I går morges våknet jeg til denne utsikten:
I dag var bildet litt annerledes:
Kontraster
Tag: olav
Hola amigos
Aldeles håpløst å laste opp bilder på denne internettkafeen i Sydenland, og alle “free wi-fi” rundt omkring er ikke så veldig tilgjengelige – derfor blir det bare en tekstlig oppdatering i full fart herfra.
Vi har det veldig fint, i dag er det i meste laget med både sol og varme, så vi har tatt en gatelangs spise- og shoppetur. Vi er solbrent både her og der, har gnagsår både her og der og har såvidt vent oss til å drikke nok!
Opplevelsen med trådløst nett på flyet var morsom, det skal prøves på hjemturen igjen – stay tuned, da kommer de første bildene 🙂
Hva hunder og menn har felles
Det sies ofte at hunder og eiere ligner hverandre. Bildet her er IKKE av min hund og IKKE min hunds eier. Det er bare et eksempel på en sånn lookalike-konkurranse som gjerne holdes i ny og ne. Men hunder har visst en del til felles med menn, skal vi tro den gjengse oppfatning…
- en irrasjonell frykt for støvsugere
- kommer løpende når du lager mat
- går rett i skrittet på deg når de vil bli kjent
- legger fra seg tingene sine over alt
- ser både dumme og søte ut på èn gang
- forteller deg ikke hva som plager dem
- sovner på sofaen hver kveld
- knurrer når de ikke er fornøyde
- følger sine instinkter
- fiser uten skam
- liker voldsomme leker
- stikker av hvis de ser noe som er mer spennende enn deg
- ser ikke at du har klipt håret eller pyntet deg
- når du vil være i fred, vil de leke
- er mistenksomme mot postmannen
For ordens skyld må jeg ile til og si at dette selvsagt ikke gjelder min mann. Eller min hund. Ingen av dem er sånn som beskrevet her. Håh-nei!
Snø i bøtter og spann
Vi ankom Solfang i går, endelig! Det har ikke vært mye hytteliv i det siste, så det kjennes utrolig deilig å skulle være her helt til helgen – en liten vinterferie. Og så mye snø som det er her! Det har aldri vært mer snø på verandaen i alle fall. Det meste skyldes nok ras fra taket, og når vi ikke har vært her for å ta unna etter hvert, så blir det vel sånn…
Snøen som falt i går
Det fylles opp med snø på veranda, tak, plen og gårdsplass. Bra vi har snøfreser! Det er i grunnen litt fint når trærne er tunge av nysnø. Når det først er snø, mener jeg. Utenfor stuevinduet ser det sånn ut:
Hvor blir tiden av?
Det er på ungene vi ser det, sier folk. Ja – for det vises jo ikke på oss at vi blir eldre. Fire små har blitt til fire store, og kanskje har jeg fortrengt alle årene med ekstremt lite søvn, aktivitet fra grytidlig morgen til langt over sengetid, bleier, vasking, bading, lesing, synging, kjøring, bursdager…
Da Fredrik og Margrete begynte å klare det meste selv kom attpåklatten som var to. Nå er tvillingene snart tenåringer.
Selv om det fortsatt er en del transport, så er livet i ferd med å roe seg. Kanskje det er en eller annen iboende egenskap i noen av oss som gjør at vi trenger denne overaktiviteten for å sette pris på roligere tider? Kanskje noen av oss rett og slett trenger litt engasjement og fart? Jeg tror nok omsorgstrangen var medvirkende til at jeg fikk hund da småungestadiet var overstått. Kunne jeg tenke meg å ha flere barn? Fosterbarn? Kanskje. Men nei, jeg har nok gjort mitt – fire får holde.
Men jeg ville aldri vært uten dem – erfaringene, opplevelsene, kjærligheten. Kanskje jeg har klart å lære dem ett og annet også. Som de kan ta med seg videre og kanskje huske meg for. Fine gjengen min!
Det kjennes som vi entrer sjarmøretappen. Nå skal bare tenåringene klargjøres for den store verden, så sitter vi gamlisene igjen. Når tvillingene forlater redet vil Olav og jeg nærme oss avslutning på arbeidslivet. Vi skal nyte tosomheten og friheten. Mon tro om tiden fortsetter å fly. Får vi det like travelt som alle andre med tiden til egen disposisjon? Ennå er det sikkert ti år igjen til vi blir alene. Og etter det er det enda noen år igjen til pensjonisttilværelsen. Men det er jammen ikke lenge når vi ser tilbake på den farten de siste tjue årene har passert i.
Gutter på verandaen
Sist helg tok karene affære og brøt seg på snøen på verandaen. Det var nokså mye snø, og i tillegg meldt mer og mildere, sånn at den var våt og tung. Like greit å kvitte seg med den da. Olav og pappa hadde litt av ei økt, med særdeles god hjelp (eller var det undeholdning kanskje?) av Lukas.
Inneliv
Jeg har vært på jobb et par dager igjen, det er kjempedeilig å komme i gang! Men jeg merker at kroppen ikke er helt med på alle krumspring ennå, så de få timene jeg har til rådighet får klare seg enda en stund. Det er imidlertid enda deiligere å innta sofakroken når jeg vet jeg har gjort litt nytte for meg. I dag har det snødd i søkk og kav, gårdsplassen er måket og frest flere ganger (ikke av meg altså, det har pappa og Olav tatt seg av) og parabolantenna har bukket under for snømengden. Lukas og jeg måtte nesten vasse i djupsnø enda turen vår gikk gatelangs, vi var søkkvåte begge to da vi kom inn. Da var det godt med fyr i peisen for mor og tørrfisk på skinnet for hunden!
Tiden går ikke
… den kommer, sier et ordtak. Klokkeprosjektet har sannelig både tatt mer tid og engasjert mer enn jeg trodde. Etter at jeg startet med lim og pusling av de ulike delene har Olav overtatt mesteparten av jobben. Det har vært mye lodding og tankevirksomhet. Spisebordet har vært okkupert i lang tid – men nå blir det kanskje ledig snart? En liten fremdriftsrapport:
Bare siste finpuss før den havner på veggen nå. Kanskje den blir med på et bilde en gang senere 🙂
Harrytur
Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.
Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.
Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.
Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!
Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.