Om familie, jobb, fritid og livet generelt

I dag har jeg gjort to ting som strengt tatt skulle vært gjort for en stund siden. Jeg har malt taket over inngangspartiet vårt. Huset ble bygd på i 1999 etter at tvillingene ble født, og takpanelet der ute har stått ubehandlet etter det. Ikke helt uventet har dette mørknet ganske så mye. Nå har det fått ett strøk med panellakk, og neste strøk kommer så snart jeg har en ledig ettermiddagstime igjen.

Ganske stor forskjell før og etter lakkering...?

Det skal males mer her – både det røde og sorte skal friskes opp. Hvitt ble malt i fjor, så det får klare seg en stund til. Rart hvor inspirerende det er når man først er i gang!

For en stund siden fant jeg masse blomsterfrø innerst inne i et skap (jeg har nok hatt ambisjoner en gang) og mesteparten av disse har jeg slengt utover rundt hytta i håp om at det skal bli noen blomster der i løpet av sommeren. Men sukkererter og solsikke fant jeg ut var best egnet til litt mer kontrollert utplanting, så de skulle i potter. Folk flest sår kanskje sånt innendørs i mars eller deromkring. Jeg sådde dem i dag.

Krysser fingre for spirer i løpet av noen uker!

Det hører med til historien at alle disse frøene gikk ut på dato i 2006, så det er kanskje ikke aldeles sikkert det blir noe av dem. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?

Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.

Glede: Markjordbær i hagen – selve smaken av sommer

Glede: Liljekonvall er nydelig i buketter på bordet, og med himmelsk lukt!

I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.

Lykke: Lukas med det mest grisete griseøre man kan forestille seg

Det er ikke alltid så mye som skal til Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.

Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!

I dag begynte vi på bygging av hundehus til Lukas. Han liker å ligge litt i fred innimellom, så kanskje kan et lite hus være passende til å ta en pause i når han er utendørs.

Dette ser lovende ut, synes Lukas

Jeg synes Olav har vært kjempeflink å snekre – det ble akkurat sånn som jeg tenkte. Til neste hyttetur må vi skaffe litt takpapp og et liggeunderlag til å ha inne i huset. Så håper jeg det blir vær til å male det. Lukas har vært på visning – jeg tror han synes det er et bra lite hus.

Her blir det fint å være sjef!

Ellers fikk jeg tatt en skikkelig omgang med riva og jevnet utover mye av jord og leire etter gravemaskinjobben. Og jeg har plantet en del stauder rundt omkring – nå håper jeg det grønnes raskt hos oss. Jeg er ikke så sikker på at vi skal så gress, jeg gikk en tur i skogen og plukket noen flak med mose og lyng som jeg håper kan slå rot rundt hytta – det er jo sånn det var der før.

Jeg har raket plenen – eller under den verandaen vi håper å få bygge

Det kan bli mange turer for å fylle hele området, men forsøket verdt

Vi har vært kjempetradisjonelle i valg av hagemøbler her hjemme i alle år. Trebord, trestoler, trebenk, løse puter og putekasse på terrassen. Enkelt og greit. Og så har vi oljet, beiset, lakkert og malt etter behov og i håp om å få dem til å vare enda ett år. Men nå er det nok ikke lenger liv laga for de gamle tremøblene vi har brukt de siste fem-seks årene. Så – hva kjøper man? Det er ikke måte på valgmuligheter for tiden!

En søt og enkel tregruppe, nydelig til en sommerfrokost

Det virker som man skal flytte stua ut i hagen, med sofagrupper og lave bord – gjerne med glassplate – og med en egen spiseavdeling der bordet og stolene er mer tradisjonelt høye. Du verden, tenker jeg. Så diger terrasse har vi da ikke. Og ikke nok med det; grillen skal være på størrelse med et middels kjøkken – gass selvsagt – med en overflate som langt overgår den komfyren jeg bruker til daglig. Hva skal vi med alt dette?

