Category: livet generelt

Klementiner – namnam

Vi er tullete etter klementiner her i landet, spesielt på denne tiden av året. Faktisk er vi blant de landene som importerer mest klementiner. Men det er fortsatt utrolig mange som kaller denne sitrusfrukten mandarin. Det finnes utallige artikler som forklarer forskjellen på klementin og mandarin. Og ikke minst forklaringer om at vi ikke har hatt mandariner i salg i Norge på omtrent 25 år. Man kan fundere på hvorfor mandarin-ordet henger så innmari igjen. Det er snart på linje med folk som sier fem-og-tjue i stedet for tjuefem…

  • Klementinen er søtere enn mandarinen.
  • Klementinen har vanligvis ikke steiner.
  • Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
  • Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.

Jeg foretrekker friske klementiner fremfor hermetiske mandariner...

Småstrikk

Jeg har strikket noe småtteri. Ja, for sokker til en nyfødt er virkelig bittesmått! Jeg trodde noe måtte være feil da første sokk var ferdig, men etter å ha sjekket mål og strikkefasthet og alt det der, så ser det ut som nyfødtføtter virkelig er så små. Så da håper jeg inderlig de kan varme tottelottene til lille O som skal komme snart. Det er Johanne og Morten som skal få en liten gutt om ikke lenge. De har verdens nydeligste blogg som gjenspeiler verdens varmeste hjerter. De har utrolig mange fantastiske bilder, en svært åpenhjertig fortellerstil og historier man bare må smelte av å lese om.

Babysokker i størrelse bitteliten – måtte de sørge for gode varme små tær!

Jeg ønsker dere så utrolig masse lykke til med lillegutt. Og ikke minst ønsker jeg storesøster Emilie lykke til med lillebror – som jeg er sikker på hun kommer til å knuselske fra første stund!

Rognebærmoro

Jeg tror jeg var ute i seneste laget. Jeg hadde bestemt meg for å lage litt rognebærgelé til jul i år. Det er mange år siden sist jeg prøvde, og jeg husker det som ganske vellykket. Den gangen var det Fredrik som kom hjem med flere bæreposer med rognebær, for han skulle lage blåserør (av tverrstangen på alle plastkleshengerne i huset). Det ble mer bær enn han kunne blåse, så jeg gjorde altså en husmoderlig innsats og fikk mange glass med spennende gelé som ble brukt til kjøttmiddager i julmåneden. Det er godt, sjø!

Jeg har lest at det er lurt å vente til det har vært en frostnatt før man høster rognebær, fordi de da blir litt søtere og egner seg bedre til menneskemat. Nå har det sikkert vært flere frostnetter, og det var nesten ingen røde klaser å se noe sted. Sondre var ivrig og hjalp meg med plukkingen, og etter at vi hadde plukket bort alt som var ubrukelig satt vi igjen med bare ei lita syltetøyskål med bær.

Nydelige høstfarger der de finnes, men det er ikke mye farger igjen nå som snøen har kommet...

De stakkars få bærene ble behørig kokt, og gelé ble det. Hvis jeg skal antyde mengden, så endte vi kanskje med 3 spiseskjeer. Så beklager, folkens – det blir nok ikke vakkert dekorerte glass med rognebærgelé i julegave herfra i år. (Nå tror jeg vel egentlig ikke at noen gråter av den grunn, men dere burde prøve det, dere som ikke har prøvd – mye bedre enn tyttebær til ribba, for eksempel)

Delikat farge og morsomt i fine glass (bildet er stjælt!)

Manda’ morra tur

Lukas og jeg sov lenge i dag. Og da vi først tuslet oss opp var det ikke noe hastverk med å komme seg i sving. Vi fyrte i peisen og ventet til det verste regnet gikk over før vi tok morgenturen. Men oppholdsværet varte ikke lenge. Selv om sola kikket frem så øste det ned etter en kort stund. Og da kom disse flotte regnbuene frem.

Klare, doble regnbuer bak Solfang

Vi ble skikkelig våte også, så det var godt å komme inn i varmen igjen. Hva synes du om den nye sofaputa mi? 🙂

Fin pynt i sofaen

Vi syr og sover (jeg syr, Lukas sover), spiser (jeg), leker (Lukas) og går små turer innimellom (begge to). Koser oss, ja!

Hverdagsdramatikk

Det er liksom full action over alt med ulykker, drap, sågar gisseldrama her i lille Norge. De siste dagene synes jeg det har vært ekstremt mye, og jeg har tenkt mer enn én gang at det nesten er flaks at vi ikke er direkte berørt av disse hendelsene. Men noen ganger kommer dramatikken ganske nært likevel.

I den kraftige vinden vi har hatt de siste dagene ble det for mye for pappas flytebrygge på hytta, den slet seg rett og slett! Heldigvis var båten i trygg havn og heldigvis lot det seg gjøre å få midlertidig sikring. Jeg har ikke vært der ennå, så jeg vet ikke helt hvordan situasjonen er i øyeblikket – annet enn et glimt som ser noenlunde bra ut på overvåkingskameraet.

Flytebrygga ligger der den skal, sjøen er fortsatt ganske krapp

Sent i går kveld kom det melding om brann på Stokkhaugen. Den gamle låven på gården sto i full fyr, og det var faktisk ganske alvorlig med evakuering og greier. Låven har aldri vært låve for meg, gjennom hele barndommen husker jeg den som verkstedbygning. Men den har alltid vært et slags monument, et sted vi passerte daglig for å komme hjem, komme oss til snarveien gjennom skogen, et landemerke for å forklare veien hjem til oss som bodde alene i skogen.

Brann på Stokkan gård. Låven kommer vel bort nå...? (foto: Adresseavisen)

Heldigvis ingen personskader denne gangen – verken på Vikan eller Stokkan. Så får vi krysse fingre for at det blir flest vanlige dager fremover.

Full fart

Det kunne vært verre, men det burde jo ikke vært så ille heller. Blålys i bakruta er ikke noe gøy, og aller minst når det raskt går opp for oss at det er oss de blinker for. Det var bare å svinge til side, gitt. Gjennomsnittsmåling gjennom en mikroskopisk 60-sone (i grei avstand til bilen foran som vi i grunnen bare hang på) og dermed var vi 4200 kroner fattigere. F*** óg!