Tag: jorunn

Som vi roter

Noen ganger virker det som vi roter med alt på én gang. Denne helgen skulle vi hjelpe svigermor med flytting, og derfra har det i grunnen bare ballet på seg. Jeg bestilte nye innerdører for en stund siden, og de kom i hus akkurat nå. Og ettersom svigermor skal flytte inn hos oss for en stund, så synes jeg det passer med en liten puss på rommet hun skal ha også. Når det likevel skal tømmes, liksom. I løpet av den korte åpningstiden på butikkene på pinseaften rakk vi jammen en tur innom Ikea, dermed fulgte et par flatpakker med hjem og Sondre fikk ny leksepult. I tillegg til montering fører også sånt med seg avvikling av gamle saker. Og ivrige gutter som skifter på senger og støvsuger rommet. Været har vært strålende sommerlig, da passer det i grunnen ekstra godt å utnytte god klestørk. Ja – og så passet det å potte om forvokste inneplanter mens det er tørt ute. Når så alt skal skje samtidig blir det en smule rot…

Olav monterer en av de nye dørene

Men det blir bra til slutt! Jeg har begynt å male panelet på kammerset, og skapdørene der inne har fått en omgang med den krydderbrune fargen vi også har på stua. Innimellom slagene har vi rukket både plenklipp, grilling, kjøring av flyttelass og et par netter søvn. Men rotete er det!

Gleder meg til å få inn alle de nye dørene, selv om vitrinedøra til stua kom med klart glass enda jeg bestilte frostet. Vi blir bare nødt å holde det ryddig etterpå. Pyttsann…!

Datakurs med farmor

Tobias lærer gjerne bort lure triks til farmor. Her er det Spotify som demonstreres! Veldig bra med en ung læremester som har den nødvendige nysgjerrigheten til å finne ut av ting.

Tobias er læremester for farmor

 

Litt vårlykke

I hagen til svigermor vokser en herlig klynge med blåveis. Sist helg sto de der og struttet i solskinnet, litt bortgjemt ved berget, under en busk. Veldig blå og veldig fine og med klar beskjed om årstidsskifte!

Nusselige blåveis som kommer trofast hver vår

I går var Jorunn svigermor på koselig kaffevisitt hos oss mens Olav skiftet til sommerdekk på bilen hennes. Det er også et bra vårtegn (dekkskifte altså – kaffevisitten er ikke avhengig av årstider). Nå tror jeg vi bare bestemmer at kulden skal holde seg borte til langt uti en eller annen *-bermåned.

Sånn var det

… på hytta søndag morgen. Varmt, blikkstille sjø. Masse fisk som hoppet, så Olav måtte ta med fiskestanga ned på berget og prøve lykken.

Olav prøver fiskelykken, Sondre tar med farmor på båttur

Fangsten ble to fine lyr og en torsk, som vi sendte med svigermor hjem. Og jeg plukket sopp nede ved sjøen – en hel kurv full med deilig rødskrubb. Farmor fikk en sjøtur med River’n, Sondre var båtfører og gjorde en utmerket jobb.

Mmmm, rødskrubb
Lukas sjekker fangsten

Soppkurven ble også fylt med rognebær, nå skal jeg prøve meg igjen på å lage gelé. Det er mye rognebær i år, men jammen henger de høyt…

Og så har jeg nok en gang konstatert at det er mye morsommere å komme til hytta enn å dra derfra!

Arveserviset

Et av serveringsfatene med lokk og et av sausnebbene

Olav sine besteforeldre feiret sølvbryllup i 1954, og da ble dette serviset kjøpt. Basisdelene i middagsserviset er produsert i 1953, så det er ærverdige gamle og gode ting vi har fått. Etter det jeg har greid å spore av historie om disse tingene, så er stempelet med steinøks og årstall en sikker datering.

Delene med skåler og mugger er stemplet FF Figgjo Flint. Dette stempelet ble brukt i starten etter sammenslåingen av Stavangerflint og Figgjo Flint, før navnet ble endret til Figgjo Fajanse og kun FF ble stemplet. Dermed kan disse tilleggsdelene til serviset dateres til omkring 1968.

