Tag: meg selv

Tingenes tilstand

Kontrollen på sykehuset gikk fint, selv om jeg ikke er så bra som jeg skulle ønske. Det positive er at operasjonen har fungert som den skulle, og smertene i ryggen er nå bare sårhet og grosmerter.

Men så var det disse sitteproblemene da. De var egentlig ikke så forandret, og jeg er ganske frustrert og lei av å ha vondt. Doktor Rygg syntes også dette var bekymringsverdig, så han bestilte sporenstreks en time for meg til Doktor Halebein. Jeg fikk time allerede to dager etter, med nye røntgenbilder og en litt mer retningsbestemt undersøkelse av dette problemet. Jeg har ennå ikke hentet de nye røntgenbildene, får vise frem dem senere.

Men nå svever jeg nesten på skyer! Doktor Halebein kunne nemlig straks konstatere at halebeinet mitt er brukket, det er løst, til og med på to plasser. Og det neste han sa var at han skulle fikse det. Jeg skal bli helt bra!

Halebeinet henger og dingler, eksperten kunne både se og kjenne det

Smerter i halebeinet heter koksygodyni på fint. Jeg fikk en kortisonsprøyte rett i det ene løse leddet først. Dette skal gi en langstids-smertestillende effekt. Dersom det etter hvert blir samme smerter som før, så er det et par lure triks til i ermet til denne doktoren. Og i verste/beste fall vil han operere bort den løse halen. Dette heter koksygektomi. Det er ifølge legen en grei operasjon. Kanskje omtrent som å fjerne en blindtarm som er laget av bein?

Det vil nok ta litt tid ennå, men hva er vel et par måneder eller et halvår nå, når jeg skal bli kvitt smertene? Jeg kunne gjort ganske mye for å slippe en dag med smerter, og nå skal dette bli mitt nye liv. Nå skal jeg klare å jobbe for fullt ettersom målet er i sikte. Jeg er helt euforisk! 😀

Opptrapping

Nå er jeg på vei tilbake til full jobb. Tiden er kommet for en tur på sykehuset for kontroll, og selv om jeg ikke tar noenting på forskudd så har jeg planer om å friskmelde meg fra nå av. For uansett kan jeg bruke noen plusstimer og feriedager til å jobbe meg gradvis opp til heltidsdager igjen. Det er det jeg vil, og det er det jeg trenger. Det er morsomt å jobbe med morsomme ting, og det er godt å føle at man gjør nytte for seg. Og så har jeg så trivelige kollegaer at dagene går som en røyk 🙂

Snart i full fart igjen!

Sterke scener, gory details

Ikke så pent å se på kanskje, du er tilgitt om du ikke vil lese dette. Men her kommer i alle fall en beskrivelse av operasjonen min. Så får advent og jul og familiehygge og hund bli hovedfokus i dagene som kommer.

Jeg fikk ikke noen til å ta bilder under operasjonen, og det var vel ikke å vente heller. Men jeg fikk et bilde av operasjonssåret etter to dager, da bandasjen ble skiftet for første gang.

Ved hjemreise fikk  jeg med masse papirer, også epikrise som beskriver hva som er gjort. Jeg snakket med en av legene som opererte og han kunne fortelle at operasjonen tok fire og en halv time. Det hørtes overraskende lenge ut, synes jeg. Men de hadde vel litt å holde på med mens jeg var der.

Glidningen min er nå skrudd på plass med fire skruer. Den laminektomien som var planlagt ble ikke utført, fordi det ble vurdert at nerverøttene hadde godt med plass etter at de andre tingene ble fikset. Derimot fant de tydelige artroser på fasettleddene mine. Der ble “taggene” fjernet og benmassen gjenbrukt til å lage nytt bein. I tillegg ble det tatt bein fra hofta mi for å ha nok beinmasse til å bygge opp de leddene som ble fjernet. Både disse og virvlene som er skrudd fast vil nå være uten bevegelighet, altså helt avstivet.

At det ble transplantert bein fra hofta visste jeg ikke før jeg reiste hjem, men det var en grei forklaring på de uforståelige smertene jeg hadde i hofta.

Skruene skal ikke fjernes, de vil være der resten av mitt liv. På skuddårsdagen neste år skal jeg til kontroll og ta nye røntgenbilder. Da har forhåpentligvis tilgroingen kommet så langt at jeg kan begynne å trene på orntli’ også. Neste uke skal jeg fjerne stingene. Jeg gleder meg til jeg kan klø meg uten å være redd for å røske ut noe!

