Helt fra glidelåsen (den sammenskrudde ryggen) og ned til fotsålen er det fortsatt mine bein hele veien. Men nå er jeg i gang med løpet for operasjon og utskifting av kneleddet.
Jeg er ekstremt spent på denne operasjonen, men kan ikke annet enn håpe på et smertefritt kne om en stund. Det er liksom målet; at det blir stivere og at jeg ikke blir noen idrettsstjerne får heller bare stå sin prøve.
Første omgang er en drøss med prøver og Pasientskole. Deretter får jeg dato for selve operasjonen. Jeg ønsker meg lykke til!
Jeg tror jeg kan … I alle fall var nok dette tidenes dårligste prøve for legekontorlaboratoriet; feil farge, dårlig innhold og ganske så beskjeden mengde … Har fått hjelp til det som trengs nå altså. 🙂
… nå skal det bli nytt! Etter mer enn tretti år med mer og mindre trøbbel er konklusjonen at dette ikke blir bra av seg selv, heller ikke med (eller uten) trening. Jeg skal få kneleddsprotese. Skummelt? Ja! Men med håp om å bli smertefri føler jeg at jeg ikke har noe valg. Nå venter jeg spent på dato for operasjon.
Jeg håper det går greit å komme seg på to bein etterpå og at jeg kan være på jobb så raskt som mulig. Og så blir det vel mer trening og trening og trening …
Jeg har startet min karriere som prøvekanin for en forskningsstudie i disse dager. Jeg skal trene med fysioterapeut i tolv uker med et strengt tilrettelagt program, tre dager i uka. Målet er at kneet mitt skal bli så bra at jeg slipper å vurdere å bytte det ut i en yngre modell!
Sykling har aldri vært en favorittaktivitet, men nå må jeg til pers hver eneste dag. Se så full av pågangsmot man er i treningssalen litt etter klokka sju om morran!
Det er heldigvis ikke direkte folksomt i lokalene på det tidspunktet. Jeg har fått meg trimsykkel hjemme også. En Pegasus, faktisk. Jeg skal sykle en halvtime hver dag i tillegg til treningsprogrammet på Lerkendal. Hittil har det gått ganske bra, men jeg skal kjøpe meg sykkelbukse kjenner jeg …
Det er på tide å ta frem den strenge stemmen og snakk’ te’ mæ litt! Det kjennes som hele 2014 har vært fylt med unnskyldninger og unntak (det har vel egentlig det også). Og jeg har villig latt ting skure og gå både på kostholds- og treningsfronten! Skulle tro at speilet på badet var byttet ut med dette:
Men det er ikke det sjø … Og det begynner å vises veldig godt at fjorårets julefeiring med alle sine det-må-da-være-lov-å-kose-seg-litt har vart både gjennom vår, påske, sommerferier og lange reiser. Og et vondt kne har blitt en dårlig unnskyldning for å hoppe i bilen litt oftere enn strengt tatt nødvendig. Derfor: Skjerpings!
Innstrammingene starter NÅ og målet er tilbake til 2013-sommer-nivå innen jul! Nå er det slutt på søtsakene. Det er slutt på å sluntre unna gåturene til og fra bussen og det skal bli gå hjem fra jobben ukentlig igjen! Dermed basta!
I føljetongen Grete strikker er vi nå kommet frem til vitenskapen. Ikke strikketeknisk, altså. Men helsemyndigheter og -forskere sine funn der strikking har vært under lupen. Det er lurt å strikke, faktisk. Det slås fast gjennom forskning at strikking er en helsefremmende aktivitet, og sånne påstander liker jeg å være ambassadør for.
Sondre strikker pannebånd som åtteåring
Strikking brukes som terapi. Det er et kraftig distraherende virkemiddel, som kan hjelpe mennesker å takle smerte. For de som er deprimert kan strikking motivere til kontakt med verden. Det er en samtalestarter, og åpner for høflig interaksjon uten øyekontakt. Det bygger tillit og selvtillit.
Strikking er svært avslappende, noe som er ekstremt viktig for å redusere stress og angst. Strikking sammenlignes med meditasjon som kan redusere puls, muskelspennninger og blodtrykk.
Margrete er en ræser til å strikke – votter produseres på løpende bånd
Strikking knytter folk sammen. Ved å delta i strikkegrupper gjøres strikking om fra en enslig aktivitet til en sosial. Strikking i gruppe fører til større oppfattelse av lykke, forbedret sosial kontakt og kommunikasjon med andre.
