båt – Page 2 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Svalbard calling – rapport #29

Jeg kan ikke dy meg, må bare vise frem litt av det spektakulære synet som fulgte oss på vår sakte vei inn mot Ny-Ålesund i går.

Solnedgangen søndag var noe av det vakreste jeg har sett. Jeg har antagelig brukt opp alle de store ordene snart, men altså – v-a-k-k-e-r-t!

Det var mye is i Kongsfjorden og lyskasterne fra skipet speidet grundig for å slippe å hekte kabel eller plog i gjenstridige isberg. Ganske spesielt skue med den glitrende byen der inne.

Etter en svært kort natt (sommerfuglene har vært svært aktive det siste døgnet!) måtte jeg bare ut i morgenlyset og fange Tre Kroner nok en gang. Tenk å våkne til denne utsikten.

Disse tre nunatak’ene kalles også Tre Nordiske Kroner, toppene fra nord til sør (høyre til venstre) heter Svea (1231 m), Nora (1224 m) og Dana (1183 m)

Tommy har fått låne varm dress! Her plasserer han og Gary en av kvadrantene som kabelen trekkes i for å unngår skarpe knekk. Den er ganske heavy!Dagens virkelige høydepunkt var selvsagt å få kabelen i land på Brandal! Det sedvanlige skuet med tautrekking, maskiner, dykkere og engelskmenn har gått sin gang. Røret hadde trolig fått en heftig klem men ikke noen knekk. Ved å fjerne busta fra flaskekosten kunne den dras inn, og dermed er også diameteren for kabelen god nok.

Kollega Frode som deltok på legging av trekilometeren i juni har ankommet Ny-Ålesund. Et av de avslørte karaktertrekkene hans under forrige reise var at han var rå på selfies –altså selvportrett-greia, ikke Selfie, vår venn i havet.

Med strikketid på Cable Innovator ble dette lille ekstraprosjektet til, som velkommen tilbake-gave. Med et selskinn i bagasjen fant jeg det helt naturlig å portrettere den svømmende Selfie på lua også.

I tillegg til Frode er også Kurosh her – de entret skipet via leideren med full oppakning – så nå er vi fire kollegaer i fri utfoldelse med strandvandringer, serverromsjobbing, møter, avtaler og dokumentasjon. Vel har vi hatt en innholdsrik reise så langt, men med dobling av arbeidsstokken er det helt klart også en dobling av aktivitetene.

Mens kabelen ble trukket på land traff jeg denne lille nysgjerrigper’en. Han var temmelig nært denne gangen, artig treff!

Tiden er nå kommet for å avsløre sysleriene som har pågått på frivaktene i løpet av denne eventyrreisen.

Allerede ved første besøk på Brandalpynten startet den målbevisste jakten på rekved, og jeg fant emner som jeg mente skulle være godt egnet til formålet. Vedstykkene ble vasket i skipets laundry og satt til tørk på tørkerommet – det var ikke fritt for at mannskapet spekulerte litt på fjølene som sto der mellom stillongser og hettejakker.

Treet ble temmelig brutalt tørket og litt fiks & triks måtte til for å hindre at de sprekker helt fra hverandre. Vi fant noen flak med gummi, noen skruer og litt verktøy sånn at vi kunne lage støtte på baksiden. Utrolig hva som finnes ombord i et skip!

dag15-alan-sveiser En av Petter Smart‘ene – chief Alan – fant et fryktinngytende stykke metall som han på mesterlig vis formet til et fabelaktig håndterbart verktøy.

Sammen med en blåselampe var denne kniven glimrende redskap og nå var alt lagt til rette for å starte på jobben.

Med utkoblet brannalarm, luftavtrekk og ivrig blåsing fikk vi svimerket navnene på de flotte vedstykkene. Jeg har fått meg en skikkelig røkejakke etter dette!

Og sånn ser de ferdige skiltene ut! Ettersom vi har tre hytter og vi har vært tre gærninger på håndlegging av kabel-prosjektet, så har vi nå satt våre bumerker (*fnis*) på hver vår 😀Helge fikk æren av å skru opp det første skiltet på Helgebu i Longyearbyen. Det er klart denne hytta må tilhøre prosjektlederen, ettersom den huser to kabler og har litt mer kontroll enn oss andre.

