… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas har funnet seg godt til rette som co-pilot når vi kjører til eller fra hytta. De siste gangene har han stilt seg opp ved bilen i god tid før avreise når han mistenker at det er en tur på gang. Her står han og nekter å flytte seg – annet enn inn i bilen.
Og så fornøyd er han når vi endelig triller avgårde!
Lukas oppsøker helst skyggen, nå har han akkurat fått en dusj og prøver å kjøle seg litt ned.
Om en time snur sola! Fra nå av blir kveldene igjen mørkere og dagene kortere. Vi har hatt to strake uker med knallsommer nå, og det ser jammen ut som vi skal få noen dager til. Det er egentlig ganske deilig, selv om 30 grader er i meste laget … Og det krever mye vanning av den nysådde plenen vår, de stakkars frøene strever med å spire. Men jeg vanner så gjerne, for det blir såååå fint til slutt 🌱
Nå har jeg gått i tre dager (stort sett) uten krykker! Til og med et par rusleturer med Lukas har det blitt. Jeg er fortsatt litt wobbly, særlig i nedoverbakker, men jeg har trua på at det bedrer bevegelighetstreningen å ikke bruke krykkene. Og kanskje får jeg snart komme på skikkelig trening igjen også. Årne’ sæ det her, sjø!
Avslutningen på våren ble en skikkelig forsmak på sommer! Lukas, Olav, Tobias og jeg har vært på hytta i pinsa, og drar ikke hjem før i morgen, andre pinsedag. De to dagene med sol og varme gjorde virkelig godt – vi har gjort nesten alle sommerting, med unntak av bading.
Lukas fikk ny lekeball, alltid klar for litt lek og moro!
Olav og pappa ble grill master chefs, pinseaften var det storfamiliegrilling på Utsikten.
Det ble en slags pinsebål også, men bare i tønna med papirrask og den gamle benken … Og sjekk den blanke sjøen! Tobias var en svingom med River’n, men ellers har det ikke vært noe sjøliv foreløpig.
Den gamle veddunken har blitt til blomsterdunk, og i dag fikk den sommerblomster. Det har blitt så grønt og frodig bare på noen dager nå, helt herlig!
Liljekonvallene er i kjømda overalt rundt hytta, de er og blir min favoritt ♡
Sarte små spirer av solsikker som pappa har sådd – jeg er redd de kan komme til å brekke, så jeg har laget litt støtte til dem. Kryssser fingre og håper de klarer seg til jeg kommer tilbake.
Olav har jobba som en helt og montert opp nesten alle hage- og verandamøbler. For første gang på noen år er hammocken tilbake, og da blir jeg SÅ glad. Favoritten min, det!
Endelig kom det en slags sommer, etter den begredelige og snørike starten (og midten) på mai. Endelig kunne vi plante blomster i kassene ute, få planter ut i drivhuset, nyte sola på verandaen og løpe en tur på sandstrand!
Og så er det plutselig arbeidsdag i morgen. En ny hverdag venter …
Det første Vividteppet jeg laget ble til bursdagsgave til mamma, jeg tror hun ble glad for det! Denne gangen har jeg vært litt dritstigere i fargebruken, men fortsatt er bare lagergarn brukt. Mange av fargene er rester etter et utall Skjærgårdsgensere, så det er mulig dette blir nytt koseteppe på hytta.
Lukas har hele veien vært dyktig kvalitetssikrer, lapper og teppe må jo godkjennes for ligging!
Endelig kunne vi dra på hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille røde bilen så snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vårrengjøring.
De første dagene var været aldeles nydelig, og et forsøk på å fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var så koselig å se noe så normalt!
Gjensyn med mamma & pappa, søster og venner var også utrolig kjærkomment. I finværet kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.
Lukas er så heldig, får tur når han vil, og får bestemme helt selv hvor han vil gå! Bestemor har alltid vært en favoritt-turvenn.
Og selvfølgelig er det valgfri stol å sole seg i for selveste sjefen.
Bjørkeriset i vasen er rester etter årets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketøy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start på hyttesesongen 2020 🌼
Ettersom den første puta ble tilegnet bilen min, så måtte det en til på pinnene. Denne gangen brukte jeg litt større pinner og strikket med dobbelt garn. Og så fikk jeg brukt opp to nøster med vakkert silke-tweed-garn som ikke var nok til så mye annet. Det sorte er også denne gangen Karisma.
Den siste puta ble naturlig nok litt større enn den første, og så er den lyseblå i stedet for hvit.
Lukas hadde tenkt å prøveligge, men måtte slukkøret konstatere at det ikke var redd opp til ham …
Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men så kom et virus og satte hele samfunnet på hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre må studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias går på jobb som vanlig foreløpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg må trene meg opp på egen hånd (akkurat det skal gå helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vært planlagt til bare noen dager senere, så hadde jeg jo ikke fått den i det hele tatt – hvertfall ikke på lang tid.
Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nå er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat når han vil på tur eller når han vil sove.
Krysser alt av fingre, tær og strikkepinner for at alle holder seg friske, følger de råd og pålegg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte. Stay safe! ❤️
Én dag snør det – i voldsomme mengder. Lukas er lykkelig, snøfresen får kjørt seg og noen er ganske fornøyd med hvit vinter (les: de som liker å gå på ski).
Ikke alt er like bra med så store snøfall; syrinen måtte gi tapt ved siste storforsyning. Ikke hele da, men en bra mengde greiner har knekt, skal bli spennende å se hvordan den ser ut til sommeren. Den har kanskje godt av litt beskjæring, men det er jo et fint tre.
Og så; sludd, plussgrader og regn. Sånn har det gått hele vinteren, hvertfall siden begynnelsen av desember.
Og når regnet har gjort sitt, så er det meste av veier og stier dekket av is. Glatt for oss på to bein, men jammen er det verre for de på fire som ikke har isbrodder … Stakkars Lukas, leter etter fotfeste, sklir og plages.
Så fryser det til igjen, en dag med snø, plussgrader neste dag og ny forsyning med is. Sukk… det skal jammen bli fint med sommer!
