Stål i bein og armer

I dag har jeg vært på sjekk av hånda på sykehuset, og status er vel at ting går sin gang. De nye røntgenbildene viser at skruer og plate sitter der de skal, og eksperten sier det har grodd nytt ben i bruddflaten. Så da gjenstår det bare å slippe å kjenne noe äckligt når jeg bruker armen. Jeg må si at jeg ser uendelig masse frem til å kunne strikke, spise pent med kniv & gaffel, greie å skru av lokket på syltetøyglass og sånt …

Det blir trening av hånd og fingre hos fysioterapeut ukentlig fremover. Flaks i uflaks er at jeg får gjennomføre dette sammen med knetreningen.

Sånn ser det ut med ekstradeler inni håndleddet
Her er utgangspunktet etter mitt lille c-moment …

Tur uten krykka!


Nå har jeg gått i tre dager (stort sett) uten krykker! Til og med et par rusleturer med Lukas har det blitt. Jeg er fortsatt litt wobbly, særlig i nedoverbakker, men jeg har trua på at det bedrer bevegelighetstreningen å ikke bruke krykkene. Og kanskje får jeg snart komme på skikkelig trening igjen også. Årne’ sæ det her, sjø!

Trening, trening og trening

Det er kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.

Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.

Ettbeinstrening – bøy og hold
… og den evinnelige syklingen, jeg er bortimot motstander av sånt
Nei, tur i tåke og høstmørke er MYE bedre

Fire millimeter

Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?

Her burde det vel stå 160,4 nå

Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂

Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.

Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!

Like før sommer

I går avsluttet jeg treningen hos fysioterapeuten for denne gang. For å feire, og riktig pese meg skikkelig ut, så klatret jeg meg opp i skogen sammen med Lukas. Dette var kanskje også siste dag på en stund med så kjølig vær?
bakketur
Uansett – det var fint å gå i skogen, og greit nok å teste bakkeferdighetene enda en gang. Denne formen for trening er så uendelig mye bedre enn å gå på treningsstudio.
blir-blabar
Og så tror jeg det blir mye blåbær i år. Ikke at jeg er noen bærplukker, men skulle det bli bær av all karten, så kan det jammen hende jeg tar med meg bøtta en runde utpå sensommeren. Deilig å se at det spirer og gror!

Knekontroll

Jeg har vært på kontroll med kneet. Det var ikke bare oppløftende, faktisk nesten litt frustrerende. Jeg har en cyste i knehasen som hindrer meg i å bøye og strekke så mye som jeg burde. Det skulle man tro var en enkel sak å gjøre noe med, men det skal visst bare gå over av seg selv. Jeg får håpe det går over fort da. Det er nokså vondt, og da er det ikke så greit å presse gjennom treningen heller. Sykling er for eksempel litt begrenset foreløpig, jeg kommer ikke rundt …
trimsyklingSelv om jeg mangler noen grader på de riktige vinklene, så er i alle fall prognosene for både strekk og bøy ganske gode. Det er bare å fortsette å jobbe. Så da gjør jeg det – både hjemme og på orntli’jobben min!

Kne-status

knar-desNå er det gått en måned siden jeg fikk nytt kne, og det er vel på tide å oppsummere litt. På den absolutte plussiden må jeg nevne at jeg så smått har vært på jobb. Riktignok bare noen få timer, men med unntak av juleferie har jeg planer om å stable meg dit jevnlig fra nå av.
kne-blaBlåfargen har gitt seg. Treningen går stort sett for seg på hjemmebane, med øvelser tilrettelagt av fysioterapeuten. Jeg er ikke veldig imponert over verken strekk eller bøy ennå, men det kommer seg vel. Det er ganske smertefullt å gjøre disse øvelsene, men må man, så må man …
medisinOg når jeg nevner smerter; jeg er rusfri nå, ikke mer piller jevnt og trutt.  De daglige sprøytene er jeg også ferdig med. Jeg sover for det meste natta gjennom, men våkner jeg av at det er vondt, så kan jeg saktens spandere litt smertestillende. Kanskje det rett og slett hjelper bare å vite at det finnes hvis behovet skulle melde seg.
piller
Det er dårlig med action-bilder, det skyldes faktisk at det ikke er så mye action for tiden. Juleforberedelser er omtrent fraværende, men det er en viss mulighet for at jeg kommer meg på en butikk før klokkene kimer. Kanskje.

