Tag: solfang

Når nettet går litt i stå

Vi har kjøpt abonnement på ICE på hytta, og det skulle etter all teori gjøre nytten for oss. Det største “prosjektet” er et webkamera [1] som vi gjerne vil ha på nett hele tiden (også når vi ikke er der) så vi valgte et abonnement som heter “Alltid på nett“.

Noen ganger er nettet ufattelig tregt, mens andre ganger går det så det griner. I sommerferien opplevde vi at det ble lite fart og spenning etter hvert, til slutt var nettet helt borte. Hva gjør man så? Jo – ringer kundeservice hos nettleverandøren. Det er ganske morsomt at de har en telefonsvarer som sier at feilmeldinger må gjøres på nettsiden deres. Haha… hadde vi hatt nett, så hadde vi ikke behøvd å ringe dere! Omsider fikk vi tak i et menneske av kjøtt og blod som kunne fortelle oss at vårt nett var stengt ned 95% fordi vi hadde brukt for mye nedlastingskapasitet. De har nemlig en grense på 6GB per måned. Å jasså, tenker jeg – det så jeg ingenting om da jeg bestilte. Jeg finner også ut at dette ble innført 15. mai, så mon tro hva som var grensen før det. Men åkkesom – jeg kan ikke forstå at vi har brukt så mye. No way har vi lastet ned så mye. Vi leser en og annen nettavis, litt epost, blogger litt. Ungene ser muligens en del YouTube-greier, men 6 gigabyte? Ikke tale om!

Jeg begynner med å slå av min egen pc hver gang jeg ikke bruker den. Sånn i tilfelle det skulle være noe som starter opp der – det hender vel at jeg laster ned noe stæsj. Og så stenger jeg av jobb-eposten – jeg har jo tross alt ferie. Ungene får beskjed om det samme, og de får ikke lov å spille PS3 på nett. Og smått om senn har vi tålelig med nett resten av tiden, i alle fall.

Etter at ferien er over er det på tide å skru på igjen jobb-epost og desslike. Det var da fryktelig så mye epost som sildret inn også da..! Sakte demrer det for meg at det er forskjell på mye og mye, og da jeg gikk ut i ferie fikk jeg vel et lite vink om at jeg kunne komme til å få mye post. Det finnes noe som heter cronpost. Kort forklart – cron lager automatisk varsling om ulike feil eller tilstander i en datamaskin og sender dette til valgfritt sted, et filområde eller på epost.

Sånn kan rundt 50 meldinger cron-post se ut

Min gode kollega Morten sendte meg en melding i begynnelsen av juli: “Gudd løkk! Innboksen din er full av lykkønskninger når du kommer tilbake; har satt deg opp med cronpost fra alle verktøykassene ;)”. Verktøykassene er et 30-talls maskiner som er plassert rundt omkring på landets høgskoler. Og cron-posten for disse omfatter alle slags feilmeldinger. Så fikk et par av dem hikke. Én av dem sendte ca. 30 epost per minutt. Andre rapporterte noen ganger i timen. Da jeg skrudde på eposten min igjen etter ferien kom det ramlende 86839 meldinger i innboksen min. Ja, for de havnet der før klienten min greide å svelge unna og sortere til riktig folder.

86839 meldinger er ganske mye epost. Jeg har ikke tatt meg bryet med å regne ut hvor mye diskplass de krevde eller hvor mange av dem som ble lastet ned mens jeg var på hytta og på ICE-nettet. Men jeg har kommet frem til følgende:

  • Unnskyld, ICE. Dere hadde rett. Jeg tok feil
  • Epost for jobben er slått av på laptopen som blir med på hytta. For alltid
  • Fri er fri, jobb er jobb. Blandes kun mot klekkelig betaling!

Fotnote

[Tilbake til teksten]

For å se Live Video på webkameraet:

brukernavn: Gjest
passord: gjest

(Virker ikke alltid, dessverre…)

Mye på én helg

En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.

Endelig skap på plass. Bildet til høyre er forresten et signert trykk av Aukrust som jeg er ganske glad i

Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.

Litt plunder og forskning måtte til for å få knapphullene på plass

Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.

Lukas – åtte måneder

Lukas koser seg på hytta, selv om han for det meste må være i bånd. Jeg tør ikke slippe ham avgårde, han har blitt i meste laget tenåring og bjeffer og ser ting over alt, virker det som. Særlig når ting blafrer i vinden – da må det knurres og kjeftes litt. Og så er han skvetten, det virker nesten som han er litt mørkredd. Det er visst normalt at de får en sånn periode i denne alderen.

I dag er Lukas 8 måneder gammel, og da er han vel på full fart inn i de voksnes rekker. Heldigvis er han valpeleken fortsatt, samtidig som han begynner å bli enda mer en del av familien – han forstår hva vi sier, gjør seg selv forstått, finner seg til rette hvor enn vi befinner oss og skjønner (kanskje?) at han tross alt er en hund og ikke helt som oss tobeinte.

Avling #1

Jeg har begynt å høste fra hagen på hytta 😉 Eplene får henge litt til, men sukkerertene har jeg spist! Ingen andre vil ha, så…

Mmmmmm! Søte og sprø sukkererter som bare jeg spiser!

