Når de er så stille, når vi ikke hører dem (eller enda verre; ikke ser dem) – da kan vi være ganske sikker på at det er noe fanteri på gang…
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Når de er så stille, når vi ikke hører dem (eller enda verre; ikke ser dem) – da kan vi være ganske sikker på at det er noe fanteri på gang…
Vi har bevilget oss en feriedag. Det skulle vel egentlig bare mangle, men det er så rart med det også – denne byggingen er temmelig engasjerende.
I alle fall; i dag ble det heldagsfri og tur med hele gjengen til Bøle. Det er en enestående liten idyll av en bortgjemt sandstrand, og vi holdt det gående hele dagen med soling, bading og båting. Deilig, deilig.
Jeg fikk en utrolig superduper kake på bursdagen min, mamma hadde plukket masse markjordbær!
Og så må jeg nesten vise frem Sondre etter at han omsider fikk kjøpt seg pilotbriller. De måtte han jo ha for å matche Top Gun-jakken som jeg kjøpte i New York. Er han ikke knakende kjekk?
Mens vi jobber i skogen og med hytta, så er mamma og pappa både underholdning og matsentral for guttene. Det er helt enestående hvordan de varter opp oss alle sammen, hjelpen er helt uvurderlig!
Og tenk hvilken katastrofe det var denne dagen da alt smågodteriet ramlet ut av posen og ned i grusen…
Den store guttebursdagen med varme og badevær – gratulerer hjerteligst til både Olav, Sondre og Tobias!
Vi har bestemt oss for at hytta skal hete Solfang, etter navnet på eiendommen som mine besteforeldre hadde her på Vikan. I dag har Sondre skrevet grunnsteinsdokumentet og vi har støpt på plass den aller første steinen – selve grunnsteinen vår.
Påskeferien er slutt for denne gang. Vi har vært på Ohajo og hatt alt fra sprengkulde til vårstemning med vafler på verandaen. Planene om en tur til Sverige måtte vi skrinlegge, for begge bilene hadde flatt batteri og vi brukte en dag på å få dem i gang igjen.
Vi har strikket masse – Sondre og Margrete har produsert pannebånd og luer, og jeg har begynt på en genser. Det er godt å ha tid til sånt også.
På Skjærtorsdag gikk strømmen, og vi ble sittende i mørket. Ungene spilte kort i lyset fra de få flammene som talglysene ga. Heldigvis greide vi å holde varmen med peisen, men en stund var vi bekymret for vannet. Det gikk bra, strømmen kom tilbake etter noen timer.
En hel uke til ende har vi vært på Ohajo, det har vært skolevinterferie. Både skiturer, aking, luftgeværskyting og snømåking har stått på programmet. Når Olav bruker snøraseren på taket er som regel ikke gutta langt unna for å “hjelpe” – det vil si hoppe fra taket…
Midt i denne mørke, kalde vinteren fikk vi nydelig solskinn i dag. Sammen med ungene gikk vi en tur langs tjønna og bort til bensinstasjonen og kjøpte oss boller. Det var temmelig glatt og blåhålke på skogsveien – ikke å anbefale for noen særlig lang tur!
Vi har feiret julaften på haugen i år, alle 11 var samlet. Kjempekoselig var det.
Alle bør ta seg tid til å være turist i egen by i blant. Selv om vi ikke bor i Namsos så er det litt vår by – i alle fall min! En tur på Klompen hører med når man skal se seg rundt, og for gutta var det første besøk. Tobias lurte litt på hvorfor den ikke kunne hete Kulen. Det ligner kanskje like mye på en kul som på en klomp?