antagelig de store tingene og det virker som vi vet når vi virkelig må uttrykke taknemlighet. Men hadde det ikke vært fint å takke din likemann i blant bare for å gjøre det åpenbare, for å gjøre akkurat det som er forventet en gang i blant? Eller få et klapp på skulderen for å gjøre vanlige oppgaver, selv om det er dine daglige plikter?

I dag fikk jeg noen fine tilbakemeldinger, trass i at jeg ikke følte at jeg gjorde noe ekstra. Det var bare en av disse gode flyt-dagene. Jeg ble ikke ferdig med det jeg hadde tenkt; tvert i mot – jeg gjorde nesten alt annet enn det som var på todo-listen.  Et høydepunkt var å få en flaske vin fra en kollega. Helt uventet, men en fin anerkjennelse for å hjelpe ham med noen ting på en privat PC. En annen kollega hadde med seg en utrolig god kake på jobb, jeg håper han hørte mine komplimenter for den. Tusen takk for at du delte den med oss! I tillegg til disse, enda andre kollegaer slengte ut et takk, godt jobba, bra gjort for bare de vanlige tingene. Og det føltes godt. Disse dagene fyller tanken min. Disse dagene gjør at jeg liker jobben min og setter pris på kollegaer!

Jeg må jobbe med min egen takk-frekvens. Jeg skylder en del av dere mye. Noen av dere vet at jeg mener å takke, hver dag. Dere gjør det verdt innsatsen!