Strikking øker konsentrasjonen og kan gi utløp for overskuddenergi. Et forsøk med strikkeklubb for 7-8-årige gutter var en knakende suksess der overaktive barn fikk fokusere på arbeid med hendene og dermed fikk hjelp til å mestre og fullføre en oppgave.
Den skal tidlig få strikkepinner – eller hva det nå heter …
Strikking kan redusere risiko for demens. En studie med mer enn 2000 eldre (over 65 år) fant at regelmessig deltakelse i sosiale fritidsaktiviteter som blant annet strikking hadde en signifikant sammenheng med lavere andel påfølgende demens i denne gruppen.
Strikking er en pause fra travle timeplaner og et forfriskende avbrekk fra en teknologimettet verden. Det gir mange av oss en sjelden mulighet til å være alene med tankene våre.
Strikking gjør folk glade, både de som strikker og de som mottar strikkede gaver – og også de som ser strikking i sine omgivelser. Strikking og garn forbindes med varme og farger.
Fortsett å strikke, fortsett å strikke, fortsett å strikke …. (fritt etter Dory)
Røntgen av halebein gir ikke alltid noe klart svar
Det er på tide å svare på en del gjengangerspørsmål om halebein. Jeg hadde egentlig ikke ventet så mange henvendelser om dette, særlig ettersom jeg mest av alt blogger om hverdagsgreier – hund, strikking, familie, jobb og sånt. Men jeg setter pris på tilbakemeldinger om alt, og jeg synes virkelig at alle som trenger det skal få hjelp med halebeinsproblemene sine. Generelt må jeg bare si til alle som plages: Ikke gi opp, be fastlegen om henvendelse til ortoped eller nevrolog og bare mas. Det hjelper!
Så her kommer litt ekstrainformasjon til alle dere som lurer:
Hva heter legen som hittil er kalt Dr. Halebein?
Han heter Rainer Knobloch. Han hører til på St. Olavs Hospital og har (så langt jeg vet) spesialisert seg på halebeinsproblemer.
Hvor lang tid tar det før man får operasjon (fjerning) av halebeinet?
Det vil jeg tro varierer mye. Jeg kjenner noen som har vært plaget i ti år og mer før de fikk hjelp. Men normalt vil jeg tro at smerter eller problemer som tyder på at halebeinet er årsaken må utredes og avhjelpes hvis problemene ikke er borte etter et halvt år. I noen tilfeller vil sikkert en skade gro eller heles av seg selv i løpet av den perioden. Det viktigste er etter min mening å få en undersøkelse av noen som vet noe om halebein. Vanlig røntgen vil sannsynligvis ikke gi en klar diagnose.
Kan problemene behandles uten operasjon?
Kanskje – det er ikke jeg den rette til å svare på. Men jeg fikk kortisoninjeksjon underveis og var smertefri i 10 dager. På den måten fikk legen konstatert hvor problemet hadde sin kilde. Når smertene kom tilbake fikk jeg umiddelbart operasjonsdato.
Er operasjonen og dagene etterpå smertefulle?
Nei, i alle fall var det ikke det for meg. Operasjonen gikk veldig fint, smertestillende behandling etterpå var helt okei. Ettersom jeg i forkant verken kunne sitte eller ligge flatt på ryggen var det heller ikke noe problem å fortsette å ligge på siden eller sitte på skinka den første tiden etter operasjonen. Jeg kunne helt fint gå (forsiktig) selv om jeg hele tiden var redd for å falle. Det er i grunnen bare å ta det rolig og ta sykmeldingsperioden til hjelp. Selve såret grodde fint, men det må passes på. Det er nokså stram hud der, og viktig å ikke strekke det for mye. Det er også viktig å holde det tørt og rent.
Blir man helt bra etter å ha fått fjernet halebeinet?
Det varierer helt sikkert. Jeg mener å huske at legen sa at ca 80% blir helt bra. Selv mener jeg å være 99% av tidligere tilstand – den ene prosenten som mangler er absolutt til å leve med, jeg kjenner på en måte hvor smertene var tidligere uten at det plager meg nevneverdig. Kanskje det er en form for fantomsmerter? Jeg kan i alle fall gjøre alt jeg ønsker igjen, men er nok litt reservert i forhold til raske og utfordrende bevegelser.
