… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I dag har jeg min 21-årsdag på jobb. I riktig gamle dager var 21 år myndighetsalderen i Norge; i 100 år fra 1869 til 1969. Uansett, jeg har vært her en stund og blir nok litt til. Jeg liker meg her jeg 🙂
Noen dager på jobb er mer spennende enn andre, dette bildet er fra august 2014 der kontorstol og kjole var byttet ut med båt og overlevelsesdress. Ikke et dårlig bytte, må jeg si!
Nå er det gått en måned siden jeg fikk nytt kne, og det er vel på tide å oppsummere litt. På den absolutte plussiden må jeg nevne at jeg så smått har vært på jobb. Riktignok bare noen få timer, men med unntak av juleferie har jeg planer om å stable meg dit jevnlig fra nå av.
Blåfargen har gitt seg. Treningen går stort sett for seg på hjemmebane, med øvelser tilrettelagt av fysioterapeuten. Jeg er ikke veldig imponert over verken strekk eller bøy ennå, men det kommer seg vel. Det er ganske smertefullt å gjøre disse øvelsene, men må man, så må man …
Og når jeg nevner smerter; jeg er rusfri nå, ikke mer piller jevnt og trutt. De daglige sprøytene er jeg også ferdig med. Jeg sover for det meste natta gjennom, men våkner jeg av at det er vondt, så kan jeg saktens spandere litt smertestillende. Kanskje det rett og slett hjelper bare å vite at det finnes hvis behovet skulle melde seg.
Det er dårlig med action-bilder, det skyldes faktisk at det ikke er så mye action for tiden. Juleforberedelser er omtrent fraværende, men det er en viss mulighet for at jeg kommer meg på en butikk før klokkene kimer. Kanskje.
Oppsummert: Jeg er optimist, dette blir bedre enn det var før i alle fall.
Merkelig nok synes jeg det er gøyest å strikke store ting. Men det går da noe å strikke barneklær også. Nå er en jakke og lue avlevert til House of Yarn, jeg må bare håpe det er blitt som de forventet.
Jeg fikk omsider somla meg til å bestille egne briller for bruk på skjerm. For en forskjell! De progressive brillene jeg har fra før (nye i vår!) har jeg vært superfornøyd med, men å jobbe på skjerm med dem viste seg etter hvert helt umulig; jeg ble sittende med en nakkeknekk som ikke var spesielt behagelig etter noen minutter. Nå har jeg hele to brillepar å veksle mellom når jeg er på jobb, avhengig av hva jeg styrer med. For enkelhets skyld (og fordi jeg likte de vanlige brillene) kjøpte jeg kliss lik innfatning på skjermbrillene også – bortsett fra at de nyeste har gullfarget innfatning og de andre har sølvfarget. Så ser jeg kanskje forskjell når jeg skal bytte – selv uten briller.
Jeg har hatt et strikkeoppdrag igjen, denne gangen en langvest strikket i Iris Alpakka fra Rauma Garn.
Dyktige Birte er designeren bak. Vesten er hurtig i produksjon, men varm å prøve på seg i sommersola!
Snedig med lommer da, her kan man ha (små og lette) hemmeligheter
En slik vest blir nok god utpå høsten og vinteren, tenker jeg.
Skalvise …
Så hva er det igjen på lista mi nå? Jo: Snakke foran folk. Det takler jeg bare ikke. I hodet mitt i alle fall. Men så, vettu, har jeg faktisk gjort det også. Riktignok bare en 50-60 mennesker, men likevel … Om ikke annet, så ga det en liten boost til selvtilliten og et ørlite håp om at jeg kan gjøre noe sånt igjen. Bare jeg har noe vettugt å snakke om 🙂
Og hva er den aller siste fobien? Kanskje den ikke er en fobi lenger, men jeg er ikke begeistret for edderkopper. Jeg løper ikke lenger etter dem for å smønsje dem, er de unnselige nok så kan de leve trygt rundt meg. Men jeg vil fortsatt helst ikke ha dem veldig nært, i alle fall ikke de store, feite, hårete …
Ballongene trenger vi ikke si noe om, mamma 😉
I dag foretok administrerende direktør den offisielle snorklippingen som markerte åpning av fiberforbindelsen til Ny-Ålesund. Det var en særdeles flott forestilling der vi hadde verdenspremiere på filmen vår for et stort publikum; alle deltakerne på Uninett-konferansen i Tromsø. Så NÅ er vi vel helt i mål med dette prosjektet.
Vi gjentok suksessen fra sushikvelden og arrangerte en ny etter jobb-kveld i går, denne gangen med grilling som tema. Og jeg jobber i den beste avdelingen altså! Like entusiastisk oppmøte, innsats og gjennomføring denne gangen.