Boller fra mini til maxi størrelse

Jeg kan tenke meg at det må ha vært artig å finne nye deler og å kunne supplere serviset såpass lang tid etterpå. Og for oss er det herlig å ha så mange deler til både middag, dessert, servering og pynt av festbord – vi kan servere både suppe og middag til 24!

Noen av middagstallerknene og en av muggene

Vi fikk serviset like etter at vi giftet oss, litt stykkevis og delt fordi det var fordelt hos flere av svigermors søsken. Jeg synes vi var knallheldige som fikk overta alt komplett til slutt. Nå er serviset i bruk (for det er jo ikke noe morsomt å bare gjemme det bort) og oppbevares synlig i skap med glassdører sånn at vi har glede av det hver dag.

Kaffeservise i samme design finnes også. Jeg funderer noen ganger på om jeg skal ønske meg det, prøve å skaffe det til veie gjennom brukthandel kanskje? Men så tenker jeg at jeg trenger egentlig ikke det – for mye av det gode vil kanskje ta noe av glansen fra det serviset jeg gleder meg sånn over. Jeg er ikke helt sikker på navnet på vårt servise, men fra litt søk på nett mener jeg at det må være Bygdøy. Det er en veldig variasjon av blomstermotiver, artig at alt er i samme form med forskjellig dekor. Den tynne gullkanten er intakt på alle deler – og altså ikke noe servise for bruk i mikrobølgeovn!

…  designet av Thorbjørn Feyling (1907 – 1985). Han var Stavanger Fajanse sin kunstneriske leder fra 1946. Stavanger Fajanse ble Stavangerflint i 1952. Hans mest kjente former er modellene «Glatt», «Standard», «Skaugum» og «Bygdøy». Formene ble masseprodusert utover 50-tallet, og påført mange ulike dekorer. Noen dekorer ble malt på for hånd mens andre dekorer ble innkjøpt som silketrykkdekorer fra utlandet.

Skikkelig runddag

I dag fyller Jorunn 80 år. Min svigermor, Olav sin mamma, gutta sin farmor. Det må jo kalles en skikkelig runddag, et skikkelig jubileum og en skikkelig milepæl. På lørdag inviterte Jorunn til bursdagsfest, der en hel masse gjester fra fjern og nær kom for å gjøre stas på jubilanten.

Jorunn fotografert på 75-årsdagen sin – for fem år siden!

Nesten litt rart at det ble tid til selskap, for Jorunn er alltid på farten. Enten på turer og utflukter, på dans, på møter eller messer, sprek som få og med et smittende smil og humør. Det stemmer egentlig ikke med teorien om en 80-åring.

Det kom overraskelsesbesøk på bursdagsfesten – seniordanserne dukket opp med musikk, roser og en livat forestilling på parkeringsplassen. Og Jorunn svingte med i dansen.

Jorunn ser at seniordanserne kommer svinsende inn på festplassen
Oppvisning til stor glede for alle gjestene – ei nabojente dukket opp med såpebobler også!
Seniordanserne fra Hommelvik rundt jubilanten

Jeg vil også danse på min åttiårsdag! Hjertelig til lykke med dagen, Jorunn!

 

Forsinket middag

Jula ble så stappfull av folk, hendelser og ikke minst av mat at vi fikk rett og slett ikke plass til vår tradisjonelle femtedagslaks. I dag ble dagen for å ta igjen det forsømte. I dobbel forstand faktisk – farmor (som måtte holde seg hjemme i jula etter et fall) kom til middag og fikk dermed et snev av julefeiring sammen oss. Lukas fikk sin andel han også, selvfølgelig. Hans var ukrydret og kokt i stedet for ovnsbakt, men det kom ingen klager!