Fint til en vinkveld på terrassen

Her kan man ha gjester

Samtidig som vi trenger nye møbler hjemme står også uteområdet på hytta for tur. Det blir riktignok en stund ennå før vi må ha møbler, det er mye bygging å pusle med fremover. Men hva vil vi ha der? Sofa? Spisebord? Liggestoler? Hammock? De gamle (arvede) plastmøblene gjør nok nytten enda en sesong mens vi griller på den lille ufoen vår, tror jeg. Det er mye fint å velge i, men vi kan ikke ha alt over alt. Så jeg får begynne å tenke. Og ønske.

Det har ganske enkelt vært en herlig helg. Nydelig vær, passe med ting å holde på med, og best av alt; Lukas halter ikke lenger! Han har dyrlegepålegg om å ikke herje, men han har vel egentlig ikke vært helt i ro hele tiden…

Lukas prøver å få tak i hansken som Sondre har

Endelig har tiden kommet for hage med farger. I dag ble det en tur til Plantasjen. Jeg var ganske måteholden, må jeg si, det er tross alt bare april ennå. Og jeg handlet ganske safe med stemorsblomster og noen vintergrønne greier. Begge deler tåler frost, om det skulle slå til med enda en vinter.

Endelig litt farger ute!

Lukas var ganske fin i ettermiddag, det var lite halting å se en stund. Men så fikk han øye på en katt, og det ble bråstopp i båndet. Etter det haltet han en stund igjen.

Lukas løfter bakbeinet – hvorfor gjør han det tro?

Som tidligere så det ikke ut som han hadde vondt bortsett fra at han løfter beinet og hopper på tre. Og det var absolutt ikke noe å si på humør, lekelyst og mengden fantestreker. Så snart blomstene var kommet i potter var det visst tid for å spise dem.

Samme hvor vondt det er i beinet, så kan Lukas være fantete nok med mammas blomster!

Jeg ser frem til en helg med solskinn og forhåpentligvis mye kos ute i hagen. Og en hund som er glad og frisk!

I dag var Lukas på besøk hos farmor. Mens gutta skiftet til sommerdekk på bilen hennes fikk han løpe rundt i hagen og samle skatter – kongler, pinner og masse spennende som våren bringer med seg. Han ble ganske betatt av den lille nabojentehunden, men fikk ikke lov å løpe over veien for å leke med henne. Lille, rare Lukas så ut som en sjenert tenåring der han lå med blikket festet på den lille skjønnheten.

Det har vært en nydelig dag i dag, strålende sol og godt og varmt. Vi drakk kaffe på verandaen og fikk nydelig ostekake hos farmor. Etterpå fikk vi unna en del rask i hagen hjemme – vi klipte rosebusker og plukket SJU fotballer ut av hekken. Utover ettermiddagen var det tydelig at folk satte pris på været og muligheten til å starte grillsesongen. Jeg hadde ikke planlagt noe sånt i det hele tatt, her ble det traust saltkjøtt med kålrabistappe. Godt det også, altså.

Lukas har vært litt snodig i matveien den siste uka, han spiser ikke opp maten sin med samme mengde og hyppighet som tidligere. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye og hvor ofte han skal ha mat, synes jeg. Men jeg går ut fra at han ikke sulter frivillig, så vi fortsetter å tilby ham mat. Og tar det vekk hvis han ikke spiser.

I morgen blir første dag han blir helt alene en hel dag. Olav er tilbake i jobb, og ingen ferie i sikte. Guttene kommer først hjem etter skolen, så de får ansvaret for å lufte ham. Vi har trua på at det skal gå fint, han er så tilpasningsdyktig at. Ønsker alle en god uke!

I følge folk som har vært i Trondheim i sommer har dette vært en av de våteste på 80 år eller noe sånt. Jeg ser derfor at vi har vært ganske heldige med forflytningen 20 mil nordover i ferien. Vi hadde vel tre dager med regn, og behagelig temperatur mesteparten av dagene selv når det ikke var sol. Før vi reiste hjemmefra kjøpte vi ny plen på rull, og gjett om den hadde vokst mens vi var borte!

