Tag: solfang

Dette har vi venta på så lenge

Endelig kom det brev i postkassen fra Namsos kommune.

Jeg sendte søknad om tilbygg (utvendig bod) og veranda i april. I tillegg søkte jeg om dispensasjon fra lover og forskrifter på tre områder;

  • bebygd areal på tomt
  • høyde på pilarer i skrått terreng
  • bebyggelse i strandsonen

Fordi det var dispensasjonssøknader og bygging i strandsonen fikk vi i mai beskjed om at saken måtte til høring hos fylkeskommunale og statlige myndigheter, og at endringer til søknaden kunne sendes inn. Siden skråningen har blitt fylt opp endret jeg pilarhøyden en del i forhold til opprinnelig søknad.

Jeg la stor vekt på at søknaden skulle være så komplett som mulig for å få en så rask og komplett behandling som mulig. Og jeg var egentlig ganske fornøyd både med tegningene mine og prosaen i dispensasjonssøknaden. Dette fikk jeg til på egen hånd!

Fasadene mot sør og øst for hytta med tilbygg og veranda
Bebygd areal-plan med tomtegrensen antydet i front og mot vest

Det har vært lang ventetid. Jeg har puslet med varianter av tegningene, tenkt på alternative løsninger, forberedt litt utendørs på hyttetomta, tenkt på resten av området – planter og busker, møbler og natur. Det er deilig at det begynner å bli grønt rundt oss igjen!

Jeg har forsøkt å se for meg den ferdige hytta

Og så kom altså brevet. Alle tegningene har stempel “GODKJENT” og det betyr da virkelig at vi får lov å bygge! Jippi-jippi-JIPPI!!!

18-6-10

Det kunne vært en dato, men det er ikke det. Det er telling av henholdsvis rundkjøringer,  fartsdumper og tunneler hjemmefra til hytta. Noe må man jo bruke tiden til på en kjøretur i tropevarmen! Jeg og gutta kom til hytta i ettermiddag og da målte vi hele 28 grader i skyggen. Med vindstille og klar sol i tillegg er det ganske hett. Tvillingene bader i vilden sky, Lukas leter etter skygge og jeg tusler rundt og luker ugress og håper å bli litt brun.

Neste gang skal vi telle broer.

Tobias og Sondre koser seg med tubene selv uten båt

Timian³

En gang for mange år siden gjorde jeg en naturkriminell handling. Jeg tok med meg en timianplante fra Island hjem. Det var selvsagt både ulovlig og dårlig gjort å ta den med fra den karrige jorda. Men den var bittebitteliten altså. Og luktet så godt. I alle år har den trivdes i hagen her hjemme og vokst seg stor og sterk. Helt til nå. Jeg finner faktisk ikke spor av den i blomsterbedet etter denne vinteren, så teorien er at den har frosset ihjel. Stakkars Timian.

Men nå har jeg i alle fall på ærlig vis kjøpt nye planter, hele tre ulike sorter Timian. Jeg har tenkt å ta dem med på hytta, så får vi se om hagen hjemme får sin velfortjente oppgradering litt senere.

Som i ghettoen

Vi har fått en brenne-papir-tønne på hytta. For dager med vind eller andre dårlige forhold for båltenning er det kjekt med muligheten til å kvitte seg med litt rask likevel. Tønna er plassert mellom Solfang og Knausen. Jeg fyrte opp i den for første gang denne uka. En tønne med bål i, akkurat som man ser på film, akkurat som i ghettoen. Vi kan jo samles rundt den og varme fingrene på kalde dager. Ser du forresten hvor mye mose jeg har samlet? Jeg tror det blir fint til slutt!

Sommerens første

Dagen for debuter – årets første bad, myggstikk og tordenvær på én gang! Vi rakk å kose oss med SOL på hytta før vi kjørte hjem i ettermiddag. Nå blir det vel noen dager før vi drar tilbake. Det har vært velsignet rolige og avslappende dager, og jeg har ikke foretatt meg noe som skulle gjøre albuen min verre, i alle fall. Myggen gjorde et forsøk, jeg fikk myggstikk på begge albuene i dag. Nå skal jeg forsøke litt jobbhverdag, før jeg har avtale med doktoren igjen.

