Hele uka har det vært kulturskolefest med konserter på store og små arenaer, med T@KT, bandet og solo-opptredener. Avslutningen var på Dokkhuset der denne gjengen spilte fletta av publikum – for anledningen med komp fra strykerband. Mange av disse slutter nå i T@KT, men heldigvis får vi se igjen noen av dem til høsten.
Sondre debuterte med solokonsert på Antikvariatet med The Moon Under Water (Steve Hackett)
Bandet spilte som vanlig de tøffeste låtene; I Want A Parrot (Aristocrats) og King Crimson-låta Red som lærer Pål også ville være med å bråke på.
Gleder meg allerede til neste semesteravslutning jeg, det er dritkult å se & høre gutta på scenen!
Guttenes musikklærer introduserte Sondre, Tobias og André som “tre gutter som møtes hver tirsdag for å ha det gøy og som ivaretar truede taktarter“. Med høstens innøvde Ohhhh Noooo av Aristocrats viser de i alle fall at de ikke går for de enkleste oppgavene. Guthrie Govan er en av Sondre sine ubestridte forbilder og jeg tipper han står bak valget av låt.
Og hvorfor ikke starte jula med en konsert? Nå har jeg vel aldri hørt musikk som var mindre julete på en julekonsert, men bra var det uansett!
Det var altså årets sesongavslutning for band i kulturskolen som inviterte til konsert i går med det lokkende navnet Julerock. Gutta i heimen deltok både med bandet sitt (for denne anledningen kalt Paal Three etter bandlærer Pål) og med T@KT der Sondre og André kom med i år i tillegg til Tobias. Tenk, enda to gutter fra haugen er også med på T@KT, dermed er fem av ni medlemmer fra samme nabolag plukket ut til dette talenttilbudet.
Jeg bøyer meg nok en gang i både hatt og støv, gutta er flinke, altså! Som vanlig er mor mest talentløs på filming, én av låtene ble kutta litt for tidlig. Men litt opptak har vi heldigvis!
Hva er oddsen for at to elever fra samme klasse i samme gymtime skader samme finger på samme måte?
Sondre fikk et bittelite brudd i lillefingeren under ballspill og gårdagen ble tilbrakt på legevakta. Midt i uflaksen måtte vi likevel innse at han hadde en god dose flaks, hans klassevenninne må nemlig operere sin lillefinger, mens Sondres lille beinfragment trolig vil gro på plass bare ved hjelp av gips og ro.
Det må vel også kunne kalles flaks at sesongens prøvespillinger og konserter er unnagjort!
Siden forrige helg har det stort sett gått slag i slag med musikk her i gården. Gutta har nemlig hatt hele to konserter med hver sine ensembler og med tilhørende øvelser innimellom, så det har vært mye kjøring – og høring.
Kulturskolens jubileumskonsert i Olavshallen var flott, Sondre spilte i et fantastisk storband som løftet opplevelsen til store høyder i avslutningsnummeret. En god debut på den store scenen!
Skikkelig trøkk i storsalen i Olavshallen
Senere i uka var det tid for band med en super konsert på Byåsen skole. Sondre, Tobias og André har fortsatt ikke bestemt noe navn på bandet sitt, men de spiller fantastisk godt sammen disse tre – denne gangen med Lethal injection av Joe Robinson.
Tre gode musikere fyller scenen alene!
Som avslutning på denne konserten var det T@KT som viste frem sine talentmusikere. Et forrykende avslutningsshow med dobbelt ensemble der Tobias er yngstemann på laget. De var utrolig flinke, skjønner godt at den gjengen der har det gøy sammen!
Mange fremtidige proffmusikere her, tipper jeg!
Artig konsert med stort mangfold på Byåsen. Syns det var litt morsomt å få gutta på veggen underveis:
Enslig gitarist på scene og veggBassisten på veggen – læreren følger med
Nå må vi antagelig bare vente og glede oss til våren og nye opplevelser med fengende musikk fra ungdommene. Men det er helt sikkert at slike konserter vil ikke jeg gå glipp av i alle fall!
Det er ikke fritt for at det kribler litt ekstra i musikkmagene våre om dagen. Tobias er i gang med fordypning i basspill, gjennom Trondheim kommunale musikkskoles tilbud T@KT – talentutvikling i kulturskolen i Trondheim. Vanligvis må elevene være fylt 15 år for å søke på dette tilbudet. Etter søknad må man prøvespille. Men Tobias ble headhuntet inn ett år før tiden og uten annen audition enn musikklærerens inderlige anbefaling.
Det var på tide å utvide instrumentutvalget litt også. Den gamle bassen som Tobias har brukt siden han begynte å spille er fortsatt kjempegod – lettspilt og stødig. Det er en Yamaha RBX 374. Men med større utfordringer i sikte fortjener han også større spekter å boltre seg i. Valget falt på en fem-strengs denne gangen, også en Yamaha, TRBX 505, lekker og svart.
Bassisten prøvekjører ny-instrumentet
Så nå er det spesielt spennende å se om han trives med denne ekstraundervisningen, med samspill og konserter. Vi gratulerer i alle fall hjertelig med muligheten og krysser fingre for at det skal bli givende og artig!
