Reisebrev #10 fra Ny-Ålesund

I dag vil jeg starte med litt skryt igjen. Først og fremst til Helge som er prosjektleder; ikke bare for dette lille prosjektet som vi nå har gjennomført, men for hele hovedprosjektet med legging av sjøfiberkabel fra Longyearbyen til Ny-Ålesund som skal fullføres i september. Dette skal skje med spesialskip og i mye større skala enn vår jobb. Jeg kan allerede nå garantere at jeg skal rapportere fra denne jobben også, selv om jeg tviler sterkt på at det blir fra location.

dag10-helge-frodeHelge har en unik kontroll på alle nivåer av detaljer i prosjektet og er en leder jeg respekterer svært høyt. Han har skapt et samarbeid mellom oss tre som jeg knapt har opplevd maken til og det har vært en fornøyelse å stille opp hundre prosent! Frode skal også ha en solid dose ros, for fagkunnskap, fantasi, stå-på-evne, humør og på alle måter et realt samarbeid. Jeg bøyer meg i hatten for dere, altså!

Selv om vi i skrivende stund sitter samlet på usle 78° nord i Longyearbyen, så dreier dagens rapport seg aller mest om Ny-Ålesund. Derfor opprettholdes tradisjonen med samme tittel på publiseringen (som jeg vil gjøre til jeg har rapportert meg ferdig).

dag10-panorama-kronebreenOppryddingen av utstyr og overflødig emballasje fra jobbingen i sjøkanten gikk over all forventning (som alt annet har gjort) og vi var faktisk ferdig med dette rett etter frokost. Befaring i utstyrsrom og kartlegging av behov for videre utbygging i disse gikk også kjapt og ryddig unna. Mye må klargjøres og forberedes for senere drift, slike on-site-besøk er viktige og uvurderlige!

dag10-kabelkuttKapping av denne kabelen krever sitt utstyr, det er nemlig ganske heftig med armering inni der. Det som er selve fiberen ligger godt beskyttet inni den innerste kjernen.dag10-kabelsouvenirVi kappet enden på innomhus-enden og sikret oss en liten souvenir hver i dag. Mer hands-on enn dette blir det ikke.

dag10-lade-vapenMed et fantastisk blåvær avgjorde vi raskt at en liten utflukt kunne passe godt før vi måtte pakke og avslutte eventyret. Helge forbereder som alltid våpenet før vi beveger oss ut fra byen. Vi fikk leie en av velferdsbåtene, en liten aluminiumsbåt med 50 hk-motor. Planen var å tusle innover mot isbreene. Etter bare kort tid oppdaget vi liv inne ved stranda med en diger fugleflokk og sannelig – en svær finnhval!

dag10-hval-ved-strandaDet så ut som den var helt inne ved strandkanten, men det må ha vært dypt der, for den dykket rett ned mange ganger før den vendte snuten mot oss.

dag10-hvalenSjekk de fantastiske tegningene på halen, det er helt ellevilt å ha sett dette på så kloss hold.

dag10-frode-og-hvalenHer får man et lite inntrykk av hvor nært hvalen var båten. En slik hval blir omtrent 24 meter lang i arktiske strøk, så det var ingen småkar vi ble kjent med!dag10-hval-og-by Her er han på vei utover fjorden og passerer snart byen på veien. Det ble en fantastisk nær opplevelse av hvalens pustepauser mens den sannsynligvis jaktet fisk, og fuglene fulgte matsporet. Så nært har jeg aldri sett hval før, et minne for livet!

dag10-panorama-brandal-til-byenDet nærmet seg ubønnhørlig avreise. Oppe på flyplassen fikk vi ta en del bilder før flyet kom. Her ser vi hele bukta der kabelen går, fra Brandalpynten til venstre og byen til høyre. Det ble drømmeforhold for flyturen, selv for meg som kanskje hadde gruet mest av alt til akkurat den delen av turen. Faktisk tok jeg meg i å glede meg til å fly i småflyet – det sier ikke rent lite.

dag10-buktaVi var de eneste tre passasjerene ombord og fikk ikke bare velge sete – vi fikk også velge hvilken rute flyet skulle ta for best mulig fotovinkel! Selvfølgelig valgte vi en overflyving over bukta og byen så vi fikk samle enda flere gode minner.dag10-byenTenk å være så utrolig heldig med også de siste timene av oppholdet i denne lille perlen. Og tenk for et eventyr vi har vært med på!

dag10-tre-kronerDe vakre fjellene Tre kroner fikk vi se på nært hold både fra båt og fra luften. Klistret til huske-musklene for all fremtid 🙂

Mens jeg husker det: Det er en skikkelig fotodugnad bak alle bildene i alle reisebrevene, både Frode og Helge har bidratt minst like mye som meg til materialet. Mye er også klipt fra filmsnutter, æren for disse er ene og alene guttas!

hilsen-grete

Gaveproduksjon

Nå har jeg tatt meg skikkelig sammen og startet den store gaveproduksjonsmaraton’en. Noen av mine nærmeste er svært så forsømt når det gjelder strikkegaver (ikke sant, Olav?) og en del andre står på lista over jubilanter de nærmeste månedene.