Lukas nyter en porsjon nykokt laks

For mange år siden arvet Olav et servise etter sin bestemor, og en del av tradisjonen har vært å ta frem dette når vi har mange middagsgjester. Serviset er komplett til 12 med alle mulige tallerkener, serveringsfat, skåler, mugger og sånn. Jeg synes det er veldig fint, et koselig servise som vi ikke bruker til hverdags men som fortjener å komme frem fra skapet jevnlig. Serviset har gullkant, og det passer dermed ganske godt sammen med dekketallerknene vi fikk til bryllupet vårt. De er i kraftig keramikk med en mørk gullfarge, nesten bronse. Koselig å dekke litt fint bord noen ganger når ikke hverdagsstresset henger tungt i kroppen.

Det gamle serviset oppå de noe nyere dekketallerknene

Maten smakte forøvrig kjempegodt, nå kommer desserten! God søndag 🙂

I juletreskogen

Juletre må til for julefeiring på hytta. I dag er selve dagen for slikt, så det ble en tur i skogen med sag, barn og hund. Vi fikk til og med et solgløtt, det er ikke verst på en lillejulaften.

Lukas, Tobias, Sondre og Margrete vasser i djupsnøen for å lete etter juletre
Sondre tar sagen i egne hender for å felle treet
Nå skal vi hjem og pynte tre!

Det ser ut som vi må feire julen uten svigermor, som har falt og slått seg og ikke ser seg i stand til å reise… Fryktelig synd, vi får holde kontakten på telefon og nett i alle fall. Men ellers er vi på plass alle mann og ting kommer etter hvert i orden. Roen kommer sikkert også sigende og så snart treet er pyntet og kvelden siger på skal jeg prøve å fange noen stemningsbilder her.

God lillejulaften!

Maraton-ish

Noen dager føles sånn. Startskuddet går, og det er leeenge til målet er i sikte. I dag var det tungt å stå opp, det var mørkt, vindete og fryktelig tidlig (egentlig vanlig tid, men det føltes alt for tidlig). Arbeidsdagen gikk i ett, ingen tid til å trekke pusten og tenke gjennom ting man burde sette seg inn i. Nye småting hele tiden – morsomme, javisst – og alle planene om å ta én ting (grundig) i gangen gikk stort sett i vasken. Hvor blir egentlig timene av på en sånn dag?

Hjemover i full fart (ikke helt full, selvsagt – man husker fartsbøter i lang tid) og oppmøte ved kjøkkenbenken. I dag ble det en kjapp (og god!) omelett til meg og gutta. Dagens langtur med Lukas måtte gjøres unna litt tidligere enn vanlig sånn at vi fikk gå i dagslys. En god liten time med enda mer maratonfølelse – det skal jo helst være litt tempo for at han skal bli noenlunde fornøyd, og det ble han! Vi gikk en tur rundt Stavsjøen, og det ble nesten tilløp til bading – hunden har funnet ut at det er litt morsomt med vann!

Hmm, en liten høstdukkert i Stavsjøen kanskje?
Sondre vil visst ikke bade – da tar jeg en dukkert alene!
Se, jeg plasker!

Etterpå var det tid for hans middag. Lukas er ikke så kravstor, så det er ikke spesielt jobbigt å servere ham, heldigvis. Så var det tid for musikkskole for Sondre. Han må helt til byen, på 4SOUND, så det er en drøy kveldstur det også. I dag fikk jeg være med inn og hilse på læreren og se hvordan undervisningen foregår, det var gøy. Spesielt gøy når læreren kommenterte at “det er en talentfull gitarist, det der”.

Sondre improviserer sammen med læreren sin

Vel hjemme ventet besøk av farmor som kom med is – det var greit med en sukkerbombe etter all farten. Et par omganger med vaskemaskin og oppvaskmaskin, og en stor omgang med “dette kan vente til i morgen” – og der fant jeg sofaen! Akkurat i tide til å høre gjengen rundt meg gjespe og mumle “god natt”. Og det var vel målgang for dagen i dag. Fire slike til, og jeg har ferie. F E R I E !

Gjettekonkurranse: Tror du jeg gleder meg til ferie?

A) Ja

B) Nesj…