Ferie i ferien

Vi har bevilget oss en feriedag. Det skulle vel egentlig bare mangle, men det er så rart med det også – denne byggingen er temmelig engasjerende.

I alle fall; i dag ble det heldagsfri og tur med hele gjengen til Bøle. Det er en enestående liten idyll av en bortgjemt sandstrand, og vi holdt det gående hele dagen med soling, bading og båting. Deilig, deilig.

Inni der ligger sandstranda

Mannsterkt strandhogg

Langfjæra og deilig badetemperatur

Olav er skysskar ut til SanMar
Olav nyter en feriedag

Bursdag og gladsommer

Jeg fikk en utrolig superduper kake på bursdagen min, mamma hadde plukket masse markjordbær!

Vidunderlig markjordbærkake!

Og så må jeg nesten vise frem Sondre etter at han omsider fikk kjøpt seg pilotbriller. De måtte han jo ha for å matche Top Gun-jakken som jeg kjøpte i New York. Er han ikke knakende kjekk?

Man kan vel knapt bli kjekkere...?

Mens vi jobber i skogen og med hytta, så er mamma og pappa både underholdning og matsentral for guttene. Det er helt enestående hvordan de varter opp oss alle sammen, hjelpen er helt uvurderlig!

Puslespill på kjøkkenbordet

Og tenk hvilken katastrofe det var denne dagen da alt smågodteriet ramlet ut av posen og ned i grusen…

Uff og uff...!

Grunnstein på Solfang

Vi har bestemt oss for at hytta skal hete Solfang, etter navnet på eiendommen som mine besteforeldre hadde her på Vikan. I dag har Sondre skrevet grunnsteinsdokumentet og vi har støpt på plass den aller første steinen – selve grunnsteinen vår.

Sondre skriver grunnsteinsdokumentet
Den første steinen på Solfang

I strikkingens tegn

Påskeferien er slutt for denne gang. Vi har vært på Ohajo og hatt alt fra sprengkulde til vårstemning med vafler på verandaen. Planene om en tur til Sverige måtte vi skrinlegge, for begge bilene hadde flatt batteri og vi brukte en dag på å få dem i gang igjen.

Vi har strikket masse – Sondre og Margrete har produsert pannebånd og luer, og jeg har begynt på en genser. Det er godt å ha tid til sånt også.

Sondre strikker pannebånd

På Skjærtorsdag gikk strømmen, og vi ble sittende i mørket. Ungene spilte kort i lyset fra de få flammene som talglysene ga. Heldigvis greide vi å holde varmen med peisen, men en stund var vi bekymret for vannet. Det gikk bra, strømmen kom tilbake etter noen timer.

Margrete og Tobias spiller kort

Klompen

Alle bør ta seg tid til å være turist i egen by i blant. Selv om vi ikke bor i Namsos så er det litt vår by – i alle fall min! En tur på Klompen hører med når man skal se seg rundt, og for gutta var det første besøk. Tobias lurte litt på hvorfor den ikke kunne hete Kulen. Det ligner kanskje like mye på en kul som på en klomp?

Byfjellet Klompen (egentlig Bjørumsklompen, 114 moh)
Bra utsikt fra toppen
Fredrik ser mot Spillum

Tobias stoler på at gjerdet holder
Sondre studerer informasjonstavla
Neste gang må vi huske bilde av infotavla...