Flaks for meg at jeg tjuvstartet med Trine sin runddag-gave, men litt mindre flaks at jeg nå ikke aner hva jeg skal finne på av sprell til den store dagen … Vel, noe skal det nok bli der også. Dere andre får vente i spenning, jeg har selvsagt ikke tenkt å røpe hva eller hvem 🙂

Tyske delikatesser

Morkler er fantastisk gode matsopper. Jeg tør ikke plukke disse selv, de har svært giftige dobbeltgjengere og sånt tar jeg selvfølgelig ikke sjansen på. Men vår gode venn Bernhard har rikelig med kunnskap og tilgang til godsakene. I tillegg er han flink til å tørke og konservere sopp og så snill at han lar oss få smaksprøver. Disse soppene er siste rest av et glass vi fikk i gave i fjor og de er nå fortært i en nydelig soppsaus vi laget sammen en kyllingmiddag. Namnam!

morkler
Nydelige morkler, nesten ikke mulig å se at de faktisk er tørket

Vi får glede oss til sensommer og høst og håpe at vi finner masse av de soppene vi kjenner og kan lagre til god vintermat selv.

Ferdig sinnasau

Det er med en god porsjon sommerfugler i magen (og lodne sauer rundt brystkassa) jeg nå gir bort den nystrikka sinnasaujakka. Fra jeg tok i garnet første gang var jeg sikker på at det skulle bli til denne jakka og at den skulle være 50-årsgave til Trine.

Kjære Trine

Jeg ønsker deg hjertelig til lykke med den store dagen senere i år! Og så ønsker jeg deg og familien en fantastisk tur til sommeren når dere skal feire og feriere på Island. Jeg er så utrolig dårlig til å holde på hemmeligheter, så derfor overrekker jeg denne til deg allerede nå så jeg slipper å holde meg for truten i månedsvis.

ferdig-sinnasau-uteJeg håper du liker jakka og fargene. Skulle det likevel være skivebom, så er det et åpent tilbud om å bytte!

Tusen takk for et varmt og godt vennskap – verden er en bedre plass fordi du er her

Klem fra Grete

Håper Trine har tid til å stikke innom oss på Vikan i løpet av nærmeste fremtid, så hun får prøvekjøre gaven. Jeg er spent, altså…!

Og så blir det ferie

Jippi, påskeferien starter straks! Bilen er stappet til bristepunktet og vi setter nesen mot hytta – endelig! Med så sen påske er det merkbart lenge siden vinterferien. Og ekstra deilig å få mange dager til å kjenne på vårfølelsen. Nå gjenstår bare ordrebekreftelsen på godværet jeg bestilte, så blir dette aldeles glimrende.

paskehone
Ekstrapassasjer som skal være med til sjøkanten

Vinhøna får selskap i år, denne supertøffe godterihøna fikk jeg i påskegave av en søt og snill kollega! Nå kan lavkarbo, kaloritelling, trimplaner og vektstress bare ta seg en bolle – her skal det koses!

Sinna sauer og hjertefarger

Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.

sinnasau-rod-gra
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite

Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …

sinnasau-rust-burgunder
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?

Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo.  Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.

Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger,  med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.

PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet

Fornøyelsefordøyelse

Vel hjemme etter en svært kjekk helg i Oslo! Nå er det masse som skal fordøyes. Ikke minst skal jeg bruke det nydelige garnet som jeg kjøpte med meg hjem. Jeg er allerede i gang med en sinnasau-jakke, flere prosjekter skal på pinnene så fort som bare rakker’n. Det er egentlig ikke så mye mer å si om helgen enn at det var en skikkelig fornøyelse å bli kjent med – og inspirert av – så mange dyktige og morsomme damer.

godteriet
Utrolig mye lekkert å velge i der ute, dette ble med meg hjem!

Kort oppsummert

Jeg tror denne helgen kan gi mangfoldige fargerike minner og bilder. Omtrent 100 strikkegærne damer (ja, bare damer!) er samlet til skikkelig garn-nerding i Oslo. Hotellet byr på softis, popcorn, sjokolade, frukt, kaffe, te og vann on the house for oss deltakere.

strikketreff-introI tillegg kan vi selvsagt boltre oss i kjøpbart utvalg. Ingen er tungbedt her, altså! En bra start på det som ligger an til å bli årets strikkehappening for meg i alle fall 🙂

Strikketreffdebut

shaun-strikker

Jeg har tatt mot til meg og meldt meg på et stort strikketreff i selveste hovedstaden. Jeg synes selv jeg er veldig modig som drister meg ut på sånt – strikking har i grunnen vært en soloøvelse for meg alltid. Jeg tenker i utgangspunktet at jeg i verste fall bare kan sitte på mitt eget hotellrom og strikke i fred og ro. Altså hvis det skulle vise seg at de andre strikkerne er skumle på noe vis.  Jeg er kjempespent i alle fall 🙂

Jentene på vift

Tenk at vi klarte å samle hele fem festivaljenter på én gang – det er jammen ny rekord 🙂 Denne gangen var vi på Renaa Matbaren på Solsiden og det var upåklagelig service og mat og ikke minst drikke der altså!

jentene-pa-vift
Katrine, søster, meg, Trine & Trine på kosekveld

Dette er en knallfin tradisjon og verdifull tøysetid med verdens beste gjeng!