Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen. Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀
Ida var den ivrigste baderen!Lukas tok også en svømmetur når folkene gikk utiMargrete gjorde et krykkestunt i fjæra – en slags bading det ogsåLukas er alltid oppmerksom badevaktTrivelig grillsamling på Utsikten i varmenOgså her lønner det seg å være til stede, har Lukas funnet ut
Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!
Olav med den flotte ørreten på nesten 2 kg!Sondre svinger fluestanga (allerede 3 fisk på benken, det ble i alt 13!)
Sånt kan gjøres på mange måter. I år valgte vi en superduper tur i nærmarka. Det må vel kunne kalles feiring av den norske friheten – å bruke muligheten til å gå hvor vi vil, når vi vil og gjøre det vi vil!
Veiviser til den idylliske dammen
Med fiskeutstyr, nistepakke og norske flagg ruslet vi opp til Tømmerholtdammen, hele balletten. Sola dukket oppskriftsmessig opp etter hvert, det ble en deilig dag ved vannet.
Lukas er spent på hva som er i nistesekkenSpennende å se på endene – men noen jakthund er du nok ikke, lille venn…Vakre stokkender hadde skikkelig oppvisning foran ossNoen hadde med egen niste …Olav forsøker å lokke med seg fisk hjemSondre trener også iherdig på flueteknikkStrikking i vannkanten er ypperlig aktivitet på 17. maiTobias kaster pinne til LukasPå hjemtur igjen – noen litt kjappere enn andre
Det er deilig når de sikre vårtegnene dukker opp og vi kan være mer eller mindre trygge på at vinteren ikke kommer tilbake. Hvis vi noen gang kan være det da – det er bare tre dager siden det snødde… Men sol, tur i skogen, hvitveis og årets første is er ganske gode greier. Det er vi enige om, Lukas og jeg!
Det går an å kose seg i vårsola også!Så mye hvitveis at bakken nesten ser snødekt utNamnamnamnamnamnamnam!
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Festkake med bilde av gutta på Fraggleberget 🙂
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Faddere og farmor ved kaffebordetKaffe og kaker og hyggelig prat i sofakrokenOnkel Tobias er svært populær hos Ida Sofie
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma. Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Noen ganger er øyeblikket så veldig verdt å ta vare på. Sånn som dette, en skikkelig sommeraktig kveld i april, før den siste vinteren kom og tok oss igjen.
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Slamsegenseren min
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Mariusgenser til Margrete
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Da vi flyttet inn hjemme på haugen fikk jeg oppfylt en mangeårig drøm om å samle alle bøkene mine på ett sted. Nå er nesten alle samlet i hyllene på stua (med unntak av hyllene på hytta, på gjesterommet og i trappegangen, men det er en annen historie …)
Favorittøyeblikk – fred og ro og strikketøy i kosekroken ♥
I kroken min plasserte jeg en (ganske) god stol med fotskammel. Og en god lampe. Vips, så var det blitt min krok. Toppen på denne kransekaka ble den herlige gamle kista som kan gjøre nytte som både kaffebord og oppbevaringsplass for nødvendigheter som ikke trenger å ligge fremme hele tiden.
Det er liksom sånn strikkekista burde se utMen som oftest er det fullt kaos oppå den. Hmmm, hva gjør den cider-boksen der mon tro …
Jeg strikker veldig ofte i (familie)sofaen også, men jeg kan like gjerne se film og tv fra stolen. Lukas har skinnfellen sin på gulvet ved stolen min, og det er fantastisk deilig å slappe av med favorittaktiviteter der med favoritthunden ved sin side 🙂
Lukas har nok følt seg både neglisjert og forsømt noen dager. Skikkelig lite fornøyd med folkene sine, liksom. Tre uker med både dyrlege, napping og tannbehandling kan ta på en liten kropp og han har vært både frustrert, stille, hatt dårlig matlyst og forsøkt å gjemme seg unna. Men i går løsnet det litt og den gode, kjente gladgutten var tilbake. Vi gikk nemlig til hele toppen utav alt – en deilig tur i skogen på stier som var riktig så vårlige!
Dagens selvportrett, Lukas vil som vanlig ikke se i kameraet
Mor hadde også godt av denne turen, tror vi må skjerpe oss litt og ta opp igjen tradisjonen med minst en time daglig tur. Litt mer fristende også nå som kveldene er lyse og våren virkelig fester grepet.
Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.
Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …
Lykkelig liten hund på et stort grønt jorde
Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.
Tomatplanter er selve sjelen i drivhuset!
Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.
Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.
Pesto til alt – nesten
En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.
Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.
Stakkars Lukas, nå er det hardkjør en stund. Først var det årlig tur til dyrlegen med årets vaksine. Deretter fant jammen folkene ut at han måtte nappes! Det er såvisst ikke en favorittaktivitet. Men han ble nå fin, da!
Som om ikke alt det var nok, så blir det en tur til tannpleier neste uke – ikke bare-bare for en liten hund det. Da blir det narkose og en skikkelig opprensing. Selv om reklamen påstår at det hjelper å gi hunden Dentastix for å begrense tannstein, så stemmer nok ikke det. I alle fall sier dyrlegen(e) vi har besøkt at det eneste som hjelper er daglig tannpuss. Så da skjerper vi rutinene igjen og satser på at Lukas kan smile pent i mange år fortsatt. Hurra for verdens beste lille venn!
