… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… så reiser jeg hit:
Dette bildet er tatt 20. mai i år på flyplassen på Hamnerabben i Ny-Ålesund. Jeg har en mistanke om at det fortsatt er rikelig med vinterhvitt når jeg kommer dit i ettermiddag, men rullebanen er i alle fall snøfri nå. Skulle du ha lyst å ta en titt på været der jeg tilbringer de neste dagene, så kan du se på webkameraet her.
Ja, omtrent sånn kunne teksten vært om den turen som står foran meg hadde vært utlyst med en annonse 😉 For høres ikke jeg ut som en opplagt person å ta med inn i isbjørnens rike med et bittelite fly som må lande på en gruslagt rullebane der dekket kanskje – og kanskje ikke – går i oppløsning? Jeg skal knyte en hel masse knuter, det er der strikkekunnskapen kommer inn. Det begynner å krible litt nå, må jeg innrømme.
Vi har til og med arbeidsantrekket klart, tror vi skal bli ganske så snasne der vi vandrer rundt i arktisk strøk. Uninett-logoen er trykt på klærne, regner med det kommer actionbilder etter hvert!
Åkkesom; nå er billettene i hånden og kofferten er hentet ned fra loftet. Reisefølget har skytekunnskaper (så jeg slipper) og jeg er klar til å jobbe ræva av meg de neste par ukene! Jeg lover oppdatering av bloggen mens jeg er på tur, selv om det er radiotaushet på Ny-Ålesund og derfor ikke noen mobildekning (eller dekning for noe som helst trådløst utstyr). Det kan jo også bli en ny opplevelse – å være uten mobiltelefon i dagesvis.
Først venter en langhelg på hytta, gleder meg jo utrolig masse til det også selvsagt. Det blir eneste langhelg dette året, ettersom vi hadde konfirmasjon 1. mai-helga og pinsa altså skal tilbringes på verdens nordligste bosetting!
Nå er det under to uker igjen til avreise Svalbard. Flere og flere detaljer for arbeidet som skal gjøres dukker opp – prosjektlederen har et svært arsenal av overraskelser på lager. Jeg er klar som et egg, gleder meg til mye, tungt og spennende arbeid!
Det foreligger selvsagt en plan for plassering av fiberkabelen som vi skal flyte på plass i Ny-Ålesund. Jeg synes jobben ser overveldende ut på tegnebrettet, og regner med den ikke blir mindre overveldende on-site når paller med plastkanner og en kilometer tau skal håndteres sammen med 3000 meter tjukk og kraftig kabel.
Trommelen på 8 tonn plasseres ved punkt A. Der skal flytekannene festes på kabelen før den tar turen utover sjøen. På punkt B er det en gammel kai, der må kabel (og kanner) føres over et tørt område under kaia via en profil som er tilpasset. Dette er de første 500 meterne av sjøstrekket.
Etter ytterligere to kilometer over Kongsfjorden og Thiisbukta skal kabelen føres i land og deretter trekkes fem hundre meter opp til målet på Brandalpynten, til den nye VLBI-stasjonen som er under planlegging og vil stå ferdig i 2018.
VLBI-teknikken tar utgangspunkt i fjerntliggende himmellegemer; kvasarer, som oppfattes som helt stabile punkter. Antennene tar imot signaler fra kvasarer, som er fjerntliggende himmellegemer opptil 13 milliarder lysår ut i verdensrommet. Dette gjør det mulig å kartlegge bevegelser i jordoverflaten, hvor fort jorden roterer og jordens nøyaktige plassering i verdensrommet. Kartleggingen er nødvendig for å beregne jordobservasjonssatellittenes bane. Presise satellittbaner er nødvendig for nøyaktig klimaovervåking. Det er rundt 30 slike antenner i et verdensomspennende nettverk.
Den eksisterende antennen og anlegget står på flyplassen på Hamnerabben.
Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.
Jeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)
Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?
Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.