Og endelig kom tiden for Frode og meg også. Dette har jeg gledet meg til altså! Tenk at jeg har egen hytte på Brandalpynten 😀

Så glad er man når man setter seg på egen hyttetrapp for første gang!Her kan jeg nyte utsikten via Frodebu over lagunen og helt ut mot havet!Været var kanskje ikke det beste, men Tre Kroner vil være bakgrunn for Gretebu i all fremtid!Dette vet ikke Frode noe om i skrivende stund, han kommer nemlig ikke til hytta si før på tirsdag. Sikkert en fin overraskelse, tipper jeg!

Henger noen fortsatt med? Flere nyheter kommer i morgen!

Svalbard calling – rapport #28

Fire samfulle uker har gått! Ikke som en røyk, mer som en sjøsprøyt 🙂 Lørdagens utsikt var fantastisk, været likeså. Her ser vi hele nordenden av Prins Karls Forland, fra Fuglehuken til Kaldneset. Den observante bloggleser har vel fått med seg at det er mer Forland lenger sør, men det blir litt rundt svingen herfra.

En siste prøvesitting på plogen før den ble senket i havet på aller siste strekk. Nesten litt vemodig følelse at så mye nå skjer for siste gang.

Chief Cable Engineer Mark og hans mannskap kommuniserer aktivt mens digre maskinerier kjører. A-frame‘n som løfter hele plogsystemet er hinsides diger, og styres med imponerende presisjon.

Kanskje forståelig at flere av oss kikker opp og stirrer som hypnotisert på mekanikken midt i lørdagsjobben!

Et mektig skue – plog, kabel og sjefen for utstyret over solbadet ishav. Og sakte men sikkert forsvant Mark sin gadget i dypet i det krystallklare vannet.

Det kunne ikke vært bedre kulisser til dette siste plog-showet. Makalaust!

Det nydelige været bare ropte på foto-genene i oss, endelig kunne vi ta fargebilder igjen – landskapet er fortsatt til å miste pusten av og har blitt snødekt siden sist vi var her.

I ly for vinden var det nesten som en solvegg i påska. Slike forhold var vanskelig å se for seg for bare et par døgn siden!

Nå venter vi på å komme helt inn i Kongsfjorden og til Brandal i løpet av mandag og møte med enda to kollegaer som skal være med oss på land og forhåpentligvis den siste sjø-etappen!

Søndag ble nok en dag med sol fra skyfri himmel og omgivelser til å dåne av. Dette var den løfterike soloppgangen med Kronene rett forut.

Tre Kroner forfulgte synsranden hele søndagen og jeg lengter tdesperat etter å komme nærmere Brandal og skyssbåt så jeg kan komme i land. Vi kan se Viking Explorer ved stranden og vi ser røyken fra kompressoren som starter opp – her er det heldigvis aktivitet. Den siste rørstubben vi skal trekke kabelen inn gjennom har vært tilstoppet, så vi er spent på om det nå er mulig å trekke gjennom flaskekosten. Uten internett og litt langt unna radiosamband må vi bare vente.

Svalbard calling – rapport #27

Huhei, vi er i gang igjen! Surface lay startet opp i kveldingen på fredag og vi beveger oss igjen sakte men sikkert nordover langs streken på kartet. Vi har virkelig fått smake på vinteren disse dagene. Med lettere vær nå kommer kulden, så det ventes skikkelig barske forhold på Brandal og i Ny-Ålesund, kan hende helt ned i ti minusgrader. Jeg har klær nok, men synes synd på engelskmennene som delvis går rundt i tynne gensere med refleksvest utenpå …

Gutta på broa – her Neville, Thomas, Muzamel og Sam – gleder seg nok også til landkjenning, selv om Ny-Ålesund trolig er noe annerledes enn de forventer. Shopping er for eksempel en litt begrenset aktivitet i denne byen. Men all avveksling fra skjermstirring og stillstand er nok kjærkomment.

Prosjektet krever sin daglige oppfølging. Helge går gjennom daglige rapporter fra folk på land, i tillegg til det som skjer ombord. Her finleses alt om planlagte aktiviteter og utfordringer som møtes underveis, loggføringer fra plog, ROV, vind og vær.

