Femte status

I begynnelsen av mai konkluderte jeg med at målet er nådd når det gjelder vekt. De strenge reglene for hva som er lov og ikke lov å spise eller drikke har blitt litt mindre strenge – selv om jeg må holde mer enn et halvt øye med det i lang tid ennå. Jeg har regulert meg frem til en sone som tillater meg å svinge to-tre kilo, fordi jeg nå vet hva som kreves for å lande på riktig sted igjen. Bunaden var en grei målestokk.

Treningen er ikke like regelmessig, men det blir desto mer uteliv og markaturer – det får holde som trim nå som sommeren virkelig står for døra. I hele mai har jeg gått til eller fra jobb bare fire ganger, trimrom omtrent annenhver dag. Men for en nydelig værmåned det har vært! Deilig å gå hjem fra jobb uten jakke og skjerf.

Typisk skrytebilde fra en fin maikveld
Typisk skrytebilde fra en fin maikveld

Husarbeid, matlaging, drivhus og hage tar mye tid. Jeg kan nok ikke skryte av å være like effektiv hver uke. Igjen – sommeren må nytes og jeg prioriterer alt som kan foregå utendørs. Vi er godt i gang med bygging av ny peis. Og det begynner å bli litt sving på ting i drivhuset, det får være månedens belønning!

Restene av gammelpeisen som nå er borte
Restene av gammelpeisen som nå er borte

Bunadsesong

Sånn rett før bikinisesongen tar til er det generalprøve; den heter bunadsesongen. Jeg har ikke hatt på meg bunad på flere år, av den enkle årsak at jeg ikke har kommet inn i den.

Jeg har fått opplæring av ungene i Instagram og Snapchat, derfor måtte jo det første bildet av mor i bunad deles på moderne vis med passende merking; #serikkelengerutsomfiona #kominnibunaden – for de som skjønner seg på sånt 🙂 Vil du sende meg noe eller følge meg, så er brukernavnet mitt begge steder piaprikk.

Min Instagram-debut
Min Instagram-debut

Bunaden hadde forøvrig plass til både meg, middag og dessert. Fin feiring av konfirmant-nevø i dag. I år skal jeg bruke bunaden minst to ganger – i konfirmasjon og på nasjonaldagen. Dette var jo også ett av målene mine med (det av og til nevnte) langtidsprosjektet, som det nå må sies at jeg har kommet i mål med.

Fire av tolv

Nå er jammen april over også, og jeg statusrapporterer for fjerde gang i år. Det er ingen store endringer i forsett eller gjennomføring, men jeg spaserer hjem fra jobb litt oftere enn før, nå som det er mer farbare veier. Kanskje jeg skal investere i et par gode sko? Tillegg på treningsfronten er en (nesten) daglig tur i trimrommet på jobb sammen kollega Martin. Der presser vi hverandre gjennom et smertefullt antall situps og benkpress. Tilhold i kontorlandskap begynner å gå seg til, på godt og vondt. På godt kan jeg vise frem denne nydelige orkidéen som jeg fikk i går av Grete – veldig gledelig overraskelse!

En knallsøt liten Phalaenopsis på pulten min
En knallsøt liten Phalaenopsis på pulten min

Langtidsprosjektet har pågått i 9 måneder, og hangler fremdeles i vedlikeholdsområdet. Det endelige målet lar liksom vente på seg, men jeg tror jeg må si meg fornøyd med de ca. 85% jeg har fått til. Jeg kan ikke bare se på vekta heller, kanskje har det sneket seg inn en ny muskel etter all trimmen? Jeg har sommer, bikini og tynne kjoler i sikte hele tiden, det ville vært kjipt å gå glipp av den seieren nå som det er så kort tid igjen.

Måned etter måned flyr avgårde ...
Måned etter måned flyr avgårde …

Siste mars

Enda en måned er gått. Ikke den aller beste måneden med tanke på vekt, men ellers må jeg si at jeg er lykkelig og tilfreds på alle måter. Som ventet er det vanskeligst å holde seg unna godsakene. Etter å ha tillatt meg selv bare én bit litt for ofte merker jeg at kroppen krever søtt i stadig større mengder. Trikset er altså å la det være, og etter 10-14 dager er suget borte. I morgen er  påskeferien over, så nå blir det i alle fall strengere regime på den fronten!

passe-vekta

Men altså – jeg har det som plommen i egget både med jobb og fritid, koser meg med små og store planer, gjøremål, oppgaver og utfordringer. Vårfornemmelsen er for alvor i blodet, lengre og lysere dager gir ny energi. Alle i familien er friske, hunden er nynappet, småplantene spirer i pottene sine. Livet er godt 🙂