Mange kokker og ikke så aller verst med søl … Svein var forøvrig mesterkokken bak en rekke deilige sauser og marinader.
Helge er bæremester av de flotte grillspydene med mye godt – kylling, svin, biff og til og med elg, som Magnus hadde med.
God kontroll ved grillene, Einar for anledningen i kveldens beste antrekk!
Elgbiffer og ytrefileter, grønnsaker og spyd – namnam!
Alt ble spist opp! Med hjemmebryggerne Vegard, John Magne og Morten sitt gode øl attåt. Og desserten var relativt enkel (smågodt) men fulgt av kvalitetsdråper fra Svalbard; fjorårets Ny-Ålesund-konjakk som Helge hadde med. Jeg håper alle var litt høytidelige inni seg da de tok for seg av den! Takk for laget igjen, gutter 🙂
Så har øyeblikket kommet (eller egentlig er det passert) da den første trafikken gjennom sjøfiberkabelen er et faktum. For de som ikke hadde annet fore en lørdagskveld kl. 21:27 var dette en skikkelig höjdare.
Og de fleste har sikkert målt hastigheten på nettet sitt – se om du får disse tallene hjemme!
Det ble både jubel og feiring i Ny-Ålesund i går, naturligvis. Heldigvis har gutta sendt hjem bilder og rapporter sånn at vi andre kan bli enda litt mer misunnelig på dem. Her er et utdrag av de glimrende rapportene fra de siste par dagene:
Selfie har funnet en liten klippe å sole seg på. Tror han savner oss som romsterte på vannet i fjor! Gutta fotograferte ham på sin vandring med kamera.
Oppsett av noden gikk relativt smertefritt, men det blir litt mer armer og bein når vi holder på 4 mann inn og ut av det lille krypinnet til Grete. Men som ungdommen sier “det er herr´re er party“. I Frodebu har ikke døra vært åpnet engang idag – et sted litt mer egnet for rekerasjon og ettertanke.
Da vi kom ut til Brandalen igjen hørte vi et lurveleven allerede da vi gikk ut av bilen, 50 meter unna Gretebu. Viftene gikk i høygir der inne, resirkulerte stadig varmere luft. Varmen slo mot oss da vi åpnet døra. DWDM-noden genererer dugelig med varme! Vi hadde også varmealarm på batteriene inne i 48V-skapet.
Dagens outfit: Gul jakke med logo, gul bukse, varme sko type Sorel. Solbriller! På vei tilbake valgte Kursoh og Helge å gå, brukte 40 min med børsa på ryggen. (De småsprang trolig, redd for bamsefar … ) Frode og Olli stoppet innom Kartverket og fikk en fin gjennomgang av hva de egentlig driver med på VLBI-stasjonen. (Dagens fakta: på de siste 20 år har Ny-Ålesund steget med 14 cm)
Dette er Kapp Mitra, et landemerke du kan stirre lenge på fra sjøen når du forlater Ny-Ålesund
Og dette er Brandalhytta med sikt mot lykta helt ute på pynten – jeg kan bare gjenta enda en gang at dette er mitt favorittsted! Dette bildet får bli mitt farvel til rapportene og til vakre Svalbard. Vel blåst til prosjektet og alle som har deltatt, takk for følget!
Jeg må ile til med én gang og presisere at disse rapportene stort sett er ført i pennen av gutta boys i nord og at alle bildene selvfølgelig er Frode, Kurosh og Helge sine. Jeg prøver å videreformidle litt av den entusiasmen de står midt oppi nå som resultatene kommer ramlende inn.
Og entusiasme var det flust av etter at de fikk se lyset! Kurosh hadde finregnet og konkludert med at om alt var riktig skjøtt (og med medvind og kjøttkak til middag) skulle vi se ca. -45 dBm. Målingen startet i Amsterdam (altså huset, ikke byen) med fiber 1: “out of range” … intet lys … spenningen stiger … Og så: fiber 2: -38.9 dBm, lett jubel og senkede skuldre.
Det er visst en smule krisestemning etter at de konstaterte at butikken (som er åpen én time to ganger i uka) er tom for Ny-Ålesund-konjakken – den er verdt en reise alene – men det fantes heldigvis både gylne og edle dråper å skåle i for å feire suksessen. I strålende solskinn kunne prosjektleder og -deltakere senke dagens skuldre, i selskap med en god del lokalinnbyggere.
Nå fortsetter de med installasjon av DWDM i Amsterdam (mot UNIS) og installasjon av DWDM i Gretebu (mot Svalsat) der det skal kjøres ett-døgns tester i løpet av helgen. Neste rapport vil kanskje bli den aller siste? Omkvedet er i alle fall: So far, so good!
I beste blogge-ånd stiller gutta naturligvis villig opp til fotosjuut og presenterer dagens outfit: Gul jakke med uninett-logo og komfortable sko.