Reisen med kabel nummer 2 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund nærmer seg altså slutten. Det betyr også at tiden ombord i Cable Innovator snart er over. Her har jeg bodd i fire uker når jeg mønstrer av. Dette er lugaren min, cabin 6111. Mitt møte med sjømannslivet har nok vært veldig mye enklere enn det mange sjøulker kan fortelle om. Omgitt av serviceinnstilte, hyggelige, blide og dyktige karer på alle plan har jeg ~~nesten~~ blitt bortskjemt!

Oppredd seng hver dag, frisk frukt på stua, rene håndklær på badet, te og kaffe tilgjengelig over alt, alle måltider servert i messa, eget laundry med tørkerom tilgjengelig hele døgnet. Omvisninger, fritt leide til alle kriker og kroker, hjelp til å finne de utroligste småting jeg plutselig trengte – alt dette har gjort reisen til en fornøyelse fra ende til annen.

Og helt til slutt; omtrent sånn ser det ut når man må ut for å ringe og ha klar bane mot sør for antenna på satellittelefonen. Litt surt og kaldt! Sånn i tilfelle noen syns jeg ringer for sjelden 🙂

Svalbard calling – rapport #26

Torsdagen kom og gikk med gode bølger, men ingen fart. Snøen pisket fortsatt rundt skutesidene hele dagen. Dagens plan var inspeksjon av skjøteutstyret som vi har kjøpt inn – dette skal brukes dersom det en gang blir behov for reparasjon av fiberkabelen.

Snedig tenkt, dette utstyret altså. Jeg lar meg som vanlig imponere – og er så glad for at det finnes smarte folk som tenker ut sånt.

Denne kabelstumpen er nesten lik vår, bare med et annet antall fibre. Her er det lett å se hvor mange lag med beskyttelse de ørsmå trådene har. Inni hver enkelt farge ligger det magiske glasset. Fabelaktig teknologi. Og tenk så mye moro man kan ha med full fart på nett – det opplever vi ikke akkurat ombord på båten, kan du si!

Dekk 4-gjengen har stadig nye gjøremål så lenge de ikke stirrer på kabelen som triller forbi. Nå var det vasking av hjul og føringsgater på programmet. Det er maaaange meter med slike stiger og jeg kan ikke annet enn å beundre tålmodigheten og innsatsen.

Over alt blir vi påminnet sikkerhetsforskriftene. PPE står for Personal Protection Equipment og det er påkrevd med både gule klær, hjelm, sikkerhetsseler og lignende i ulike områder. Innendørs på dekk 4 er hjelm tilstrekkelig PPE, prosjektlederen tar selvsagt påbudet på største alvor.

Og når den første snøen legger seg så må vi ongan ut og kjenne på den, det er klart! Mon tro om noen har hatt snøballkrig her tidligere?

Purseren kom innom ~~baren~~ kontoret og satte igjen en skål med deilige salte nøtter. En kjærkommen avveksling fra all sjokoladen! (Det trodde jeg aldri jeg skulle si, gitt …)

Nå som fredagen er her har værmeldingen lovt oss mindre vind og lavere bølger. Det betyr at vi smått om senn forsvinner lenger nord og ut av satellittdekning (men vi kan nok snart sees på AIS om du ønsker!). Dagens rapport sendes derfor mens leken er god. Ønsk oss lykke til videre og ha en strålende helg der hjemme!

Svalbard calling – rapport #25

En sjømann vil nok alltid ha mer eller mindre hjemlengsel. Siste havneanløp for skipet var 28. august, og det var også sist noen hadde mulighet til å hamstre snavvel og lesestoff, og motta brev hjemmefra. Bøker, blader, aviser og filmer konsumeres jevnlig og gjentatt på alle frivakter.

Dette eksemplaret av The Sun fra 27. august er garantert den mest gjennomleste avisen jeg noen gang har sett. Jeg har vurdert å lage en skips-quiz for å se om det i det hele tatt finnes noe som har gått mannskapet forbi av innholdet 🙂

Våre venner fra kabeldekket fikk oppdraget med snøfjerning på utvendige dekk, en oppgave jeg antar ikke er hverdagskost for dem. Godt innpakket, utstyrt med snøskuffe og strøsalt var gutta like blide som alltid. Det er lynglatt på dekk, på grensen til ekstremsport dette!

