Etter tre dager med en kort reise til Utlandet var det usigelig godt å komme hjem til egen hodepute, frisk luft og stille nattomgivelser. At det plutselig ble fredag hjalp selvsagt også på. Hjerterommet ble raskt inntatt med innspurt på et par strikkeprosjekter.
Jeg er særdeles fornøyd med min første hel-glidelås i strikkejakke. Nå er denne klar til overrekkelse, må si jeg er spent på mottakelsen altså!
Ellers har ferdigstillelse av oppdragstrikk gått unna den siste tiden. I tillegg til den herlige vesten jeg strikket for Birte fikk jeg også avgårde en lang jakke til henne. Disse to er nå utstilt i butikken hun akkurat har åpnet. Håper jeg får til å besøke butikken snart 🙂
Jeg strikker også på en barnejakke + lue for Dale som går i posten straks jeg er ferdig. Enda en bursdagsgave skal være ferdig innen helgen kommer, så jeg er ikke arbeidsledig! Bryllupsdagsgaven til Olav har måttet lide under alle andre prosjekter i lang tid nå, men så snart resten er overstått så skal han få den. Gleder meg til å vise den frem med modellen inni!
Tag: jakke
Til neste 50-åring
Jeg pusler nå ivei med mitt, og denne gangen er det enda en 50-åring som skal få strikkegave. Dette er et utrolig morsomt strikkeprosjekt, det heter Hemlige Vikingen og er en jakke inspirert av gamle vikingmønster og runealfabetet.
For at det ikke skal være bare tullball i skriften har jeg til og med kvalitetssikret runene via en kollega som er langt over middels interessert i slikt – dermed er jeg sikker på at mottakeren kan bære jakken med en viss glede og stolthet. Og derfor kan jeg ikke vise fremsiden riktig ennå, det blir litt avslørende hvis man leser runsk 🙂
Jakken strikkes ovenfra og ned, og nå mangler jeg bare ermene. Jeg strikker i Drops Karisma, og krysser fingre for at størrelsen blir så riktig som mulig. Det skal syes glidelås i den, det blir også en spennende ny erfaring for min del. Ferdig jakke blir selvsagt presentert om en stund, det ser litt hustri ut med underveis-bilde der ingenting er dampet eller trådender festet …
Sommerens strikkerier
Jeg har fullført alle skjærgårdsgenserne og alle mottakerne har fått sin. Trine og jeg ble kalt Søstrene Genser på sydenflyet, og se bare så blide vi var like før avreise 😀
Det gjenstår å se om vi noen gang klarer å samle alle på ett bilde, dette er kanskje det nærmeste vi kommer?
Jeg fikk lurt meg til litt strikking på Kreta også, men ikke mye må jeg innrømme. Et par korte Polyhymnia-sokker i alpakka ble resultatet.
Jeg er absolutt ikke noe glad i å strikke sokker, men dette var igrunnen passende som fly- og sydenstrikk. Jeg har laget et lengre par i turkis som skal matche skjærgårdsgenseren min også, men dette er ikke akkurat raggsokker – mer legge beina på bordet-sokker.
Lillesøster har rundet sine første femti år og måtte selvsagt få en (etter hvert tradisjonell) gave fra meg. Denne gangen strikket jeg fanajakke, i sort Ask HiFa2 og Kauni ESA. Knappene er laget av gamle femtiøringer – det må vel passe til femtiåringer?
Sist, men ikke minst, så er jeg også ferdig med trønderkofta. Den ble faktisk ganske okei, selv om jeg godt kunne strikket den en størrelse større. Men passformen er bra og den får være en lett inspirasjon til å ikke vokse mer!
Lukas blir såååå lei av å posere altså …
Knappene i denne jakka er i ekte sølv, jeg har
Prøvegåing på ettermiddagens luftetur med hunden – passet bra i litt kjølig godvær!
Molly – min versjon
Den eneste strikkedesigneren jeg kjenner (litt) er Birte, og hun har laget den nydelige Molly-jakken. Jeg syns den er veldig søt, og hadde lyst å lage en til meg selv. Nå er den ferdig, med knapper og det hele.
Jeg har forandret litt underveis – stolpene og kragen er bare rillestrikket i stedet for heklet. Jeg har brukt bare tre farger – ikke fire som i oppskriften – og de er langt unna originalen.
Det er ikke alltid så lett å finne riktige knapper, men jeg er veldig glad i hjerter og valgte hjerteknapper i tre, synes de er så fine.
Nå har jeg noe nytt og festlig å ha på meg neste gang jeg skal pynte meg litt 🙂
Ny vårjakke
Det burde liksom være litt varmere nå, snart midt i mai! Men det er så kaldt at, fysj … Jeg har kjøpt meg en ny vårjakke, for det passer tross alt ikke å gå med vinterklær lenger. Jakka er av tynn ull og er riktig så fjong. Med litt passende tilbehør kan jeg i alle fall bevege meg utendørs til det går an å droppe jakka helt.
Nå skal jeg spekulere ut hva som blir finest å bruke sammen med denne – et livat, lett skjerf kanskje? Må titte litt i strikkekurven …
Bursdagsgave til yngste fadderbarnet
Høstjakke ferdig!
