… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Disse fikk jeg aldeles gratis av bokklubben, bare fordi de så fryktelig gjerne ville beholde meg som medlem enda en stund. Snilt av dem, ikke sant? Synes det var fine greier, så jeg må skjerpe avbestillingsmuskelen på kommende bøker en stund til…
Nå kan det se ut som jeg har gått meg fast i et “naturfarge”-spor i strikkeland. Men det er litt tilfeldig og de tre siste plaggene skal jo brukes på ganske ulike måter. Dessuten har jeg nå dratt frem alt av restegarn for å strikke votter, sokker og skjerf mens jeg klekker ut noe annet spennende. Jeg er i alle fall klar for varmere vær, kofferten er nesten halvpakket for sommerens sydentur.
Jeg har bestemt meg for å begynne å trene litt mer målrettet. Ikke at jeg ikke rører meg, men det er visst noe med det å få opp pulsen i blant. Doktoren min var svært fornøyd med prøveresultater ved siste ti-punktsjekk – både kolesterol, jernlager og whatnot var helt knall. Kosthold og trening hørtes ut til å være omtrent som anbefalt, men skulle han gi noe tips måtte det bli på treningssiden. Opp med pulsen, sa han. Og jeg vet jo det sånn egentlig. Jeg vet også at det er bare å bestemme seg. Som så ofte før har shopping blitt en del av motivasjonen. For å holde litt styr på denne pulsen har jeg gått til innkjøp av en pulsklokke. Skikkelig fancy greier. Jeg får prøve å rapportere når jeg har definert makspuls, vise frem litt av treningsmål og -resultater kanskje. PUH!
Sjeldne, men endelig i hus! Vi kjøpte bare åtte stoler til spisestuen da vi flyttet inn. Jeg ble derfor nokså lang i maska da jeg fant ut at de var gått ut av produksjon når jeg omsider bestemte meg for å anskaffe noen flere. Denne gangen fikk jeg eksepsjonelt god service ved henvendelse til møbelbutikken. En tjenestevillig dame kontaktet fabrikken i Tyskland for meg, og greide å trylle frem fire stoler. Nå er disse i hus, og vi kan plassere 12 personer langs dette bordet. Jippi! Til daglig står ti fremme, de er ganske tunge å drasse ut av gjesterommet, disse stolene …
Jeg fikk et par utrolig gode hansker i julegave av mamma og pappa. De var også særdeles spreke i fargen, men jeg hadde ingenting annet i rust/orange fra før. Dermed gikk ferden til garnbutikken så snart den romjulsåpnet. Et lite dypdykk i garntyper og farger, godt tips om oppskrift på hals fra Sissel og voilà – tilbehør til vinterkåpen er i boks! Veldig rask å strikke denne halsen, supert prosjekt for restegarn – #2 er snart ferdig og flere på gang 🙂
Og så må jeg vise frem den fine kåpen jeg fikk av kjæresten min også, selv om det egentlig bare er et litt dårlig utført snikfotografi som fins hittil:
Selv om vi (les: jeg!) ikke har stresset til jul, så kjennes det godt når julefreden senker seg i heimen. Altså; når juletreet er pynta, siste tur på butikken (kanskje?) er unnagjort, ribba står nykrydret i kjøleskapet, veden er på plass foran peisen, ungene er hjemme, hunden er mett og vi tar et glass vin eller en konjakk med god samvittighet – omtrent da synker vi sammen og vet at det blir jul i år også.
Vi måtte benytte dagens søndagsåpne butikker, selv om det egentlig ikke var noen krise. Men et par siste liten-julekort, knapper til den kjolen jeg holder på å strikke, ekstra dopapir og tyggebein til hunden var viktig nok til at vi trosset vær, vind og bilkø. Men så ble det juletrepynting.
Lukas var bare sånn passe fornøyd med treet – det har nemlig så diger stamme at han ikke greier å drikke vann fra juletrefoten. Vi får satse på at han finner en metode når gavene er borte, sånn at vi slipper unna tissing på juletreet i år også!
Jeg synes egentlig det snart kan bli litt kaldt, for nå har jeg strikket en skikkelig tjukk og god kosejakke. Jeg kjøpte særdeles billig og godt garn på Sparkjøp denne gangen. Garnet heter Naturgarn Soft og kan strikkes med veldig tjukke pinner, 9-10. Meeeen, jeg hadde ikke større enn 8, så det ble nokså kompakt strikketøy. Det gikk med 19 x 50gr til denne jakka. For aller første gang har jeg prøvd meg på en slags fletter også. Noen oppskrift hadde jeg ikke, fri fantasi og litt improvisasjon fikk holde. Hvis jeg bare øver litt til, så kan det hende jeg får til flere plagg med flettemøster. Uansett er jeg fornøyd denne gangen også – det er så greit å strikke til seg selv, ikke så kravstor jeg vettu!
Jeg krøp til korset og bestilte ny synstest hos optikeren nå i høst. Det er så fortærende at man skal være så typisk – at synet faktisk blir dårligere med årene. De snasne brillene jeg kjøpte på Mekk er helt superfine til å lese på senga. Men de er strengt tatt ubrukelige til alt annet. For at jeg skal kunne vandre rundt som seende, så trenger jeg progressive glass. Og nå kan jeg se på alle hold – lesing, tv-titting, strikking, bilkjøring – så lenge jeg har brillene på nesen og ikke oppe på hodet. Og mens jeg var i gang med å svi av en uhorvelig mengde kroner, så kjøpte jeg solbriller med progressive glass samtidig. Nå kan bare sommer og sol komme, jeg er klar!
Jeg måtte nettshoppe litt her om dagen igjen. Strikkedillaen har liksom ikke gitt seg og jeg har en stund ønsket meg pinner med utskiftbare snorer. På den måten kan jeg ha alle tykkelser og alle lengder tilgjengelig i ett. Jeg falt for Nøstenett sine tilbud og bestilte glad og lykkelig et sett. Og det kom i posten allerede neste dag, tenk så kjapt da! Sorgen var derfor stor da jeg først oppdaget at pinnene var av tre, og dernest da den aller første pinnen jeg prøvde rett og slett knakk mellom fingrene på meg.
Men så, skjønner du, viste det seg at i denne nettbutikken jobber det folk med både praktisk sans og stor serviceinnstilling! Jeg kunne selvsagt returnere det settet jeg hadde kjøpt. Dessverre fantes ikke tilsvarende sett med metallpinner, men den hyggelige damen kunne sette sammen enkeltpinner i en pakke til meg og det synes jeg hørtes fornuftig ut. Og gjett hva? Allerede neste dag lå den nye pakken i postkassen. Med metallpinner, snorer, holdere og alskens snadder. Og jeg kan strikke magic loop med 120 cm lange snorer, gode metallpinner og holde alt samlet på ett sted. Fantastisk bra 😀
Det er liksom det det går i for tiden – strikking og shopping. Nok et strikkeprosjekt er fullført. Denne genseren/tunikaen syns jeg ble ganske fin. Lukas er ganske fin han også, der han poserer i godstolen, ikke sant?
For å ha noe å bruke sammen med denne genseren lette jeg litt i internettets mange butikker, og falt for en nikkers (av alle ting). Og så kom jo vinteren for fullt, dermed måtte jeg også finne yttertøy – flaks for meg at den anorakken jeg hadde lyst på var satt ned til under halv pris!
Nå blir det mannekengoppvisning i heimen – eller kanskje jeg må strikke strømpene til genseren først…?