Finnes det god informasjon noe sted?
Det er en engelskmann som har laget et nettsted som handler om halebein. Nettsiden hans finner du her: http://www.coccyx.org/ Ellers er det stadig mer informasjon å finne om man googler litt – dette er helt tydelig et område i god utvikling når det gjelder behandling og det å bli tatt på alvor.
Jeg har fått dilla på hjembaktbrød. Det er ikke akkurat lavkarbo, kan du si. Men jeg tror det gjør såpass mye godt for kroppen, for metthetsfølelsen og å stoppe søtbehovet at jeg tillater meg en grepa matpakke hver arbeidsdag. Jeg har også bevilget meg saltmat på matpakken, ingenting slår Arnold-pølsa eller en real dansk salami. Så får jeg satse på å vinne tilbake balansen med å unngå de andre forbudte fruktene.
Fire nye grovbrød til hevingEt godt måltid med kraftfor
Langtidsprosjektet mitt er inne i et nytt år. Etter vellykket fjorårssesong (august 2012 – juni 2013) har jeg satt meg nye mål. Nå skal jeg ikke ha like restriktivt kosthold som siste år, men jeg har planer om å holde et øye med virkningen uansett. En liten motivasjon er det å sammenligne med fjoråret; selv om jeg var svært så fornøyd da, så er jeg enda mer fornøyd med å være langt unna den grønne streken så langt i år!
Noen ting jeg har foretatt meg gjennom årene har vært lurere enn andre. Det er bare dumt å utsette eller la være å gjøre ting som bedrer livskvaliteten, men man ser seg vel ofte blind på både årsaker og virkninger i en travel hverdag. Enkelte ting tror vi bare skal være sånn, andre venner vi oss til. Men jeg mener bestemt at det går an å ta grep – ofte enkle grep – og finne løsninger på det meste. Av de lureste tingene jeg har gjort er det verdt å nevne noen:
Slutte å røyke
Jeg trodde aldri jeg skulle bli røykfri. Og jeg ante i alle fall ikke at det skulle virke så positivt inn på livskvaliteten min. Folk som aldri har røyka vil aldri oppleve den samme intensiteten i å gjenoppdage luktesansen sin, men de burde lære å sette pris på den! Jeg har nå vært røykfri mesteparten av livet, det er deilig å tenke på. 31. august 1997 sluttet jeg, men hadde en gjesteopptreden i 2000 før jeg for alvor tok til vettet. Jeg kommer aldri igjen til å røyke et eneste drag. Mange synes det er enkelt å slutte, andre synes det er vanskelig. Jeg tilhører den siste gruppen og for meg ble løsningen tyggegummi med nikotin. Det er ikke noe å frykte, for den har ingen av de kjente bivirkningene som tobakksrøyken har. Røykfritt liv anbefales på det varmeste!
Bygge egen hytte
Vi drømte om egen hytte i mange år før det ble en realitet. Det er ikke bare det å ha sitt eget fristed som er det geniale, men også det å gjøre arbeidet selv. Vi kan stolt se tilbake på vårt livsverk, dette har vi gjort selv og dette har vi gjort sammen! Du verden så mye man lærer av en sånn prosess. Å få bygge sammen med Olav, mamma og pappa gjorde helt klart båndene mellom oss enda sterkere. Å få nyte tilværelsen med en slik egenprodusert perle er stadig belønning. Jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det samme, men alle kan gjøre noe. Det er vel bare snakk om å leve ut drømmen.
Nå kan vi nyte tilværelsen på egen hytte
Flytte til byen
At vi fikk muligheten til å overta barndomshjemmet var en fantastisk hendelse i livet. Vi ville muligens flyttet til byen likevel, mange forhold spilte inn i den tiden. Jeg har aldri trivdes bedre enn nå, det var rett og slett et sjakktrekk å komme seg hjem. Det er noe med å gripe sjansen når den byr seg, selvsagt. Å bryte ut av gamle mønster kan være tungt og vanskelig. Men se mulighetene fremfor problemene. For oss ble det helt riktig.