Etter værmeldingen i går ventet vi at vinden ville øke i to-tida. Noen ganger stemmer slike varsel skremmende godt – noen satte på blåseriet ti på to og vi gikk fra rundt 20 til opp i 50 knop i kastene på et øyeblikk. Bølgene kom opp i fem meters høyde og snøen pisket rundt oss så det ikke var mulig å se lenger enn til rekka.

Nok en gang stoppet vi legging av kabel og ligger i øyeblikket svært stabilt værfast med kuling fra nord-nordvest og ingen endring i sikte det kommende døgnet. Jeg håper bare det skal bli litt mindre snø og glatt på dekk så det blir mulig å gå ut for å ringe.

Og se her! Flybilletten hjem er bestilt. Jeg trodde vel ikke at en sånn ~~papirlapp~~ pdf-fil noen gang skulle bli a sight for sore eyes, men det kjennes veldig greit nå å vite tidspunktet for avslutning av eventyret. No kjæm æ heim snart! ♥

Svalbard calling – rapport #24

Vi gikk rett i surface lay i den urolige sjøen i går kveld. Surface betyr i denne sammenhengen oppå havbunnen (ikke på havoverflata, *fnis*) uten nedpløying av kabelen.

Det så merkelig ut på løypekartet da skipet la baugen mot vinden og kjørte med thrustere som sidelengs fremdrift. 146 meter båt, liksom!

Merkelig er det også å se at snuten har komplett feil kurs – vi skal da virkelig nord- og østover… Denne kjøringen går ikke fort, 0,3 knop er vel snittet. Selv om det er ubegripelig sakte, så har det sine fordeler om vi nå kan sige over ikke-plog-strekket mens vindene raser fra seg, når vi kommer til nordenden av Forlandet må det nedgraving til – blant annet fordi det er et område med stor tråleraktivitet – og da vil vi helst ha været på vår side. Estimatet om ankomst Brandal og Ny-Ålesund omtrent på mandag gjelder fortsatt hvis vi slipper mer værfasting.

Kapteinen skriver hver dag sine små ordre og oppfordringer til navigatørene i en loggbok. Ikke den beste håndskrifta å forstå (men ikke den verste jeg har sett heller) og han skribler gjerne et lite visdomsord innimellom – sjarmerende selv om heller ikke rettskrivingen står i høysetet. 🙂

Og nå over til været til sjøs; i natt har det kommet snø. Bra vi har plog – haha!

Dette ferske vindvarselet fra Yr viser at vi fortsatt har det beste i vente i denne omgang med blæst. Kanskje blir ikke bølgehøyden så voldsom, men for å kjøre plog igjen må vi komme oss under fire meters bølger eller deromkring. Ikkeno annet å gjøre enn å vente og se! I tillegg til vinden og bølgene ventes det nå skikkelig vintervær, helt ned mot 8-10 minus. Det kan med andre ord bli en kald fornøyelse med landtaksjobbingen på Brandal.

En kald fornøyelse er det også å gå ut for å ringe. I mitt neste sjømannsliv skal jeg sørge for satellittelefon som kan brukes innendørs – brrrrr!

Svalbard calling – rapport #23

Vuggende, vuggende og fortsatt rett vest av Prins Karls Forland! Og overraskende nok har vi et snev av nettforbindelse selv i det tette skydekket, så det er håp i hengende ~~snøre~~ satellitt for dagsrapporten.

Hvis vi hadde hatt sikt, så kunne vi nok sett Sjåtilneset, men vi ser ikke en gang Kaldneset i dette været – får stole på at de som styrer skuta vet hvor vi skal.

Mens været er så grått er det lite spennende å se utover skutesida fra broa, så vi har inntatt baren på dekk 6 som arbeidssted.

Skikkelig trivelig med både lys, varme, musikk og et velfylt barkjøleskap; det inneholder riktignok bare brus og sjokolade men det gjør susen det altså. (lavkarbo my ass… brus & sjokolade?!)

