… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg måtte jo bare strikke Nancy-genseren, blodfan som jeg alltid har vært av Frøken Detektiv-bøkene. Men jeg lurer på én ting; har genseren noe med detektiv Nancy Drew å gjøre? Jeg har ganske mange bøker i denne serien, og selv om de ikke er illustrert, så har alle et fargerikt bilde på forsiden. Ingen av de glimrende bildene av Nancy viser henne i genser. Så jeg bare lurer 🙂
November har vært fylt med mye vær, og god tid til å sitte innendørs med strikketøy. Jeg ble omsider ferdig med den hvite genseren min, og den er jeg særdeles fornøyd med. Den kunne kanskje vært litt større – sånn til å krype inn i – men ble absolutt stor nok og fin nok til å brukes både til kos og stil.
I tillegg til et par strikkeoppdrag for Du Store Alpakka har jeg også fullført enda en kolleksjon med hundegensere. Nå blir det en pause fra disse til over nyttår i alle fall, mange andre prosjekter får høyere prioritet. Men hvis jeg får bilder av hundene som har på genserne, så skal jeg nok vise frem dem. De to med mønster er strikket i ren ull, den med fletter er strikket i nydelig alpakka/silke-garn. Mykere kan det ikke bli!
Det er vel ikke noe annet ord for det jeg lider av enn strikkedilla. Jeg strikker for tiden på nok et modelloppdrag for Du Store Alpakka, og det kan jeg ikke vise frem. Jeg kan bare si at det som vanlig er vidunderlig garn fra den kanten og at jeg varmt anbefaler alle å prøve ut de ulike garnkvalitetene!
Innimellom prøver jeg å pusle litt med drømmegenseren min – den hvite tynnflettegenseren i alpakka og silke. Den tror jeg blir utrolig deilig når den en gang blir ferdig! Ettersom modellstrikkeoppdraget foregår med kjempetjukke pinner (9) så er det veldig godt å hvile fingrene med 3- eller 4-pinner innimellom. Jeg kan nesten tillate meg å lengte etter litt skikkelig kaldt vær også når jeg ser hvor god genser jeg skal få.
Flere små hunder har fått klær på kroppen, det håper jeg hjelper godt nå som vinteren er i ferd med å feste grepet. Jeg må dessverre nedprioritere disse genserne, selv om det også er de som er kjappest å lage. Men det kommer flere, altså.
Temperaturskjerfet nærmer seg siste måned. Nå ser jeg virkelig frem til første nyttårsdag når det blir ferdig, for et sånt tjukt, bredt og langt skjerf gleder jeg meg til å ta i bruk!
Jeg tror mitt strikkeløfte til meg selv fremover får være: Bruk farger! Det er jo så morsomt med fargesprakende tilbehør og utvalg i garderoben – jeg skal vise frem den litt trauste fargekolleksjonen der en dag senere, så skjønner alle hva jeg mener. Gode tips tas imot med takk – både til plagg og farger.
Jeg må bare vise frem noen flere bilder av de herlige dvergpinscherne til Marianne – nå har alle fått gensere:
Jeg ser noen helt åpenbare forbedringsmuligheter for plaggene til akkurat disse hundene, så det blir en ny runde med restegarnstrikking utover senhøsten. Det er jo helt okei syssel for meg 😉
Jeg har forelsket meg fullstendig i alpakka-garn. Jeg strikket for en stund siden en genser i bomull, den er jeg veldig fornøyd med. Jeg likte mønsteret på den så godt at jeg nå lager en lignende i hvit alpakka – strikker sammen to tråder; én i glatt alpakka og en i børstet alpakkasilke. Ser virkelig frem til å bli ferdig med den, for jeg tror den blir både supermyk og supervarm! Denne gangen skal jeg beholde flettene på hele genseren, så den får en litt annen fasong.
Hundegenserne går også unna som varmt hvetebrød – en hvit i babyull er sendt avgårde i dag og bilde av den grå i alpakka på vakre Bella har jeg også fått. Bestillingene hagler inn, så nå må jeg snart sette på bremsen tror jeg.
Dette har vært et seigt stykke arbeid, må jeg si. Jeg var så inspirert og klar i startgropa – det fine lin/bomullgarnet, den fine fargen og den festlige oppskriften (jeg strikket i Drops Bomull-Lin i fargen gråblå). Det var sommer og veldig passende arbeid for late ettermiddager på verandaen. Tenkte jeg. Det sa plutselig stopp, det var gørrkjedelig å strikke så mye frem og tilbake, alle dobbelkastene var kjipe, glattstrikk med vrangsiden ut motiverte overhodet ikke. Så hele stasen ble lagt til side til fordel for andre, mer spennende strikkerier. Men så var jeg selvsagt helt tom for nytt en dag og tok tak i dette på nytt. Nå var det faktisk mye morsommere. Og jeg kuttet ut dobbeltkast på ermene, strikket begge samtidig på lang magic loop-rundpinne.
Så fant jeg noen knapper som jeg synes er veldig fine. Gleder meg til å ta jakken i bruk, sammen med et av de nye skjerfene jeg har strikket – en hel mengde i ulike farger i Hexa fra Du Store Alpakka. Dette på bildet øverst er i en helt ny farge i kolleksjonen – melert petrol – som er aldeles nydelig. (Dårlig fargegjengivelse på bildet, stuelys om kvelden er ikke helt bra, jeg skal vise frem de nye skjerfene senere).
Tone er ei skikkelig strikkeberte, ikke bare er hun ekstremt produktiv, hun er også svært dyktig og kreativ. Disse sokkene har hun laget mønster til og lagt ut på sin egen blogg for en god stund siden. Jeg falt for det delikate mønsteret og ikke minst det herlige navnet – Havskumsokker. Så nå har jeg strikket et par slike som jeg har tenkt å ha på meg når jeg slenger beina på bordet på hytteverandaen og ser utover sjøen. Om det ikke er havskum på Namsenfjorden den dagen så har jeg havskum på mine små føtter.
Tones oppskrift passer til skostørrelse 39, mine sokker til 36. Jeg brukte Alpakka-garn fra Nille, det inneholder 60% akryl og er forhåpentligvis sterkt nok til å være sokkegarn. I alle fall for sånne finsokker som nesten bare skal være til stas og kos 🙂
Det var så morsomt å strikke Clothilde at jeg laget enda et sett med sjal og lue, denne gangen i skikkelig tykt Hexa-garn og med pinner #7. Nå har det ikke noe å si at det er kaldt å gå til bussen eller hjem fra jobb eller på tur med hunden, for jeg pakker meg godt inn i varm, deilig alpakka-ull!
Jeg har strikket en vinterutgave av den lille sorte, svært godt fornøyd med den altså. Jeg fant ikke noen oppskrift som fristet, så jeg har diktet litt underveis, tatt noe fra andre oppskrifter og modifisert etter eget forgodtbefinnende. Det var faktisk så kjekt å strikke den at jeg funderer på å lage den i flere farger og materialer. Denne er strikket i Mini Alpakka med pinner nr. 3. Oppskrift kan du få av meg hvis du vil 🙂
Ett bestillingsverk er fullført, dette ble egendesign og et samarbeidsprosjekt – farmor strikket ermene – på Sondre sin supermyke alpakka-genser. Hvis ikke han tar den i bruk, så gjør jeg det 🙂
Og nå skal jeg kanskje skrible om noe annet enn strikking en stund. Det er jo nok av ting inni hodet mitt til det 🙂