I dag var det avslutningskonserter for kulturskolen i Trondheim. Gutta var engasjert som samarbeid på tvers-band sammen med et utvalg strykere og to talentfulle vokalister. Som avslutning på hele festen spilte de Skyfall (James Bond-låta til Adele) og Stevie Wonder sin svingende Sir Duke. Glimrende gjennomført og skikkelig artig å få se dem i aksjon. For anledningen hadde til og med bandet fått navn – Cover Up. Ikke det dårligste bandnavnet jeg har hørt det 🙂
Utvalgte strykere med vokalist i front og band i bakgrunnen
Det var rektors ord da avslutningsfesten for grunnskolen ble holdt i kveld. Herlige unger som er en kjempestor vennegjeng. Flinke unger som synger, danser og spiller. Som kan utrolig mye og som til og med tar voksne på alvor. Det var en festforestilling av de sjeldne og vi som har vært ferskingene det siste året har sjelden følt oss mer inkludert. For oss og for tvillingene har lærer Anne Berit vært den mest fantastiske kontaktperson, klok og snill. Det kjennes om vi har vært med i sju år vi også. Beste læreren ever!
Hvor mange får en sånn go’klem av læreren sin…?
Jeg skal se gjennom bilder og filmer fra forestillingen og kanskje kommer det en sniktitt senere. Nå skal vi fordøye inntrykkene…
Vi har vært på Brundalskveld, der alle elevene på skolen til tvillingene har spilt, sunget og danset for foreldre, søsken, familie og venner. Det var en strålende forestilling med stor underholdningsverdi. Og da vi endelig fikk gutta våre på scenen var vi sprekkeferdige av stolthet. De er så flinke! Virkelig artig å se all øving utløst i en flott oppsetning. Tommel opp for Brundalen skole og musikklæreren. Og to tomler opp for Sondre og Tobias som gjorde jobben sin så bra!
André, Tobias og Sondre utgjør et supert bandSondre spiller solo
Det er ikke alltid ungene sprudler over å måtte gjøre lekser utover ettermiddagene – for å si det forsiktig. Og ærlig talt synes jeg det tidvis grenser til mishandling å forvente at lese- og lærelyst er på et fornuftig nivå etter en skoledag (les: arbeidsdag) på 6-8 timer. Det er da ikke noe mindre strev for skolebarn enn for en som er på jobb. Kjenn etter selv da – ville du brukt de første (eller de neste) timene du har fri etter jobb til å lære noe nytt som du må vise sjefen din i morgen?
Ett punkt på lekseplanen har vi likevel kommet rimelig greit gjennom, nemlig kravet om lesing. Så lenge tvillingene til en viss grad får velge lesestoff selv, så er de ganske aktive på den fronten. Og så er ikke jeg veldig tung å be når det gjelder å skaffe lesestoff. Veldig lett-bedt, faktisk. Her kommer en anbefaling for de som trenger egnet barne- og ungdomslesestoff; bokserien En pingles dagbok. Disse er lettleste, morsomme, litt barnslige (men til og med lesbare for voksne) og bittelitt illustrerte. Hittil har det kommet seks bøker i denne serien, som handler om Greg – skrevet i dagbokform. Les, lær og le – tre ting på én gang!
Her om dagen tenkte jeg litt på dette at det går an å oppsummere et år med et par stikkord. De store hendelsene. Jeg er temmelig sikker på at 22. juli kommer til å prege de fleste årskavalkader i 2011. Ingen er vel uberørt av det som hendte da. Heldigvis inneholder året, tiden og historien også små og store gode minner. Jeg synes jeg er svært privilegert når det gjelder mengden gode minner. Og jeg synes de nære tingene skaper de beste minnene.
Jeg har fått meg bibliotek. Kosekroken min!
Hukommelsen er lunefull, derfor er det kjekt å kunne bla litt i notater og skriblerier for å huske når og hva som har skjedd. Noe er viktig nok til at det aldri glemmes, mens andre ting er aldeles umulig å komme på. Et lite eksempel er den gitaren vi hadde som gikk i stykker. Den var jo nesten helt ny, vi var skjønt enige om at vi kjøpte den i sommer en gang. Da reparatøren ville ha kvittering viste det seg at innkjøpsdato var i februar. Der var et lite halvår svisj borte, på en måte. Men vi fikk ny gitar altså! Bra garanti og bra service.
Den snasne kassegitaren vår
I 2009 fikk vi ny hytte. I 2010 ny hund og nytt barnebarn. Så hva har skjedd hos oss i år? Jo, vi har fått nytt hjem. Vi har fått ny adresse, nytt hus og i veldig stor grad et nytt liv. Det aller viktigste er at guttene har fått så utrolig god mottakelse på den nye skolen, superflotte lærere, nye venner og ikke minst nytt musikkmiljø. De blomstrer, rett og slett. Dette vil vi nok alltid huske 2011 for. Selv om vi kan bomme litt på datoen for investering i ny gitar.
Flyfoto av huset før det ble maltHagen og huset i høstsol
Året har inneholdt en hel masse annet – selv har jeg fått både nye tenner og ny rygg, det er jo også noe å huske. Jeg velger å oppsummere med disse beste minnene når jeg takker av for 2011. Jeg har lagt vekt på å nyte øyeblikkene slik jeg hadde som forsett. Det skal jeg fortsette med, men et lite tilleggsønske har jeg også; måtte 2012 bli starten på en helt ordinær tilværelse – helt uten de store hendelsene.