Mens det fortsatt kan kalles høst, så kan jeg endelig ta på meg den nystrikka høstjakka mi. Det er ei Loppa-jakke, men uten lus (lopper) og jeg har strikket den i finull. Veldig fornøyd med fargene altså 😀
Og så er jeg særdeles fornøyd med knappene – ettøringer fra 50-tallet som pappa har pusset og loddet og fikset for meg. Sååå artig, altså.
Loppesirkus
Det har gått ganske kjapt å strikke den første Loppa, jeg mangler bare å gjøre ferdig ett erme og å sy i knappene. Bare.
Men så er jeg litt rar av meg da; før jeg kom helt i mål måtte jeg bare kaste meg over andre-loppa – den som jeg skal strikke i høstfarger.
Ikke at jeg tror den blir ferdig mens det ennå er høst, men fargene er nok litt mer meg.
Og så har jeg kjempelyst å lage én i grønt, én i blått og kanskje en i bare sort og hvitt? Det skulle vel til sammen bli litt av et loppesirkus. Først må jeg kanskje gjøre ferdig de to som er i gang. Den første er forøvrig strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor, den andre i Finull fra Husfliden. Mine to favorittgarn (denne uka, i alle fall!)
Loppa fikser strikkelysten
Endelig har jeg kommet i gang med strikking igjen etter litt tørke siden jeg kom hjem fra Svalbard. Jeg ble litt forundret over at strikkelysten var helt borte de første par ukene …
Jeg fullførte en mariusgenser til en god kollega og venn, og dermed var det bråstopp. Ja, den er temmelig lik den jeg strikket til Olav, bare litt mørkere i blåfargen. Og mottakeren ble glad – heldigvis!
En selvdesignet genser ligger halvferdig i kurven – det er jo den som skal bli selveste Svalbardgenseren min og som er blitt til i arktisk farvann. Men fullføringen av den må vente litt, jeg er ikke så god til å regne & beregne, og mønsteret som skal pryde bærestykket er nokså komplisert og ennå ikke ferdigtegnet. Men det blir etter hvert!
For nå har jeg kommet i gang med Loppa! Nettshopping av Shetland Soft fra Malsen og Mor var det som skulle til, nå gleder jeg meg til strikketid i høstmørket. Fargevalget er ganske safe, selv om jeg går laaaangt utenfor min normale komfortsone her.
Denne typen strikk (ovenfra og ned, i tynn og ren ull og med mye mønster) er skikkelig terapi for min strikkesjel, så det blir flere slike, kanskje i de villeste farger! Jeg har allerede bestilt en garnpakke med finull også … Følg med, her kommer mere snaskens snart!
Den hersens klippejobben
Du vet hva jeg mener, sant? Du har strikket rundt og rundt fordi du hater å strikke frem og tilbake. Så skal ermene monteres eller jakka klippes opp i fronten, og bare det å tenke på å dra frem symaskinen fortoner seg som en månereise …
Meeeen – du kan klippe uten å sy! Her skal jeg vise deg hvordan, etter den gode opplæringen jeg fikk av Ann Myhre, aka Pinneguri. Det første og viktigste å merke seg er at dette gjelder for ren ull, ikke superwash, alpakka, mohair, angora osv. som blir for glatt og kan gli ut. Ren ull har kroker i fibrene som naturlig hekter i seg selv, og derfor kan du klippe nesten i vilden sky. Bildene her viser sinnasaujakka som jeg strikket i Cascade Fingering til Trine tidligere i år.
Du bør selvsagt tenke litt på forhånd på hvor det skal klippes. Å forberede en klippekant er lurt. Jeg bruker 7 masker midt foran på en jakke; 1vr-5r-1vr. Hvis du strikker med flere farger så følger bare trådene med (f.eks. annenhver) også over klippekanten. Her er noen eksempler fra prosessen med fanajakka mi som er strikket i Finull fra Husfliden og Kauni effektgarn.
Her ser du den kanten som skal bli til åpning foran på jakka. Jeg velger å bruke en tynnere heklenål enn pinnene jeg strikket med, sånn at heklekanten blir fast og fin. Merk at denne klippekanten kunne vært klipt uten heklekant, heklingen gjør egentlig bare avslutningen penere og har ingen praktisk betydning for å stoppe ulla fra å rakne.
Detaljene om hvor du hekler og hvordan kan jeg vise deg, det er vrient å få fine og tydelige bilder som viser dette godt nok. Men her ser du et eksempel på ferdig heklekant på en prøvelapp:
Denne laget jeg på Pinneguri sin workshop og hun har brukt den som eksempel på metoden (stolt!). Det som vises ekstra godt på denne er hvor tett heklekantene kan lages og hvor lite av strikkede masker som klippes bort.
Her ser du frynser etter klipping, men disse forsvinner på undersiden når kanten legges på vranga og syes fast.
En ting til, forresten; når du har heklet støttekanten så vent med å klippe til du har strikket knappestolpene. Plukk opp langs klippekanten i samme maske hele veien, som regel er det passe å strikke opp masker i tre av fire rader. Ved å strikke stolpene før du klipper spares sårkanten for trekk & strekk helt til alt er ferdig strikket.
Du kan bruke samme klippemetode i ermeåpningene på tradisjonelt strikkede plagg også. Hvis du vet hvor langt ned på bolen ermene vil komme kan du strikke inn klippekant (da får du belegg gratis). Alternativt kan du jukse litt og enten hekle støttekant rett i strikketøyet – det gjorde jeg på fanajakka mi og det gikk helt fint – eller bare klippe!