Sondre startet badesesongen, jeg og Lukas nøyde oss med å se på. Tobias badet også!
Myggstikk – ett på hver albue! Og lyn midt i fleisen... (ikke mitt bilde da)

En solskinnsdag uten sol

Lukas på to favorittsteder – den provisoriske hyttetrappa og i hundehuset sitt

Selv om værmeldingen lovte sol i dag og vi ikke har sett noe til den, så har dette vært en strålende fin dag. Ikke bare har ungene storkost seg, Lukas har også oppført seg eksemplarisk. Han spiste maten sin ganske tidlig, så tidlig at han rakk å bli sulten enda en gang. Jeg kokte en liten torsk til ham til middag, og nå i kveld har han fått kylling og ris! Bortskjemt…?

Vi kjørte i gang svigermors kvistkvern (heter det det?) i dag og fikk masse sagflis som vi har lagt utover den gjørmete adkomsten til hytta. Håpet er at det dermed skal bli litt tørrere og ikke minst penere å se på. Når det gror til med litt mer gress og blomster vil det bli riktig så trivelig her. Jeg har fortsatt mose og lyng-prosjektet litt til, og hentet flere flak som jeg har plassert i “hagen”. Funker det ikke og de ikke vil vokse der, så blir det i alle fall ikke mer leire av det.

En sti av flis og en skråning der det spirer og gror

I skråningen der hundehuset omsider har fått sin endelige plassering har jeg luket unna åpenbart ugress, frøene mine spirer som bare det, svigermors stauder har funnet seg til rette og til min store glede ser jeg både blåbærlyng og markjordbær der. Når alt bare får litt sol nå, så tror jeg det skal bli nydelig der også. Lukas syntes visst det ble fint i alle fall, han gikk inn i hundehuset og la seg etterpå. Det synes i alle fall jeg er kjekt, det er mange som har fortalt meg at han aldri vil komme til å bruke det – hittil ser det ut som de har tatt feil.

Det går an å ha solskinnsdager uten sol!

Våpenproduksjon

Enten jeg liker det eller ikke – skytevåpen er en guttegreie. Gutter er gutter og våpen skal det visst være også i fredelige hytteland. I dag har fire stk. av arten produsert over en lav sko, og så lenge det foregår med pinner, fjøler, snekring, saging og tape – ja da er det greit også for meg. Tobias, Sondre, Andreas og Sølve har vært engasjert absolutt hele dagen. Eneste avbrudd har vært noen matpauser og litt PS3-spill – sikkert for å finpusse våpenkunnskapen. Det er kjekt når ungene har så mye å gjøre at de ikke har tid til å underholde (les: mase på) mamma!

Gjør det beste ut av det

Været får vi dessverre ikke gjort noe med. Jeg har nok både irritert meg og følt meg værsyk, men tror jeg har resignert på en måte nå. Det tragikomiske er at det kjennes helt vanlig i dag. Så vidt tosifret antall grader, mer vått enn tørt. De samme klærne, ikke noe stress med å lete frem shorts og singletter.

Vi gjør det beste ut av det likevel, selvsagt. En liten bytur i dag – jeg fikk kjøpt litt småtteri for å få til noen små fiffige løsninger her og der.

Jeg har kjøpt en hylle til yttergangen som står rett innenfor døra. Der skal støvler plasseres, sånn at vi slipper å trampe inn med dem. Det viste seg raskt at det var litt upraktisk med en helt hvit hylle. I dag kjøpte jeg et par gummi-dørmatter som jeg har skåret til passe stykker av. Dette ble vel flott underlag for de etter hvert velbrukte go’støvlene mine?

På badet har jeg laget klesklyper med navn til alle som er på hytta sammen med oss. Meningen er at man fester den til sitt håndkle – dermed slipper jeg å gjette om det er i bruk eller ikke når det er tid for å vaske. Jeg syns det var ganske lurt. I dag kjøpte jeg en line til å henge dem opp på, da slipper folk å lete etter sin klype også. Og hvis du melder din ankomst hit, så lager jeg én med ditt navn også 🙂

Jonsok på Solfang

Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?

Pappa og mamma koser seg i strandkanten

Sankthansbål – ungene i full vigør i bakgrunnen
Trine – blid som alltid
Tor og Olav spekulerer kanskje på noe?