Oppsummert: Jeg er optimist, dette blir bedre enn det var før i alle fall.

Det der kneet, vettu

… nå skal det bli nytt! Etter mer enn tretti år med mer og mindre trøbbel er konklusjonen at dette ikke blir bra av seg selv, heller ikke med (eller uten) trening. Jeg skal få kneleddsprotese. Skummelt? Ja! Men med håp om å bli smertefri føler jeg at jeg ikke har noe valg. Nå venter jeg spent på dato for operasjon.
knee-replacement

Jeg håper det går greit å komme seg på to bein etterpå og at jeg kan være på jobb så raskt som mulig. Og så blir det vel mer trening og trening og trening …

Sykkelfantomet

Jeg har startet min karriere som prøvekanin for en forskningsstudie i disse dager. Jeg skal trene med fysioterapeut i tolv uker med et strengt tilrettelagt program, tre dager i uka. Målet er at kneet mitt skal bli så bra at jeg slipper å vurdere å bytte det ut i en yngre modell! pagangsmot
Sykling har aldri vært en favorittaktivitet, men nå må jeg til pers hver eneste dag. Se så full av pågangsmot man er i treningssalen litt etter klokka sju om morran!trimsal
Det er heldigvis ikke direkte folksomt i lokalene på det tidspunktet. Jeg har fått meg trimsykkel hjemme også. En Pegasus, faktisk.  Jeg skal sykle en halvtime hver dag i tillegg til treningsprogrammet på Lerkendal. Hittil har det gått ganske bra, men jeg skal kjøpe meg sykkelbukse kjenner jeg …

Knær til besvær

Er det ikke det ene, så er det det andre … Eller egentlig har vel knær alltid vært det ene for min del. Allerede for tretti år siden ble jeg for første gang operert i et kne, og ingen av knærne har noen gang vært helt gode. Nå plages jeg så innmari med dem (spesielt ett) at jeg har startet behandling i håp om å bli sprek på gammeldagan.

Diagnosen er kneleddsartrose, eller medial gonartrose (på innsiden av kneleddet) med uttalt femoropatellar artrose; slitasjeforandringer i leddet mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Legen skriver dessuten at det er krepitasjoner ved patella grinding test; så langt jeg kan skjønne er det knaselyder. Så jeg er antagelig oppbrukt.

trobbel-kneDet saliggjørende skal være fysikalsk behandling, så jeg har lydig troppet opp til fysioterapeut på Rosenborgklinikken for å trene. Jeg må ha trua på det, jeg vil jo veldig gjerne bli bra i kneet/knærne og dermed gjør jeg leksa mi! Dessuten har jeg verdens søteste fysioterapeut, og hun har klokkertro på trening.

Alternativet for slike knær er kirurgi, med kneproteser i ymse variasjoner. Jeg må si at jeg skulle ønske mine allerede var av stål eller titan eller hva de nå bruker, men jeg føler at jeg kan stå over en såpass omfattende operasjon hvis det finnes noe annet som hjelper! Medisin på blåresept og tøye-bøye-øvelser blir foreløpig løsning.

Kneleddsartrose

Kneleddsartrose (gonartrose) rammer kvinner noe hyppigere enn menn. Spesielt utsatt er overvektige kvinner. Ikke sjelden forekommer samtidig høyt blodtrykk. Kondrokalsinose kan være forbundet med gonartrose. Gangsmerter er et hovedproblem, ytrer seg ofte som startsmerter og er verst når en går nedover. Feilstillinger kan utvikle seg, hjulbenthet er ikke uvanlig. Det kan opptre leddmus med låsnings-symptomer til følge. Dagliglivets funksjoner kan hemmes. Støttende og beskyttende kneleddsbandasje kan bli aktuelt. Ved sterk væskedannelse i leddet (hydrops) kan leddtapping og injeksjon med kortison komme på tale. Ulike kirurgiske inngrep kan bli aktuelle. Leddet kan skylles gjennom artroskop med samtidig frisering av leddflater (debridement). Korrigerende operasjoner kan rette feilstilling og gi avlastning.

kneproteseKirurgisk behandling med halv-eller helprotese utføres idag i betydelig omfang med utmerket resultat, ofte med langvarig gjenvunnet funksjon. Det ble i 2005 implantert om lag 4500 kneproteser i Norge.