… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… har jeg aldri hatt før, tror jeg. Unntatt sånne huslige undulater på fingeren da. I dag kom det en liten stakkar inn i hytta. Forskremt og sikkert med rekordpuls lot den seg fange nokså enkelt og jeg greide å slippe den trygt ut i skogen igjen. Skjønn, ikke sant?
I natt gikk det ras på fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos. Det blir dermed en heftig omvei hvis vi skal komme oss til hytta – vi må kjøre helt til Grong for å snu sør/vestover igjen. Raset har gått på FV 17 i Bangsundsvingene. Helt fra jeg var bittelita har jeg hatt den nesa som stikker ut i sjøen som landemerke – derfra er det ikke så langt igjen! Det bygges for tiden ny vei utenfor nesa, så landemerket mitt blir vel ikke synlig i fremtiden. Jeg håper likevel de fikser kjørevei snart. Én ting er oss hyttefolk, men det er mye pendling på dette strekket. Flaks at ingen er skadet, i alle fall.
En skikkelig husmorferie burde alle få en gang i blant. Jeg føler meg så utrolig heldig som får til dette år etter år. Nå setter jeg meg på bussen for høstens absolutte høydepunkt, en uke alene på hytta med Lukas! Bagasjen er beskjeden, håndbagasjen består av nøster og pinner. Forventningene er derimot skyhøye og jeg storgleder meg til å krysse av min femte egotripp til Solfang. Ja, for det er jo bittelitt egoistisk egentlig, selv om jeg synes jeg fortjener det 😉
(Litt gratisreklame for fantastisk deilig garn, sørgelig at det ikke er å få tak i så mange plasser – jeg handlet på Quiltegården, en supertrivelig liten skattekiste av en butikk i Trondheim sentrum med super service! Og Rowan-garn kommer i masse forskjellige kvaliteter, jeg skal nok prøve flere av dem.)
Vi inviterte oss selv hjem til Trine & Tor på sushi vi. Medbragt fisk, ris og hjemmesylta ingefær, litt remedier og masse pågangsmot. Trine stilte med grønnsaker, mange skarpe kniver, mengder med serveringsfat og læringsiver. Det ble en veldig trivelig tilberedningsseanse og et kjempegodt måltid på oss alle sju (inklusive gutta boys).
Vi måtte jo innom martnan når vi fortsatt har ferie, såklart. Martna er martna, det kan vi nok kjapt slå fast. Guttene fikk kjøre så mye karuseller de orket på tivoliet – én ble kvalm og den andre hadde billetter til overs etter et par timer. Jeg trasket rundt og kikket for det meste. Litt snadder ble med hjem; Arnoldpølse, andre spekepølser, litt rognebærgelé (jeg orker ikke å lage selv i år) og badsturøkt elg som smakte aldeles vidunderlig. Shoppingen forøvrig foretok jeg på ordinære butikker, der var det nemlig ikke så mye folk så det var romslig nok å gå rundt der i stedet 🙂 Men martna er morsomt og fargerikt, vi kommer nok tilbake.
Vi hadde et par timer å slå ihjel mens gutta badet i Oasen, dermed gikk turen til Klompen. Man burde ta slike turer oftere. Der oppe var det i alle fall blitt veldig fint siden sist jeg var der, med nye benker og grill og greier.
Ganske utrolig å tenke på hvordan det så ut her i krigsårene. På minnetavla oppe på Klompen er det bilder fra ulike tidsperioder, men det regnet sånn da vi var der at det var vanskelig å få noe fornuftig ut av bildene…
Noen ganger kommer det som en bølge over meg – jeg er trondhjemmer. Noen ganger er jeg så innmari kry av denne byen, selv om jeg også kan irritere meg over ting (sånt som hører hjemme i valgkamp og blant folk som er engasjerte og jobber for endringer, forbedring eller bevaring). Og noen ganger slår det meg hvor glad jeg er for at vi har flyttet hit. At jeg er tilbake. Og når Åge kan lage en sånn kjærlighetserklæring til min by, så kjennes det greit å ha den andre delen av hjertet mitt i hans by, Namsos.
I dag ble Ida Sofie døpt i Namsos kirke. Oldemor fikk bære henne, se så fine de var
Nathalie og Fredrik hadde pyntet og stelt i stand så fint til selskap og vi spiste utrolig mye kjempegod kake! Her er en av dem, se så nydelig marsipankake med bilde av hedersgjesten:
Vi gratulerer så hjertelig med dagen og ønsker både dåpsbarn og foreldre lykke til med fremtiden. Og så sees vi snart igjen.
Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.
Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også 🙂
Lukas var med på martna han også, men syns vel egentlig hele greia var litt slitsomt. Ikke fikk han noe godt å spise eller drikke, ikke fikk han hoppe og sprette rundt, og de få tingene som luktet godt fikk han ikke klatre opp etter. Han var veldig flink og tålmodig. Derfor ble det en liten martnasgave til ham på slutten av dagen – en hundelekefotball fra lokal Coop-butikk. Leken var merket med bilde av en golden retriever, så den skulle greit tåle litt lek, tenkte jeg.
Noen minutter etter gaveoverrekkelsen var det i grunnen ikke stort igjen å leke med. Godt den ikke kostet mer enn tjue kroner. Rene røverkjøpet.
