Har du bretta ved noen gang? Det heter visstnok det noen steder her i verden, i alle fall i Olav sin familie. Uttrykket var nytt for meg, men er nå behørig adoptert av denne siden av familien. Så når veden skal lagres – ja da bretter vi den. 🙂
Sist helg på hytta stod i vedens tegn. Vi har hatt storopprydding og fjernet alle gamle vedlager. Det var vel egentlig på tide, ettersom vi har breia oss på pappa sine områder i flere år. Nå skal det snart bygges nytt uthus, og det var et akkurat passe påtrykk for å flytte veden hjem. Nå har vi bretta full enda et par paller utenfor hytta, vedboden er velfylt og flere tilhengerlass er kjørt hjem til garasjen. Vi trenger nok ikke kjøpe ved på en stund…
Utendørs vedlager på hytta – og enda er det bra mengder inne i bodenGammelgarasjen hjemme har nok ved for minst et par vintre
Man blir sliten av å brette så mye ved på en helg, men så heter det jo også “Mange ganger varm blir den som lager ved”. Synes det er koselig arbeid jeg. Vel verdt slitet er det også, når kalde kvelder belønnes med et gnistrende peisbål.
Selv om jeg er aldri så glad i den gamle åpne peisen på stua, så innser jeg at den brenner nokså uøkonomisk. Og at den ryker inn litt mer enn familien setter pris på. Så jeg har erkjent at dens dager er talte og at det blir utskifting. Og der starter forhandlingene på svært sprikende grunnlag. Noen her hjemme setter pris på en lukket vedovn, mens jeg har et sterkt ønske om at peisen skal være et møbel, et midtpunkt og ekte. Det skal vises at vi fyrer med ved. Og ved har vi jo i massevis. Derfor vil jeg ha en skikkelig peis. Og jeg har forelsket meg i Brunner sine produkter. De er så fine!
Ett eksempel på tunnelpeis fra Brunner
Tenk om jeg kan få en slik tunnelpeis som har lysåpning både mot stue og spisestue, det hadde vært lekkert!
Nå er det tomt for ved! Her hjemme altså, det holder sikkert noen år på hytta ennå. Men ettersom vinteren valgte å klore seg fast enda en stund og ettersom vi fortsatt har påskeferie, ja så fyrer jeg i peisen mens det ennå er noen kubber igjen. Det skal holde akkurat til det blir hverdag…
Ikke mer vedfyring før vi har hentet hjem et lass...
Å, som jeg koser meg med vedfyring! Og så koste jeg meg innmari med boka Hel Ved – den var faktisk greit lesbar på mange nivåer. Jeg tar meg i det når jeg fyrer, tenker både på hvor tørr veden er, hva slags treslag, lengde og snittflater. Det verste (nesten) er at jeg kjenner igjen vedskiene. Sannelig gir arbeid med ved tid til å synke inn i egne tanker. Hver vedski er håndtert et utall ganger før den havner i peisen, og får meg til å huske dager med sol og regn, svette og slit, kos og musikk på øret. Jeg husker hvor vedkløyveren sto, hvor ivrig jeg var etter å bli ferdig med enda en haug med kubber. Ifølge ved-boka er det ideelt å ta ned vedskogen på etterjulsvinteren, men for oss passer det sjelden. Så er vi heller ikke avhengige av å ha årets ved tørr til første vinter.
Nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye vedprosjekter. Både hjemme og på hytta skal det felles en del trær, så vedlageret sikres for flere vintre. Men det skal få lov å være fyringssesong enda en stund, det er mange kjente pinner som skal bli til aske her før det blir krafsing i jord og potter og varme i solstrålene. Det er lov å glede seg litt til våren, vettu!
Jeg har vært på jobb et par dager igjen, det er kjempedeilig å komme i gang! Men jeg merker at kroppen ikke er helt med på alle krumspring ennå, så de få timene jeg har til rådighet får klare seg enda en stund. Det er imidlertid enda deiligere å innta sofakroken når jeg vet jeg har gjort litt nytte for meg. I dag har det snødd i søkk og kav, gårdsplassen er måket og frest flere ganger (ikke av meg altså, det har pappa og Olav tatt seg av) og parabolantenna har bukket under for snømengden. Lukas og jeg måtte nesten vasse i djupsnø enda turen vår gikk gatelangs, vi var søkkvåte begge to da vi kom inn. Da var det godt med fyr i peisen for mor og tørrfisk på skinnet for hunden!
Lurvepels Søkkvåt med tørrfisken sin – ikke forstyrr!