Dagsrasjoner

Jeg er ganske enkel i matveien – i alle fall når jeg er alene. Det er jo ingen grunn til å gå rundt sulten selv om man skal passe på inntaket, og jeg synes jeg er heldig som er så glad i grønnsaker. Så lenge jeg kan småspise sånt jevnt og trutt savner jeg ikke brødet, sjokoladen, potetene, pastaen og risen fullt så mye. Jo, kanskje sjokoladen da… Men det tar jeg igjen når det er flere til stede, det blir gjerne litt fråtsing sammen familien i helgene!

en-lordag-pa-hytta
Frokost/lunsj på hytta – sukkererter, yoghurt og egg
en-dag-pa-kontoret
Innimellom-mat på kontoret – banan spiser jeg bare unntaksvis

Passert fem mil

Gå hjem fra jobb-prosjektet mitt har gått nesten bedre enn jeg forventet. Etter seks uker har jeg nå godt og vel passert 5-milsmerket, og det må jeg si jeg er svært fornøyd med. Dette er jo gå-meter som kommer i tillegg til alle turer med hunden, så det er ren bonus på trimkontoen. For hver tur har jeg også satt ny fartsrekord, selv om jeg tror det har mer med fottøy og påkledning å gjøre enn kondisen min. Uansett lover det godt for litt mer sommerlige spaserturer opp bakkene.

En sånn milepæl skulle jeg hatt stående på gårdsplassen hjemme
En sånn milepæl skulle jeg hatt stående på gårdsplassen hjemme

Månedsoppsummering

En liten statusrapport er på sin plass også ved dette månedsskiftet – ambisiøse mål krever oppfølging! Men ta det helt rolig, det kommer neppe til å bli noen trenings- og kostholdsblogg ut av dette 🙂

Langtidsprosjekt og vekt er nå så sin sak, der er jeg fortsatt inne i jule-etterslepet. Vinterferien gjorde ikke akkurat den saken bedre, for å si det sånn. Og neste måned er det påske å bryne seg på. Jeg tror dette får kalles vedlikeholdsfasen, for jeg har jo bestemt et nivå som jeg ikke trenger å gå under også. Nå ligger jeg og vaker i området warning og så får jeg jobbe litt målrettet mot bikinisesongen etter hvert. Og bare for å ha sagt det: Jeg har brukt seks måneder på å komme 11 kilo ned. Målet er ikke flere nedover, bare ingen oppover.

Trofast turkamerat!
Trofast turkamerat!

Det hyggeligste fremskrittet er formen min. I tillegg til de daglige turene med Lukas har jeg nemlig begynt å hjem fra jobb regelmessig. Så langt har det være én gang i uka, men jeg ser ikke bort fra at det kan bli både to og tre når snø, is og hålke slipper taket i fortauene. Tidsforbruket varierer litt, avhengig av mengde klær, fottøy og føre. Foreløpig pers er 1 time og 11 minutter, men da gikk jeg med isbrodder på støvlene. Nøyaktig gå-lengde har jeg ikke fått til å måle, det er nok litt kortere enn kjørelengden som er 8,2 km. Høydeforskjellen er 200 meter, så det er litt puls innimellom.

Derfra til dit – gåløypa mi fra vest til øst
Derfra til dit – gåløypa mi med røde prikker fra vest til øst

Andre forsetter og mål for året går omtrent som planlagt. Mye fritid gjør søtsakinntaket litt i høyeste laget og mye jobb gir svikt i husarbeid. Men oppsummert så er jeg ganske fornøyd fortsatt! Nå stormer vi inn i mars måned, den er jo løfterik sånn vårmessig, men som trønder vet jeg at det ikke er noe å stole på. Tenker vi må vente litt til på småsko-følelsen.

Én unnagjort, 11 igjen

Etter en måneds løp av året er det på tide å sjekke status og kanskje justere nyttårsforsettene litt. Foreløpig ser status slik ut:

Trening

minst 20 push-ups daglig
– Ja, det har jeg gjort – og vel så det!

minst 10 sit-ups daglig
– Ja, disse er også gjennomført.

minst 10 minutter med den lille rosa
– Hmm, nei – men erstattet av en del tunge løft på jobb de fleste dagene

minst 1 time tur med hunden daglig
– Ja, den er jeg stolt over å ha gjennomført. I tillegg har jeg gått mye til/fra buss/jobb!

Kveldstur i lysløypa er en favoritt, særlig når ingen skiløpere er der
Kveldstur i lysløypa er en favoritt, særlig når ingen skiløpere er der

minst 20 lave knebøy hver dusj (mens balsam får virke i håret)
– Også denne er fulgt opp!

