… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Hittil har advent vært preget av mye sykdom for min del, men et kjempelyspunkt midt oppi dette har vært besøk av Ida og Fredrik noen dager. Vi karret oss også gjennom en runde pepperkakebaking i helgen – det er jo alltid en höjdare.
Det har snødd og snødd, så forholdene skulle vært superbra for uteliv. Men så ble det så fryktelig kaldt at både aketur og snøleik måtte skje i en fart så vi ikke ble enda sjukere. Men det var artig å ake likevel, og deilig å komme inn til peisvarmen etterpå!
Ida har vært på besøk hos bestemor i helgen. Høydepunktet var å vise frem de nye øredobblan – rosa, selvsagt. Som alltid var Ida også denne gangen sprudlende og svært så aktiv. Hun blir stadig flinkere til å både prate, telle, forklare og leike, det er artig å følge med på utviklingen ja!
Pappa Fredrik var trygg transport på heftig vinterføre, heldigvis er de kommet seg hjem igjen nå. Så får vi bare glede oss til vi sees igjen. Igjen.
Tenk at vi fikk besøk av Ida midt på en tirsdag! Det var både uventet og veldig koselig. Vi tilbrakte et par timer i full fart på haugen med pannekaker, kos og leik. Lukas fikk som vanlig mer kos enn han ba om, og vi andre fikk nyte opptil flere konserter fra prinsessen bak det rosa pianoet. Sees snart igjen, lille venn!
Ida og Lukas er nok uten tvil de to som løper mest på Vikan, hvis de får muligheten i alle fall. Turen mellom Solfang og Utsikten går unna i et forrykende tempo.
Når Ida kommer blir det full fart på Vikan igjen – ferie eller ikke, det er bare å henge med i svingene. Vi har holdt det gående fra morgen til kveld med en stor mengde aktiviteter. Det er nok sant som det sies; å holde tritt med en treåring krever sin idrettsmann …
Turer i fjæra, i skogen og mellom Utsikten og Solfang, med og uten dukkevogn og med og uten hund, bollebaking, tegning, strikking, bading, legobygging, togkjøring, mat og drikke, sanger og eventyr – vi har i alle fall ikke kjedet oss et øyeblikk.
Det er spørsmålet – i Ida sin verden, i alle fall.
Du må ikke drikke badevannet.
Koffor det?
Da kan du få vondt i magen din.
Koffor det?
Fordi det er såpe i vannet og kanskje den lorten som du har vasket av deg også er der.
Koffor det?
…Nå må vi gå tur med Lukas.
Koffor det?
Jo. for han må tisse.
Koffor det?
Han har jo drukket mye vann, vettu.
Koffor det?
Han var sikkert tørst.
Koffor det?… og sånn fortsetter det i grunnen jevnt.
Vi har ikke noe problem med å fylle dagen når lille frøken Bestemt er i nærheten. Lørdagen startet med en festlig shoppingtur sammen med Oa.
Vi var ute på tur med Lukas – og fant en fin løpeplass i skogen.
Tante Margrete kom for å være med på utflukt på lekeland. Hun hadde også med seg pakke med malesaker, det er alltid populært.
Vi har god tid til å tøyse og tulle også:
Takk for besøket, Ida! Vi sees snart igjen på hytta, da skal vi leke masse igjen 🙂
Fredag den 13. er en lykkedag, altså! I dag kom nemlig Ida Sofie og Fredrik kjørende hele veien til Stokkhaugen for helgevisitt. Når kveldsfreden etter hvert har senket seg syns jeg det er greit å oppsummere dagen med et digert smil. Og jeg storgleder meg til et par kosedager med mange generasjoner her hjemme.
I dag har jeg vært på bli ny-behandling. Ida har pynta meg etter alle kunstens regler. Syns jeg ble riktig så fjong, jeg. Kanskje like greit at all “sminken” ikke var ekte, men bare plastleker….
Hva gjør vel en dose plaskregn når vi koser oss så innmari likevel? Ida lyser opp både ute og inne. I dag har vi spist vafler på Utsikten, taco på Solfang, gått tur med Lukas i skogen og kjørt leketog. Og mye mye mer. Mon tro om vi klarer å finne på noe i morgen?
Nok en gang måtte buret til Lukas inspiseres – det har vel aldri vært et besøk uten en avstikker inni der for Ida. Det begynner å bli trangere etter hvert, jenta vår vokser og blir fort så mye større!
Et lite tilbakeblikk bare. Her er vi på vei fra Utsikten til Solfang for å bake, se som vi gleder oss!