Hagen og huset vårt
Bli kvitt amalgam i tennene
Store, gamle fyllinger med mer kvikksølv enn utetermometre fra 50-tallet gjorde tennene mine sprø. Stadig flikking hos tannlege var både dyrt og vondt og hjalp bare klattvis. I 2011 tok jeg mot til meg og byttet ut mesteparten av klaviaturet hos Kreativ Dental i Budapest. Et stort engangsutlegg, men likevel mye rimeligere enn stadige hjemlige tannlegebesøk ville vært. Tennene er rette, fine, rene og sterke. Nå tør jeg smile mye oftere enn før.
Når man som kvinne plages mer enn gjennomsnittet med de stadige vondtene den månedlige syklusen fører med seg er det sjelden mye forståelse å møte. Det bare er sånn, det er helt naturlig og det går over. Etter årevis med smerter og problemer gjorde jeg i 2011 alvor av å intensivere jakten på en løsning. For meg ble det NEAS, en metode som ikke påvirker kroppen hormonelt, men som fullstendig stopper alle plager med blødninger og smerter. Fastlegen henviste til gynekolog, gynekologen til operasjon ved St. Olavs hospital. Enkelt, trygt, tilnærmet smertefritt og helt gratis. Man må være ferdig med svangerskapsplaner og barn for å få utført dette. Men at jeg ikke gjorde det tidligere … En helt ny verden har åpenbart seg de siste to årene.
Fjerne halebeinet
Sitteproblemer er ingen spøk, og årsak kan ofte være vanskelig å finne ut av. Etter år med bekkenløsning var jeg nesten vant med at sitting var ubehagelig, men man venner seg jo til det meste. Så ramla jeg i 2010 og fikk flere brudd i ryggen. Dette ble operert, og svært vellykket ble det også. Men trolig hadde jeg skadet halebeinet i samme fall og med et bein innenfor systemet fikk jeg plutselig også hjelp med sitteproblemet mitt. I april i 2012 ble jeg operert og halebeinet fjernet. Etter det kan jeg sitte bedre enn på 25 år og smertene er så å si borte. Fantastisk.
Endre kosthold
Man skal visst endre fasong (og vekt) når man blir eldre. Men man må jo ikke havne helt utenfor komfortsonen. Jeg gjorde det – var faktisk helt på vidda, så å si. Sommeren 2012 bestemte jeg meg for å gjøre et krafttak mot de ekstra kiloene, og valgte å forsøke å redusere inntaket av karbohydrater. Jeg kan ikke si at jeg fulgte noen spesiell diett eller lavkarbokur, bare mine helt personlige oppfatninger om hva som er lurt og ikke lurt. På ti måneder gikk jeg ned nærmere 14 kilo. Det er nesten en fordel at det sjelden blir tatt bilder av meg.
Her var jeg på god vei oppover 60-tallet!
Operere bort tunge øyelokk
Ja, akkurat det høres kanskje mer jålete ut enn noe annet. Men jeg skal love at det gjør en forskjell. Øyelokk som består av flerfoldige centimeter med lausskinn, som hekter seg fast i øyenvippene, som lager skygge for sidesynet, som ikke kan sminkes, som gir hodepine, dem er det godt å bli kvitt. Det er faktisk også en tilstand som trygdesystemet dekker og ikke noen Hollywood-lignende must have-operasjon. I desember 2012 ble inngrepet utført på øynene mine, etter det har jeg bedre syn, mindre hodepine og mulighet til å pynte meg når jeg føler for det. Økt selvtillit og enda et hakk opp på livskvalitetsstigen.
Jeg har aldri vært SÅ sår i fingertuppene som jeg ble etter at jeg begynte å hekle. Nå må rett og slett hekleprosjektene hvile mens jeg gror ny hud på sentrale håndarbeidskroppsdeler. Men gjøreslaus blir jeg jo ikke, nå er det en topp + jakke på pinnene, i deilig bomull/lin-garn. Bevæpnet med flytende plaster og en god porsjon iver er jeg forhåpentligvis snart i mål med disse.
Ermeløs topp og luftig jakke, blir fint til sensommers!
Heklingen av restegarnteppe går litt sånn innimellom, da. Og det store hekleprosjektet trenger ikke å bli ferdig før i oktober (til jobb-jubileum) eller kanskje ikke før julebordsesongen. God tid – hvis fingrene klarer det. Men det skal bli en fin ting, altså – faktisk en designerkjole!
Design by Tine Solheim – litt sprek, ganske stilig!