Mat
ingen poteter, ris, pasta eller brød midt i uka
– Nesten, må jeg vel si. Det har blitt litt sushi-ris

ingen sjokolade
– Den største synden, kanskje? Har spist sjokolade innimellom …

ingen øl, cider eller vin midt i uka
– Det har gått bra, med et par spinkle unntak (vin til søndagsmiddag, for eksempel)

kosedag er fredag og lørdag, over nevnte forbud kan brytes med måte
– Denne tillatelsen var litt skummel, må revurdere hva med måte betyr

Heimen

skifte på senger hver uke
– Ikke alle hver uke hittil, i snitt annenhver kanskje. Det blir mye stryketøy

vaske til helg hver torsdag, senest fredag
– Jepp, det har jeg i alle fall gjort!

lage middag til gutta boys minst fire ganger i uka (minst ett fiskemåltid)
– Dilla på sushi har i alle fall berget fiskeforsettet, ellers har det vært varm mat daglig

Jobb

ta buss hver dag (senest 07:15)
– Ja, det har holdt – bortsett fra at jeg har fått skyss med Olav en del morgener

kjøre fullt tempo uten å gi opp
– Sukk, tungt… men det går det også! Lysere tider i sikte når vi er ferdig med en del omstillinger.

ta skikkelig fri når det er fri
– Den har jeg greid best av alle forsetter! Strikker, fyrer i peisen, går tur med Lukas og storkoser meg.

… når vi hematt vi går

Det er tøft å kunne hjem fra jobben, tenk for et privilegium å bo så nært! Eller – nært og nært; det er drøye åtte kilometer å gå da. Et annet enormt privilegium er at vi får betalt en times trening i uka av jobben, så dette må utnyttes. Etter omtrent en måned med beinkaldt vær har det nå blitt folkelig temperatur, så det var behagelig sånn sett. Føret var nokså håpløst med bittelitt nysnø som bare deiget seg og føltes som potetmel å gå på. Men åkkesom – en flott tur, kombinert trening, arbeidstid og hjemtransport.

hjemtur01
Ut døra på jobb før skumringen tar overhånd
hjemtur02
Passerer gamle Lerkendal gård, og toget som skal til Steinkjer
.... og bussene passerer meg opp bakkene
…. og bussene passerer meg opp bakkene
Nærmere hjemlige strøk på Moholt – nok en buss fiser forbi
Nærmere hjemlige strøk på Moholt – nok en buss fiser forbi
Vegskillet som ikke lenger ser ut som i gamle dager. Men fin solnedgang da.
Vegskillet som ikke lenger ser ut som i gamle dager. Men fin solnedgang da.
Jeg er på rett vei, selv uten sykkel!
Jeg er på rett vei, selv uten sykkel!
Enda kjentere omgivelser, den gamle barneskolen på Åsvang i ny drakt bortenfor jordet
Enda kjentere omgivelser, den gamle barneskolen på Åsvang i ny drakt bortenfor jordet
Der kneiser vakre Stokkhaugen foran meg
Der kneiser vakre Stokkhaugen foran meg
Storfurua – nesten hjemme. Tenk at denne overlevde utbygging av området!
Storfurua – nesten hjemme. Tenk at denne overlevde utbygging av området!
Home sweet home. Dusjen venter!
Home sweet home. Dusjen venter!

På trått føre: 1 time og 18 minutter. Snittpuls på 112, makspuls på 148. Brukbart 🙂

Jojo-prosjektet

Jeg holder nå på med mitt fortsatt jeg da. Dette langtidsprosjektet som etter hvert bare skal stabiliseres og ende opp i flytsonen. Det ville vært veldig enkelt å bare ramle tilbake i gamle mønster, late seg gjennom vinteren med godteri og mumsemat. Men da ville jo også innsatsen alle disse 170 dagene vært bortkastet. Jeg sa jeg skulle inn i bunaden til 17. mai, og det må fortsatt være et mål. Jeg skal dessuten opptre lettkledd på stranden til sommeren, så frem til da må jeg i alle fall holde meg i nærheten av den røde streken!

Det vises når julen kom, i grunnen ...
Det vises når julen kom, i grunnen …

En del av dette prosjektet gjenspeiles i nyttårsforsettene mine. Jeg kan vel innrømme at det jeg savner aller mest (faktisk mer enn sjokolade!) er brød. Men samtidig vanker det en slags belønninger innimellom også. For eksempel muligheten til å bruke kjolen som mamma har sydd til meg – den ble brukt for første gang på fjorårets julebord, og det er mange år siden jeg fikk den.

Kjapp foto-shoot før julebordet 2012
Kjapp foto-shoot før julebordet 2012