Krusedullen fra siste standby rakk å rette seg ut det siste halvannet døgnet, men værmeldingen fra i går har ikke endret seg veldig mye. Vi venter høy sjø og sterk vind utover kvelden og morgendagen.

Plogen måtte opp på dekk nå i ettermiddag. Legg merke til at den ikke har så mye gjørme på seg nå, det gjør nok min krukke med skjønnhetsmiddel enda mer verdifull! Denne gangen frykter vi litt lenger stillstand i uværet. Det forspranget vi har hatt på opprinnelig plan vil nok bli spist opp før vi når Brandalpynten – kanskje vi ikke er på land før mandag i neste uke.

For de som er interessert i sånt: Sjekk ut dette kule interaktive kartet som viser undersjøiske kabler verden over. Våre kabler er ikke med på kartet ennå, men de kommer (så snart dette uværet gir seg).

Ventetid = gratis strikketid, heldigvis er jeg fortsatt ikke tom for garn (eller ideer). I øyeblikket lages en overraskelse – litt utfordrende fordi jeg må på jakt etter småting som nål & tråd, lim og andre greier som jeg tar for gitt at jeg har når ideene ramler inn i hodet mitt. Men overraskelse skal det uansett bli til noen og jeg går selvfølgelig gjerne på oppdagelsesferd for å finne det jeg trenger. Jeg sender avgårde dagens hilsen mens det ennå er mulig, med ønsker om en fin dag til alle hjemme. Og ikke vær bekymret om det blir stille, skravla går på tastaturet her og det kommer plutselig nyheter seilende 🙂

Svalbard calling – rapport #22

Da jeg begynte å jobbe i Uninett i februar 1995 var Cable Innovator under bygging på Kværner Masa-Yards i Turku, Finland. Jeg kan nesten se for meg doserne som myldret inn og ut av skroget mens hun fikk sin innredning før levering til eierne senere samme år. Artig at vårt møte sammenfaller med det 20. fartsåret for oss begge 🙂

Dette er et av få skip i verden som er spesialbygd for nettopp legging av sjøkabler som fører for eksempel fiber eller strøm til installasjoner på land eller offshore; oljeplattformer, vindmølleparker og sånt. Skipet eies av Global Marine Systems, som er vår kontraktspartner for denne leggejobben. Samme skip deltok faktisk i legging av fastlandsfiberen mellom Andøya og Longyearbyen i 2003.

Det var ganske ålreit å våkne i otta i dag og se denne utsikten; sol, (nesten) flat sjø og Forlandet fra siden. Vi er i fart igjen og ploger med nesten 1,5 knops fart.

I dag var det tid for å gjøre stas på gutta på dekk 4. Dette er en fantastisk livlig gjeng som vi ser sjaue og slite døgnet rundt, men som ikke ferdes så mye i salonger og i penklær. Vi kræsja tre-kaffen deres med vaffeljernet i dag.

Helge har laget dette kartet som viser luftstrømmen på kabeldekket; allerede med første plate i jernet dukket første hjelmkledde person opp med snuten i været. Her snakker vi effektive kommunikasjonskanaler!

Vaffelfesten ble en kjempesuksess der kjøring av ostehøvel var en større utfordring enn det å faktisk spise brunost for første gang – noe gutta forøvrig så ut til å gjøre med stor glede.

Dessverre sier værprognosen at vi kan bli liggende værfaste igjen fra tirsdag/onsdag. Melding om sjumeters bølger gjør at utstyr må opp fra havbunnen og vi må ri av stormen med nok en standby. Når vi kommer lenger nord vil vi også miste satellittnettet, det er en viss mulighet for at dette skjer i neste weather standby og vi vil ikke ha kommunikasjon ut før vi går i land i Ny-Ålesund. Det betyr altså at dere der hjemme må stole på at vi har det bra noen dager uten livstegn og være forberedt på nok et skred av oppdemte rapporter så snart nettet er tilgjengelig.