Lukas og jeg kom til Solfang i dag. Vi var så heldige at vi fikk skyss med mamma og pappa, så nå skal vi kose oss her noen dager. Vi har fyrt grundig i peisen, for selv frostfri hytte er ganske kald – det var 6 grader inne da vi kom. Nå har vi for lengst passert 20-tallet og gleder oss til å sove, spise, snuse og slappe av. Vi skal rydde litt etter Dagmar, men hun ser ikke ut til å ha gjort mye ugagn her – bare røsket litt i utemøblene. Jeg tipper Lukas gleder seg til å få løpe litt fritt i fjæra og skogen, selv om han er et skikkelig murmeldyr foran peisen!
I år har jeg jammen gjort lite! Jeg har vært på to butikkturer, og jeg har kjøpt juletre. Et av de smarteste innkjøpene var årets juleduk. Med nytt, langt spisebord i hus syntes jeg en duk må til. Jeg har kjøpt fire meter nervøs fløyel – helt genialt! Ingen søm, stoffet rakner ikke. Ingen stryking, stoffet skal være litt skjelvende. Og det aller beste; prisen – 19 kroner per meter!. Med noen lys og litt pynt, så skal det bli et glimrende julebord.
Er ikke denne lille fuglen bra nydelig?
Jeg ble litt overrasket på handleturen da jeg oppdaget at julepynt er utsolgt nesten over alt. I alle dager – kjøper folk sånt hvert år, liksom? Jeg synes jeg har gyldig grunn selv, ettersom all julepynt befinner seg på hytta. Men ellers liker jeg å pynte med de samme tingene hvert år, det er jo minner verdt å ta vare på. Men noe småtteri fant jeg da, gleder meg til å pynte det fine treet på lillejulaften. Ikke før.
Jeg har nevnt tidligere at jeg elsker peisen vår. Familien er tidvis ikke helt enig med meg i gleden over åpen peis, og det ryker nok litt inn noen ganger. Dette var ganske synlig på den hvite muren, så jeg har klinka til og malt peisen til jul. Nå er den så ren og pen og hvit igjen, atte. Det tok hele ti minutter, ikke akkurat noe å slite seg ut på! Kanskje ikke så lett å se på disse bildene, men det er altså før- og etterbilder av malejobben.
Peis før maling
Peis etter maling
Sengene har fått nytt skift, det var ekstra deilig etter at jeg var på salg på Princess og hamstret sengetøy til halv pris. Sympatisk av dem å ha et slikt tilbud rett før jul. Hunden fikk julebadet i kveld han også, så nå er det bare å glede seg til det blir sengetid.
Dette har nok vært tidenes mest avslappede oppkjøring mot jul. Sannelig er det godt å slippe å være sliten som ei skurefille når freden skal senke seg. Jeg tror jeg skal fortsette å gjøre like lite hvert år jeg 🙂
Det er koselig å tenne lys i disse mørke desemberkveldene. I dag er det jo selve Luciadagen. Det mangler fortsatt lamper både her og der i huset etter at vi flyttet inn, jeg har ikke hatt verken tid eller inspirasjon til å finne de riktige. Jeg kompenserer med masse levende lys, og favorittplasseringen er oppå peisen – der blir det så glitrende trivelig med mange lys. Dessuten synes jeg tinnlysestakene er så fine – de fikk mamma og pappa i bryllupsgave, og jeg har vært så heldig å få dem. Ikke så veldig julete eller adventete pynt eller farger ennå, det blir vel litt mer om noen dager.
Lukas elsker snø. Det finnes nesten ikke noe bedre i hans verden. Han kan løpe og rulle seg, snuse og krafse i den – ja, til og med spise snøen. Akkurat som rødkinnede unger som nesten ikke får nok, så vil han ut igjen og igjen når det er nysnø. Men så var det håpløse meg da, som sitter hjemme sammen hunden hele dagen og ikke klarer å gå turer riktig ennå. Da må vi finne på andre lure ting, og å åpne verandadøra var en sånn lur ting. Lukas stormet jublende (vel, nesten i alle fall) mot døra, kikket ut og hoppet fornøyd noen få skritt. Men det var ikke så morsomt som han trodde, det var MYE snø der. Etter et par meter kom han inn igjen. Det var visst i meste laget dette. Dessuten var det fyr på peisen, så han kom og la seg på teppet i steden. Like greit det.
Hm, her var det jammen mye snø...!Dette blir jo rene ekspedisjonen
PS – Lukas er ferdig med løpetiden for denne gang. Han sluttet bare helt plutselig å klynke og deretter var alt normalt igjen. Jeg håper det blir lenge til neste gang.
De fine nissene som mamma har laget har fått hedersplassen ved peisen allerede i adventstida. Det er fortsatt nesten magisk å kunne kose seg med fyr i åpen peis, synes nå jeg da. La det snø, la det være mørkt, la det være kaldt – med sånn innetrivsel har det ikke noe å si! God andre søndag i advent til alle.