Jeg skal reise til 79° nord! Dette er bare helt utrolig kult, en drøm jeg har hatt i mange, mange år! I 2005 var jeg på Svalbard for første (og hittil eneste) gang, men da bare i Longyearbyen. Nå skal jeg reise sammen med gode kollegaer for å jobbe med den nye fastlandsfiberen som legges helt nord til Ny-Ålesund. Ikke bare det – jeg skal til og med være med på å legge ned deler av forbindelsen. Jeg har nesten ikke ord – bare gleder meg så usannsynlig mye til begynnelsen av juni. Tenk på den naturen da – og midnattsol og like lyst hele døgnet. Jeg tror ganske sikkert jeg kan love rapporter fra reisen, jobben og oppholdet 🙂
Dette kartet viser traséene for de to parallelle fiberkablene mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund som skal legges med spesialskip senere i sommer. Prosjektet jeg skal være med på er mye mindre og foregår over ca. 3 km over ei bukt i Kongsfjorden. Der skal kabelen gå fra en trommel og flytes over ved hjelp av 600 25-liters plastkanner. Det går nok med en del tid til forberedelser med å sette opp rigg som trommelen skal stå i, knyte på tau på 600 kanner og ikke minst ta hensyn til vær og sjø. Å få jobbe fra båt og være på sjøen er ekstrabonus! Du og du som jeg gleder meg!
Vel hjemme etter en svært kjekk helg i Oslo! Nå er det masse som skal fordøyes. Ikke minst skal jeg bruke det nydelige garnet som jeg kjøpte med meg hjem. Jeg er allerede i gang med en sinnasau-jakke, flere prosjekter skal på pinnene så fort som bare rakker’n. Det er egentlig ikke så mye mer å si om helgen enn at det var en skikkelig fornøyelse å bli kjent med – og inspirert av – så mange dyktige og morsomme damer.
Jeg tror denne helgen kan gi mangfoldige fargerike minner og bilder. Omtrent 100 strikkegærne damer (ja, bare damer!) er samlet til skikkelig garn-nerding i Oslo. Hotellet byr på softis, popcorn, sjokolade, frukt, kaffe, te og vann on the house for oss deltakere.
I tillegg kan vi selvsagt boltre oss i kjøpbart utvalg. Ingen er tungbedt her, altså! En bra start på det som ligger an til å bli årets strikkehappening for meg i alle fall 🙂
Jeg har tatt mot til meg og meldt meg på et stort strikketreff i selveste hovedstaden. Jeg synes selv jeg er veldig modig som drister meg ut på sånt – strikking har i grunnen vært en soloøvelse for meg alltid. Jeg tenker i utgangspunktet at jeg i verste fall bare kan sitte på mitt eget hotellrom og strikke i fred og ro. Altså hvis det skulle vise seg at de andre strikkerne er skumle på noe vis. Jeg er kjempespent i alle fall 🙂
Dette er en travel uke, med en skinnende belønning i enden: Vinterferie! Men først må jeg kave meg gjennom et opphold i Tigerstaden med to dager samling for nettfolk fra hele landet. Artig det, altså. Men det byr jo på noen pauser, litt reisetid og litt hotelltid. Så strikketøyet er med (jeg har det fortsatt travelt!). Da jeg oppdaget at jeg manglet riktige pinner tenkte jeg virkelig ikke at det skulle være trøblete å få tak i. Men nå har jeg spurt, gått, lett og søkt for å finne noen som selger strikkepinner, jeg har vært innom Dale sin butikk, Oslo Sweater Shop, Heimen (som jeg trodde var en slags Husfliden) og jeg har gått hele Karl Johan både opp og ned, rundt Stortorvet og da orket jeg ikke mer. Det beste tipset jeg fikk var at Nille i Vika antagelig kunne ha pinner. Jo takk, men meh – jeg trodde jeg skulle kunne boltre meg i kvalitetspinne-utvalg og da fristet det ikke med Nillepinner denne gangen. Jeg kunne trasket litt lenger og kommet meg til Oslo City, men æsj, så langt unna da gitt. Så her sitter jeg da, og strikker et digert gensererme på settpinner med fare for å miste både masker og telling. Trøsten får være at jeg er hjemme til mine go’pinner i morgen. Og så er visst kongen hjemme, i alle fall er flagget på plass på taket på slottet, så da har jeg nesten truffet ham. Ja – og så fikk jeg litt trim 🙂
… skal gå til Santorini. Vi har allerede begynt å glede oss. Vi prøver noe nytt – det som blir mest annerledes er kanskje den sorte stranden 🙂