Mange tømminger av gressklipperen!

Da vi kom hjem var behovet for å klippe gresset ganske slående. Vinden laget til og med bølger i gresset slik man gjerne ser i store kornåkre. Dyktige som vi er hadde vi selvsagt låst boden bak huset der gressklipperen står før vi reiste på ferie. Nå kunne vi ikke finne nøkkelen. Vi prøvde mange butikker som muligens kunne selge samme type lås og håpet å finne en nøkkel som passet. Men der hadde vi ikke hellet med oss. Og gresset fortsatte å gro.

Juhu, plenen er ferdig. På bare to timer rullet vi ut de 40 m2 med nytt, friskt, grønt gress. Vel verdt investeringen vil jeg si. Vi måtte kjøre og hente lasset, men gartneren brukte traktor til å heise hele greia opp i hengeren og det trengtes ingen bæring før vi kunne plukke opp en og en rull hjemme. Jeg anbefaler virkelig denne instant-muligheten – det vil si hvis du ikke spesielt liker å se gresset gro…

Gammelplena har fått et jordlag på toppen

Sånn så det ut før vi begynte; litt (eller egentlig ganske mye) av den sta kløveren har presset seg gjennom det nye jordlaget. Men gressrullmatten vill effektivt kvele det som er under (i alle fall er det teorien).

Og se hvor fint det er nå, med vannsprederen på plass for å rotbløyte den tørre bunnen og hjelpe røttene til å finne veien ned. I kveld er det St.Hansaften. I stedet for å tenne det tradisjonelle bålet lot vi vannsprederen stå på i tre timer etter rullejobben.

Ferdig rulla ut – fint, hva?

I morgen er det meldt skikkelig sommervarme. Jeg fant noen veldig fine blomster i dag som av alle ting vokser på parkeringsplassen vår. Planen er å redde dem og plante dem i et egnet blomsterbed. Jeg gleder meg til å gjøre litt hagearbeid de neste dagene!

I går fjernet vi hellene på plenen. Og for et forbløffende livsmiljø vi fant under der! Jeg skulle ønske bildet nedenfor var en video så du kunne få en anelse om den frenetiske kravleaktiviteten. Den svarte, fuktige jorden under steinene var full av maur. Og eggene deres. De hadde antagelig et alarmsystem og fikk sikkert høyeste beredskapsnivå etter hvert som vi kastet vekk heller. Jeg kunne nesten høre dem rope “Save the queen!”.

Maur-maur-maur...!

Så det er der de gjemmer seg. De gul-beige kornene er eggene, de er faktisk på størrelse med puffet ris, mye større enn jeg ville gjettet. Denne typen maur er ikke så store. De kalles sukkermaur, kanskje fordi de spiser sukker og smuler fra vår mat.

For et par år siden hadde vi mengder av dem inne i huset. Mengder betyr at de løp over baderomsgulvet, krysset vasken på kjøkkenbenken, vi så dem i gangen. Ikke som en maurtue akkurat, men ganske mange flere enn én en gang i blant.  Vi prøvde mange remedier som gift og sånn for å bli kvitt dem. Vi fant ut at det er et stoff de faktisk liker, og det tar de med til dronningen. Og deretter tar det livet av dem. Teorien er i alle fall bra. Og kanskje det virket en stund, eller virket delvis. For på et tidspunkt sluttet maurene å komme inn i huset.

Nå må vi foreta oss noe i bakken ute sånn at de ikke finner veien inn igjen. Men i det minste er vi i gang med plenprosessen. Og hvor mye lettere er vel ikke verden når solen skinner. Barna løper ut og inn, leker og sykler. Vi var på grillfest på Stavsjøen for å avslutte skoleåret, og noen badet til og med. Og nå er plenen dekket med svart jord, vi venter bare på gressrullene som skal komme i morgen!