… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi stabla oss på beina lørdag ettermiddag og tok turen til byen. Først middag på Olivia og deretter showet “Julesanatoriet” i Olavshallen. Ingrid Bjørnov og Kari Slaatsveen vartet opp med halvannen time humørfylt skravling til spretne toner. Disse to er virkelig blant mine favorittpersoner, vel verdt å få med seg tredje lørdag i anspent.
Veldig kjekk kveld med gutta mine og et godt utpust før juleforberedelsene tar oss for alvor.
I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.
Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶
Årets første kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. Også i år fikk vi billetter, så nå begynner dette å ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altså!
Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjærlighetslivet – som etter hvert blir både innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjærlighet, sjalusi, sykdom og selvfølgelig dramatisk død.
Fortellingen bygger på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.
Vi har blitt noen ræsere til å gå på konserter og show! Denne fredagskvelden sto Bjarte Hjelmeland på scenen i Olavshallen, og etter å ha kastet i oss et kjapt måltid troppet vi mannsterke opp og benket oss på første rad.
Bjarte skuffet ikke altså. Jeg har faktisk veldig sansen for ham. Det var fullt trøkk hele forestillingen gjennom, og han klarte til og med å lokke frem tårene hos meg med ett av numrene. Verdt en bytur dette, og absolutt aller mest festlig!
Det er ikke så ofte vi våger oss ut på kulturbegivenheter, og absolutt sjeldent er det med operaforestillinger. Men nå var vi så heldige å få billetter til TSO sin oppsetning av Otello, en sjanse vi ikke lot gå fra oss. Oppsetningen er en samproduksjon med English National Opera, Kungliga Operan Stockholm og Teatro Real Madrid. Og dette var en oppsetning av ypperste klasse, fantastisk flott! Jeg er helt enig med anmelderen i Adresseavisen som ga forestillingen terningkast 6.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende.
Otellos venn Iago er bitter og forbigått i sin karriere og planter “beviser” hos Otello for Desdemonas utroskap med skjebnesvangert og infamt renkespill.
Med andre ord; opera er drama på høyeste plan. Historien er typisk Shakespeare og komposisjonen er typisk Verdi, sistnevnte er en av mine store favoritter innenfor klassisk musikk. Både musikk, sang og scene bergtok meg gjennom alle de fire aktene og dette frister absolutt til gjentakelse. 🎶
Bildene er lånt fra Adresseavisen.
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Siden forrige helg har det stort sett gått slag i slag med musikk her i gården. Gutta har nemlig hatt hele to konserter med hver sine ensembler og med tilhørende øvelser innimellom, så det har vært mye kjøring – og høring.
Kulturskolens jubileumskonsert i Olavshallen var flott, Sondre spilte i et fantastisk storband som løftet opplevelsen til store høyder i avslutningsnummeret. En god debut på den store scenen!
Senere i uka var det tid for band med en super konsert på Byåsen skole. Sondre, Tobias og André har fortsatt ikke bestemt noe navn på bandet sitt, men de spiller fantastisk godt sammen disse tre – denne gangen med Lethal injection av Joe Robinson.
Som avslutning på denne konserten var det T@KT som viste frem sine talentmusikere. Et forrykende avslutningsshow med dobbelt ensemble der Tobias er yngstemann på laget. De var utrolig flinke, skjønner godt at den gjengen der har det gøy sammen!
Artig konsert med stort mangfold på Byåsen. Syns det var litt morsomt å få gutta på veggen underveis:
Nå må vi antagelig bare vente og glede oss til våren og nye opplevelser med fengende musikk fra ungdommene. Men det er helt sikkert at slike konserter vil ikke jeg gå glipp av i alle fall!
Kulturskolen i Trondheim kommune fyller 40 år i år, og det skal være en hel serie med konserter og markeringer i den anledning. I kveld var det blåserne, Storkorps, som inviterte til en festlig aften og de hadde med seg en del gjestemusikere. Sondre var hentet inn som eneste gitarist til forestillingen og spilte sammen med kulturskolens eget storband. Det er jo en viss schwung over en konsert i selveste Olavshallen da, selv om dette var Lillesalen. Kveldens beste nummer, uten tvil! Kjempeartig å høre – nå gleder vi oss til enda større arrangementer utover høsten.
Jeg tok med meg mine gitarkamerater på konsert med de originale Gitarkameratene i Olavshallen. Dessverre var Lillebjørn Nilsen blitt syk og dermed var bare 75% gitarkamerater tilbake. Men det funka så absolutt likevel. Min favoritt blant disse kara er Halvdan Sivertsen, dog uten forkleinelse for noen av de andre. Halvdan er bare så god, liksom 🙂
Nok en gang har vi trosset snøvær, slaps og glatte veier for å kulturere oss litt, verdt både penger, tid og innsats!
For første gang har vi vært på sushi-restaurant hele gjengen! Vi har alltids prøvd litt, hver for oss og hjemme. Men når vi først var på bytur, så ble det full pakke denne gangen. Og godt var det – så godt at vi helt glemte å ta bilde mens det var noe på fatet.
Dessert og kaffe tok vi i Olavshallen før Ylvis-forestillingen. Det var ikke fritt for utskeielse der heller, gitt …
Ylvis var forøvrig ganske okei, noen høydepunkter vil vi nok huske en stund. Så får vi se oss om etter nye show vi kan besøke, det er faktisk veldig kjekt å ta sånne familieutflukter!