Svalbard calling – rapport #21

Tenk at det har gått tre hele uker siden jeg satte mine bein på Svalbard en sen søndagskveld i midnattsol. Reisen skulle egentlig vært over nå, men i stedet sitter jeg midt i havet og opplever mye som jeg har hatt fjerne drømmer om hele livet. Jeg kjenner på savnet av dem der hjemme, selvfølgelig gjør jeg det! Samtidig håper jeg de forstår meg når jeg sier at jeg ikke ville gått glipp av dette eventyret. Dagens utsikt var en smule mer rufsete enn gårsdagens. Bølgene som passerte 6 meter i går har nå vokst til drøye åtte, vinden er mellom 40 og 50 knop. Det er derfor ingen tvil om at vi blir liggende i ro også i dag, det vil si så rolig som det er mulig å få til i liten storm da.

I noenlunde klare øyeblikk ser vi Forlandet litt øst for oss – beviset på at vi holder posisjonen og fortsetter å tegne kruseduller på kartet.

Det var ikke uventet at vind og bølgehøyde ville øke i dag, og meldingen ser jo svært lovende ut for mandagen. Greia er bare det at været har en helt egen agenda og nå kan det se ut som et nytt vindsystem kommer allerede på onsdag. Kanskje kommer vi oss et stykke, kanskje må vi fortsette å vente. Vi har mer enn to hundre tusen meter kabel hengende her, ikke bare å stikke av fra den liksom.

I det store og hele er dagens situasjon nokså lik gårsdagens, kabelen har det greit der den henger med slakke over hekken og vi som er ombord fyller tiden med å rive oss i håret over sporadisk internettkontakt.
En dag med typisk innevær har gitt begrensede muligheter til de helt store sprellene. Men jeg har hatt en omgang med ellevill dansing i skikkelig sjøgang på lugaren (sorry, no pics) og tid til litt strikking og film på bursdags-galaxy’n er jo en slags følelse av fridag!
Her avslutter jeg dagens hilsen med bilde fra kontoret vårt på broa. Kul arbeidsplass, sant?

Svalbard calling – rapport #20

Jaja, så er vi værfaste i ishavet da. Det er ikke fritt for at det skvalper litt. Men alle på land kan ta det helt med ro – dette er en diger båt og alle ombord (inklusive meg!) synes litt sjø er bare kjekt. Selvfølgelig er det kjipt at vi blir liggende stille og dagene går, men vi lå foran skjema før denne stoppen og totalen blir trolig ikke så borti natta feilberegnet likevel.

Det skvetter festlig bak hekken, bølgehøyden i dag har vært sånn omtrent fem meter. Vinden skal endre retning og derfor ventes det høyere bølger i morgen.

Nå som det bare er fiberkabelen som henger utover hekken er det viktig å skåne den best mulig. Det gjøres ved hjelp av litt romslig slakk og ved å la skipet følge været så godt det lar seg gjøre mens vi ligger helt i ro. Jeg fikk meg en god latter da dette løypekartet dukket opp i dag – en herlig krusedull!
Den allsidige chief’en Alan (Petter Smart, husker du) tok oss med på en guida-tur i alle maskinrom – veldig spennende å se alle installasjoner! Cable Innovator kan også produsere eget ferskvann ombord, inntil 40 tonn i døgnet. Det produseres ikke når hun går med kabel-legge-fart, det trengs marsjfart på omtrent 10 knop for å kjøre produksjonen. Vannet er godt, og tenk så kjekt å utnytte havet på den måten.

Og her er vår solstråle av en kaptein, selveste Shaun. Han møtte oss på dekk i dag da vi var ute for å fotografere bølgene. Kapteinen (og resten av mannskapet) er svært tilstedeværende og informerer tett om alt som skjer og hvilke tiltak som gjøres nå som vi er litt stuck noen dager.

Plogen som nå står på dekk er full av gjørme – naturlig nok. Dette må da være eksklusive greier? Jeg regner med dette er biologisk (og kosmetisk) det beste man kan få tak i av ansiktsmaskemateriale! En krukke blir med hjem, selges høystbydende 🙂Spa light med gjørme fra ishavet utenfor Prins Karls Forland på 78° nord– blir ikke dette oppsiktsvekkende resultat, så vet ikke jeg!

Kanskje ikke så rart at mannskapet kikket litt skrått på meg da jeg gikk inn etter denne skjønnhetsbehandlingen. Man har ikke mer moro enn man fjaser til selv!