… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Dette herme etter-prosjektet startet jeg på 1. juli 2015! Jeg hermet etter Gry Hege, kjøpte til og med nøyaktig samme garn. Hvorfor jeg aldri gjorde det ferdig skjønner jeg ikke, for det er jo et fantastisk flott sjal og et artig, annerledes strikkeprosjekt. Men nå altså – tadaaa – ferdig!
En bitteliten genser har kommet av pinnene, jeg tenker den kan bli julegave til en liten frøken. Og skulle den bli for liten allerede nå, så kan den kanskje spares til lillebror kommer utpå nyåret?
Genseren er strikket på pinne 3 i Rauma finullgarn. Den er lett som en fjær, og etter vask er den myk som et lam 🐑
PS – det finnes fortsatt ikke noen oppskrift på denne, det er fristrikk etter bilder av en kjøpegenser!
Tenk, så har jeg fått oppleve New York en gang til! Og denne gangen med Gry Hege, en fantastisk reise med ei fantastisk jente ❤️
Vi startet turen med Rockefeller Plaza, riktignok uten lys på det ikoniske juletreet. Men med masse stemning likevel – vi fikk til og med se et frieri på skøytebanen til stor jubel fra folk rundt plassen. Julepyntet Saks på Fifth Avenue var også et vanvittig skue, og ikke minst høylytt med musikk fra alskens juletema.
Det var fabelaktig artig å endelig være der! Ettersom vi bodde midt i smørøyet, var ikke turen lang til Times Square heller. Første dag hadde vi solskinn og deilig spaservær.
Vi hoppet deretter på Metroen og beveget oss sørover til Soho, i jakten på Dr. Martens boots. Med salg i alle butikker var håpet stort om å komme over et varp, men det strandet litt denne dagen … Vi fikk hvertfall kjøpt oss nisseluer, som skulle vise seg å være både nyttig og overraskende populært; Hey, I love your hats, where did you get them? ble et gjengangerspørsmål.
Første desember og søndag – og snø i New York! Turen gikk til MoMA og en lang dags ferd mot slitne bein. I det våte været var hodeplaggene helt perfekt valg.
Det var innmari artig å se kjente kunstnere på orntli’, men det er jo mildt sagt noe for enhver smak på et sånt museum. Lunsjen ble god, med både smak og drikke, men det rakk å bli stengetid før vi fikk gjort noe særlig shopping her.
Dagen etter var vi tilbake på Rockefeller for å finne nærmeste Metro.
Snøværet fortsatte, og vi trasket stadig rundt omkring og ble våtere og slitnere …
Med metro gikk turen tilbake til Soho. Her ramlet vi innom Desigual, som viste seg å være Gry Hege sin favoritt. Her klarte vi å oppholde oss til mørket falt på, vet ikke om jeg tør å nevne hvor lang tid og hvor mye penger som gikk med her. Lekker butikk, da!
Det egentlig målet for turen var å finne Purl Soho, garnbutikken. Og det klarte vi etter hvert. Frustrerende dyrt, men litt småtteri ble det da med hjem. Derfra ble det rekordsein lunsj i Little Italy – skuffende dårlig italiensk mat, men det er en annen historie.
Ettersom snø i New York ikke er noe man (les: jeg) opplever så ofte, så hadde jeg innmari lyst på en tur opp til Central Park. Med heldags shopping i beina ble det metro igjen, og vi fikk hvertfall se hvitkledde trær, benker og akkurat det jeg hadde drømt om.
Jeg kan ikke noe for det – akkurat dette hadde jeg faktisk virkelig sett frem til 🖤
Tirsdagens frokost ble inntatt på nabosjappa, Barnes & Noble på 5th, som hadde Starbucks i andreetasjen. Nå hadde vi bare en halv tirsdag igjen før hjemreise. Valget falt på Times Square som punktum for reisen.
For å riktig toppe avslutningen, og kanskje omsider ta den drinken vi skulle ta hver dag, så gikk vi på Hard Rock Café for en rast før avreise til flyplassen. Det var en glimrende finale med god stemning, god musikk, god lunsj og en rosa (?) drink som gikk rett i fletta. Lyset ved baren var så spesielt at det er umulig å si hva som var fargen på drinken, det grønne skjerfet mitt ble rødt, så kanskje den også var grønn?
Tusen, tusen takk for turen. Jeg tror nok jeg kan si: I’ll be back!
… og det måtte hun jo få! Soft Sunday er en favoritt å strikke. Litt passe lagergarn i en passe farge ble til en hverdagsgave som var høyst fortjent etter en hektisk jobbperiode med uvurdelig samarbeid.
Jeg brukte akkurat 100 gram Pickles Pure Wool i fargen 275 Green, eller Plask! som den også het en gang. Det er det samme garnet som ble brukt til gjengsjalet i 2017.
Her er link til Ravelry.
Jeg har nå strikket mitt sjuende Soft Sunday-sjal, og det stopper nok ikke der. Det er et fantastisk kjekt mønster å strikke etter. 
Dette ble til med lagergarn av finull, to nøster akkurat. Jeg skulle gjerne hatt et nøste til for å lage et større sjal, men det funker helt fint likevel tror jeg.
Årets strikkehappening fant sted i Stavanger sist helg. På sedvanlig impulsivt vis bestilte jeg tur og reiste forventningsfull til byen jeg har besøkt alt for sjelden.
Mange av de gode, gode jentene som jeg etter hvert har blitt kjent med var allerede på plass. Og så ble jeg kjent med en del flere – noen har jeg sett på nett, hørt om eller til og med snakket med, mens andre var helt ukjente til vi hadde vært sammen noen minutter. Sånn er det nemlig, veldig lett å matche med disse likesinnede.
I helga hadde vi fest på Haugen. Vi slo sammen feiring av Olav sin bursdag og vår (snart) 20. bryllupsdag. Partyteltet på 40 m² var supert til å samle gode venner og familie.
Og her er noan av de flotte gjestene våre, alle foreviget ved ankomst. Gjesteboka si det, tenker jeg!
Tusen takk til alle sammen for en super feiring. Teltet kommer opp igjen ved neste anledning, jammen flaks at vi ikke har solgt det 🎉
Før påske ble jeg fristet av Hanne til å være med på samstrikk/påskemysterium av et par votter. Fordi jeg fortsatt har nokså mye lagergarn og fordi votter er fin mellomstrikk, så heiv jeg meg på.
Jeg må innrømme at jeg ble litt lang i maska da jeg oppdaget at vottene hadde religiøse symboler i oppskriften, jeg valgte å strikke alternativet uten disse. Det er også et slags kors i selve rosa og oppskriftsmakeren har kalt dem “Korsrose” etter publisering. Jaja, jeg har hvertfall fullført et par brukbare votter, for oppskrifta var okei selv om jeg ikke ble veldig begeistret for mønsteret.
Neste votteprosjekt får bli fra Selbuvotteboka til Anne Bårdsgård, der er jeg mer hjemme.
Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.
Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.
Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.
… som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formålet å delta på møte i SIG-NOC, (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av Géant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altså de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.
Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var første gang jeg deltok på dette møtet var det ekstra kjekt å treffe likesinnede, spesielt nå som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktøy, overvåking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.
Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for å stille dumme spørsmål. Vi hadde en liten streetwalk før middag på slottet. Praten gikk lett og maten var god.
Globetrottersk: Et nytt land å krysse av på kartet, men alt for lite tid til å se noe særlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:
Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega Håvard, som måtte gjøre en alternativ retur. Men det er en annen historie …