Neste prosjekt: Bringebær. Namnamnam 🙂

Sei er den nye taco

Når mamma og pappa har vært på sjøtur, og fått masse storsei, og pappa har filetert all fisken helt perfekt, og vi ankommer hytta litt sent og ikke orker å lage middag – da er det perfekt å lage sei-kos! Gjør omtrent sånn:

  • stek masse løk
  • vend seistykker i mel, salt og (sitron)pepper
  • stek seien
  • ta frem en boks rømme og litt godt flatbrød

… og vips – du har verdens beste fredagskveldkosemat! Hvem kan vel påstå at det må være taco på fredagen? Dessuten har vi glemt å ta med TV-kortet, så vi får en hel helg uten TV. Tenk det. Jeg er nok mindre bekymret enn ungene.

Badevakten

Det var ikke så kjekt å reise fra hytta i dag. Været var strålende, det var vindstille, ungene badet og alt var egentlig helt tipp-topp. Vi tok oss god tid til å pusle og rydde, vaske og pakke. Det ble omtrent en heldag ut av det. Og så vendte vi nesen sørover med det aller beste sommerminnet!

Lukas holder øye med alle som beveger seg på kai og brygge, men han vil helst holde seg godt oppe på landsiden. En skikkelig tøff badevakt, får’n si. Han har i alle fall full jobb med å kontrollere at alle hoder kommer opp igjen fra sjøen og at alle kropper kommer på land etter hvert. Først da har han ro nok til å tusle opp til hytta igjen.

Lukas teller gutter som bader og pappa som er i båten

Vi var hjemme i passe tid til å grille, klippe plen og vaske et par omganger med klær. I morgen blir det førstehjelp i hagen og tur til Plantasjen, tenker jeg!

Nest siste byggetrinn

Herved kan vi erklære verandaprosjektet ferdig – det hadde jeg ikke trodd for et par uker siden! I dag har vi også støpt ferdig søylene under boden – hittil har bygget bare stått på stolpesko boret ned i berget.

Lygarbenken har kommet på sin rette plass. Bildet er tatt fra den kommende boden

Verandaen sett fra vestsiden. Her kommer det en trapp som skal gå ned mot stranda
Verandaen sett fra sørøst. Det mangler litt front-pynt, og mye maling

Det skal komme en trapp, selvsagt. Og den nye boden (siste byggetrinn) som skal ha plass til alt. Taket på boden er det som skaper mest hodebry nå, men jeg tror vi skal greie det også. Verandaen er nesten perverst stor. Men jeg er så strålende fornøyd! Jeg gleder meg til å “innrede” den med sittegruppe, blomster og lys. Jeg har noen tanker om hvordan det skal bli, men først er det en ganske omfattende malejobb som venter – og det blir neppe ferdig i høst.

Havgløtt og havblikk

Utsikten fra hytta kan vel kalles litt mer enn havgløtt, og sånn så det ut i morges – før sola og varmen fikk skikkelig tak – havblikk; bare forstyrret av små krusninger i overflaten der måkene lekte i strandkanten. Det går an å drikke morgenkaffen sin her.

Jeg tror Olav har mer lyst på en sjøtur enn snekring...

Både i går og i dag har vi hatt nydelig vær, med et skikkelig sommertordenvær på tidligkvelden. Etter heftig regnskyll skinte det opp igjen, og akkurat nå er den speilblanke sjøen tilbake. Vakkert, veldig vakkert!

Stemningsrapport

Ferien lakker og lir mot slutten. Det begynner å vises at høsten nærmer seg – selv om august kan by på mye sommer ennå. Lukas er skjønnheten selv også i røsslyng, ikke sant?

Lukas på svaberget

Jeg har plukket litt mer markjordbær i dag og gjemt unna i fryseren. Jeg gjorde en lykksalig oppdagelse – det er bare jeg som spiser markjordbærsyltetøy! Så den lille skatten skal jeg gjemme til en passende vinterdag og koooose meg med 😀

Verandabyggingen går sin jevne gang. I morgen kommer gulvet på plass, det gleder jeg meg enormt til.

Bjelkelaget til bod og veranda er på plass

Været har vært okei både i går og i dag – ingen varme, men oppholdsvær hele tiden. Dermed er det godt å være ute og passende arbeidstemperatur. Søster har malt ferdig hytta si (heldige hun!) og det ble feiret med champagne på verandaen der. Det blir vel et visst press på oss for å bli ferdige også nå. Med lovende værmeldinger er det i alle fall håp for å kunne begynne.

Siste dag på trappa

Lukas er et vanedyr. Han lager seg sine egne rutiner og vet så vel å innrette seg etter forholdene. Her på hytta har han hittil hatt én spesiell yndlingsplass, nemlig på trappa. Så snart han har fått opp noen om morgenen er han klar til å innta plassen. Selv når det regner vil han ligge der – med full oversikt fremover skogen og alle som måtte finne på å komme vår vei.

Akkurat plass til en kosehund på den lille trappa

Trappa er ikke akkurat noe vakkert syn, men den har jammen vært nyttig helt siden vi fikk dør i hytta. Men nå nærmer det seg sorti for det lille mesterverket. Vi har kommet godt i gang med bygging av nytt inngangsparti, og jeg tipper at det er ny trapp på plass i løpet av et par dager.

Byggetrappa som har gjort nytten men nå skal byttes ut

Heldigvis for Lukas har han i alle fall mange flere muligheter for kos og for å være i fred. Hundehuset brukes flittig, ikke minst når det er mye bråk med saging og spikerpistol.

Godt å ha sitt eget krypinn når folkene bråker så innmari