Det eneste som hjelper mot hjemlengsel

… er å komme hjem! Nå er jeg installert i sofakroken, med tv og pc, piller og drikke. Jeg har til og med fått dusje, hvilken salighet! 🙂 Nå skal jeg kose meg med Lukas den nærmeste tiden, han skjønner ikke helt hvorfor vi ikke kan løpe ut og leke i snøen tror jeg…

Jeg antar jeg nå kvalifiserer for medlemskap i metall i kroppen-klubben. Sånn ser ryggen min ut heretter:

Pre-pol

Ikke forberedelse til helgehandel på polet, nei. Men preoperativ poliklinikk. Der har jeg vært i dag, på en skikkelig guida-tur som forberedelse til ryggoperasjonen. Blod- og urinprøver er  sjekket og funnet i orden, så jeg er kjemisk frisk som en fisk. Jeg hadde møte med operatøren, altså min lege. Han sjekket tingenes tilstand en gang til, og var i grunnen fornøyd med en (for ham) kjent diagnose og prosedyre. Jeg traff også anestesilegen og en fysioterapeut. Sykepleieren som var dagens guide tok meg med på en omvisning på avdelingen der jeg blir innlagt, i tillegg til at det var skjemaer å fylle ut – papirmengde tilsvarende en hel liten regnskog. Åkkesom – litt beroligende, og litt skremmende – nå vet jeg litt mer. Bare ventetiden igjen. 19 dager ventetid.
rygg-mrHøres jeg sprø ut hvis jeg spør om å få bilder fra operasjonen tro? Hadde jo vært litt kult å se hva som faktisk blir gjort.
Save

Venter på noe godt

Etter nesten ti måneder er det endelig bestemt at jeg skal opereres i ryggen min.

Svart på hvitt – om operasjon og venteliste

Bestillingen fra min ryggekspert sier fiksasjon og laminektomi – det betyr at virvelen som er glidd ut skal settes fast med skruer (avstives) og at presset på nervene i ryggen skal lettes ved å flytte på det som ligger feil (buedelen av den aktuelle ryggvirvelen blir fjernet). Det ligger dessverre an til lang ventetid, men jeg har alltids et håp om et innsmett på kort varsel dersom noen andre velger å ikke benytte sin tildelte tid.

Titanskruer – tro om jeg får velge farge?

Jeg vil ha skruene i ryggen resten av livet, det er litt rart å tenke på. Nå håper jeg på plutselig beskjed, så jeg ikke rekker å grue meg. Bare glede meg til jeg blir bra!

Søvnløshet

I motsetning til Lukas har jeg problemer med å sove. Både med å falle i søvn og med å opprettholde søvn, og sovne igjen hvis jeg blir vekket. Det skyldes på ingen måte at jeg ikke er trøtt, for trøtt er jeg. Noen ganger kjennes det som om jeg kunne sovne stående – noe jeg ikke har fått til, ennå. Og om jeg da legger meg for å sove, så *pling!* er jeg våken. Det er vanskelig når øynene (og hodet) er kjempetrøtte mens kroppen er i full dagsmodus. Eller motsatt – kroppen er tung som ei våt fillerye, mens øynene spretter opp. Jeg har nok prøvd alle triksene i Ludo – stå opp, ikke stå opp, lese, ikke lese, ikke spise eller drikke ditt eller datt, spise ditt eller datt, lyst, mørkt, kaldt, varmt, dusj, trening – ingenting ser ut til å gjøre noen forskjell. Hvis jeg sovner, så skal det ikke mer enn et vindpust til før jeg våkner. Det er ikke fritt for at det snorkes litt i nabolaget, men jeg har også oppdaget at jeg er mer urolig og søvnløs hvis Olav er borte eller ikke ligger i senga sammen meg.

Et glass rødvin og en lykt gjør det i alle fall koseligere å ikke få sove

Jeg har fått sovemedisin av legen min. Den hjelper utrolig godt, men jeg kan ikke gjøre meg avhengig av den. Det blir derfor en luksus forbeholdt de dagene jeg må være uthvilt.

For to år siden fikk jeg konstatert at jeg har tinnitus. Det hjelper ikke akkurat på innsovningen å høre på den lyden inni hodet. Heldigvis – HELDIGVIS – har ikke lyden blitt sterkere, den bare er der. Jeg klarer for det meste å ignorere den, men den merkes altså når alt er stille og jeg så inderlig ønsker å sove.

Det har alltids vært knøvlete med søvn tidligere også, men bare i korte perioder. Da har jeg hatt en forklaring på årsaken og så har det gått over og blitt bra igjen. Men noen konklusjon har jeg ikke kommet frem til nå, jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg har hatt insomni de siste par årene. Kanskje det henger sammen med ryggtrøbbel? Eller kanskje underbevisstheten min fortsatt driver med flytting? Jeg har liksom ingen bekymringer som skulle tilsi at jeg må bruke all hviletid til å gruble. Jeg håper bare det går seg til. Sånn at jeg kan slutte å skrive blogg om natta.

Trekk inn navlen

… sa fysioterapeuten. Helt bak til ryggsøyla. Det er treninga si, det! Åssen skal jeg få til det, da? Jeg har i grunnen aldri visst at det å krumme ryggen skulle være hardt arbeid, men jammen kjennes det når man skal være oppmerksom på det hele tiden.

Vet ikke helt om dette ligner på min navle og mage – ennå i alle fall!

Jeg har fått et treningsprogram for ryggen min, og skal helst trene hver dag. Jeg er selvfølgelig spent på om det vil ha noen langtidseffekt, om jeg kanskje får litt mindre smerter etter hvert. Men mest av alt venter jeg spent på dato for operasjon av den forflyttede virvelen min – roten til alt vondt!

Min utglidde (eller framoverglidde) virvel L5

Enda godt det er sommer, jeg nyter dager på hytta, ingen jobb og ingen faste forpliktelser – bortsett fra litt trening da. Jeg har omsider fått time til MR, om “bare” en måned.