Fryktelig lenge siden jeg har vært på hytta! Desto bedre å komme hit nå, med en uke vinterferie foran meg. Vi hadde tidenes regnvær i går og i natt, og våknet i morges til nedbør av det stillere slaget – snøen lavet ned.
Lukas var nokså skeptisk til å forlate hyttetrappa før det ble hvitt, han er som kjent noe mindre glad i regn.
Etter hvert ble nedbøren godkjent som snø, og da ble det mye morsommere å leke ute.
Dagens höjdare for hunden; få lov å passe på bestefar sin hanske. Lett å glede, denne hunden!
Ida måtte også finne på noe i nysnøen, snøbad ble dagens. Jeg er ikke så sikker på at det var så innmari godt, men et øyeblikks underholdning ble det hvertfall.
Tag: lukas
Rar vinter
En tur i marka en februardag, grønt på bakken og blå himmel. Tretten minusgrader, ingen snø og strålende sol. Det er litt rart. Men kjekt å gå for en ikke-spreking som meg når det er sånn, og masse å snuse på for Lukas.
Ikke minst er det deilig å rekke turer i dagslys selv på en arbeidsdag. Og som alltid tenker jeg at til helga – da skal vi gå lang tur da!
Tåkelagt Trøndelag
I dag var det en forunderlig tåkete dag – ikke at tåke er så uvanlig, men at den ligger så lenge er visst ikke helt normalt. Snedig stemning på ettermiddagens tur med hunden.
Hele byen er forsvunnet, mens det er fint og klart hos oss oppe på haugen.
Ganske uvant utsikt mot Tyholttårnet.
Vinter litt sånn av og på …
En dag er det hvit vinter. Og så kommer regnet igjen. Ingen tvil om at vinteren er finest med snø.
Lukas stortrives når det er nysnø, ikke fullt så ivrig i regnet …
Og jeg synes det er deilig å ha et svært skjerf å tulle meg inn i. Mulig jeg må vurdere lue også når det snør som verst. Og det beste med vinter: snart vinterferie!
Jula 2016
Vi har feiret jul på haugen i år, for første gang bare vi fire – eller fem med Lukas, selvsagt. Hvertfall tror vi det er første gang, hukommelsen er ikke hva den en gang var …
Vi har faktisk hatt hvit jul, selv om det mye av tiden har regnet mer enn snødd. Ut på tur må vi uansett vær, og Lukas synes hvertfall sofaputer og deilig saueskinn er kjekt å finne etterpå.
Det har vært en rolig, god og fredelig julehelg, med alt som hører til av god mat, spennende gaver og tid til å ta seg inn etter alt som har skjedd i løpet av året.
Juletre måtte vi selvsagt ha, og jeg syns det er like vakkert som alltid.
Og en av de tingene som virkelig er jul for meg er sild – i år fikk jeg spekesild fra mamma og pappa sin egen fangst. Sursild ble laget først på julaften, men nå har jeg allerede hatt to skikkelige sildefrokoster. Namnam!
Flotte røde tulipaner er på plass, disse fikk vi av Unni og Petter, veldig koselig! Og vin-nissen fra Anita passer godt på en god flaske som vi kanskje skal åpne før året er omme.
Selveste juleugla har naturligvis hedersplass i treet. I år var det de fire fine ungdommene våre som pyntet det på lillejulaften.
Og det er ikke fritt for at jeg har savnet alle som ikke var sammen med oss denne jula. Julaften var det tid for tiara og en skål for livet. ♥
Da gjorde det virkelig godt å få bilde av skjønneste Ive Fredrikke – man må jo bare bli glad av dette go’fjeset!
Og Ida Sofie som laget denne flotte snømannen, selv om hun var skikkelig uheldig på siste skoledag før jul og fikk brudd i kragebeinet! Tøffe lille gulljenta til bestemor ♥
Litt misunnelig
Lukas er (ifølge naboer) den hunden på haugen som oftest får komme ut på luftetur. På noen av de faste rutene gatelangs ser vi stadig andre små og store artsfrender som stirrer lengselsfullt ut av vinduet og gjerne skulle vært med på litt snus & skvett.
Denne vesle sjarmøren heter Storm, og man kan vel ikke akkurat påstå at han og Lukas er perlevenner når de treffes. Men fin silhuett da – og Lukas kan nok en gang føle seg som vinner i turlotteriet.
Lappeteppe ferdig
Jeg har erklært lappeteppet for ferdig. Det kunne sikkert blitt større, men nå er jeg faktisk relativt lei av å strikke lapper.
Ble ganske okei da, og Lukas elsker det – vi må nok dele 🙂
Tur i dagslys
Det er litt bonus for tiden å rekke en skikkelig tur med Lukas mens det er lyst. Vintermørkt om morran og ditto om ettermiddagen, store deler av arbeidsdagen inne på kontor uten vindu. Så en lørdag med masse snø gjorde at vi ikke var særlig tungbedt – ut med oss!
Kom igjen mutter’n, her skal det løpes i skogen! Lykkelige Lukas er meget bestemt på vei inn i marka.
Nå er det ikke alltid vi er helt enige om retningen … Men når det er så fine forhold så får stort sett hunden bestemme, faktisk.
Blir det noe trim …?
Jeg startet så friskt med et nytt gå hjem fra jobb-prosjekt her i høst. Så ballet det seg litt til med hverdagene og både prosjektet og rapporteringene har fått litt laber oppfølging. Men jeg har gått hjem hele eller deler av veien hver dag siden starten på september, sta som jeg er har jeg nemlig ikke kjøpt meg nytt busskort.
Det var tidvis utrolig fint vær på gåturene mine, særlig i september og oktober – selv om jeg også hadde noen plaskregnturer. En liten selfie-kavalkade:
I tillegg til jobb-gåing er det selvfølgelig opptil flere tisse- og snuseturer med hunden hver dag. Appen på telefonen som skal registrere hvor mye jeg går har det med å slutte å fungere noen ganger, men en viss pekepinn får jeg hvertfall (på at jeg rører meg alt for lite).
Nå har vi hatt et par runder med snø (MYE snø) og Lukas er mer enn ellevill når han kan bore snuten ned i den og boltre seg hemningsløst. Han er heldigvis lykkelig uvitende om alle turene han ikke får være med på.
Målet om mer trim gjelder flere i heimen, både mann og hund trenger samme skjerping som meg. Nå forsøker vi å gå sammen på alle lufteturene – bortsett fra de som kræsjer med transport av ungdommer eller andre gjøremål. Status de siste tre månedene ser slik ut:
På pluss-sida
- jeg sparer penger til buss
- jeg får rørt meg litt mer enn før
- det er både sosialt og koselig (og lurt) at vi går sammen på tur
På minus-sida
- jeg har alt for god matlyst (igjen)
- jeg bruker mye tid (uten hund) på å gå fra jobb
Kort oppsummert; trimprosjektet skal inn i strengere rammer fra nyttår ?
Langtur i sludd
Så lenge Lukas tror det snør blir han gjerne med på tur. Han hadde nok ikke regnet med at det skulle bli bare plaskregn … Vi var omtrent alene i marka, bare våre fotspor som vistes bortover stien.
Så måtte vi jo trø til med dagens selfie, såklart. Den fotoseansen ble ganske kort, det var igrunnen ikke særlig trivelig å sitte i ro for noen av oss.
I løpet av en times tur var all snøen borte, hunden kommer neppe til å mase om ny tur de nærmeste timene …