… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå skal det bli gul genser 💛 Gjett om jeg gleder meg til den blir ferdig!
Jeg falt fullstendig pladask for den gule parkasen som Johaug reklamerte heftig for her i vår. Og ikke lenge etterpå traff jeg Gry Hege med de kuleste gule skoa, de måtte jeg jo bare ha!
Tidligere har jeg skrevet om farger jeg liker, den gangen var ikke gult med. Men nå har jeg fått fullstendig dilla 💛 Oppdatering kommer når genseren er presentabel!
Under en laaaang rekonvalesens har jeg hvertfall fått strikket litt, selv om produksjonen ikke har vært overveldende. Det har vært terapi og meditasjon både i dårlig og godt vær.
Først ute var Telja til meg selv, det ble raskt en favoritt – særlig på de kjølige dagene.
Så strikket jeg babyteppe til babyjenta til Sandra og Ståle.
Jeg fullførte Skaptrønderkofta til Gry Hege
Trine fikk omsider pulsvantene som har ligget brakk et helt år
Jeg har også strikket en Ellie til Gry Hege, men den har kommet bort i posten så der må jeg nok lage en ny.
Et Campside-sjal er lagt i gavekassen
Gavekassen har også fått et babyteppe i en nydelig blåfarge. Foreløpig er det bare Lukas som har sjekket at det er ok
Jeg har fullført en genser i det nydelige Manos del Uruguay-garnet Silk Blend, men jeg vettasøren som den passer til noen. Trenger litt omsorg & damping hvertfall.
Noen som savner de sedvanlige rødfargene? Noe må ha skjedd, liksom 😀 Men ingen fare; på pinnene er en Bøvertun i hvitt med rødt mønster
Og en rød Marius med rundfelling
Og samstrikk av pinneguri (Ann Myhre) sin hverdagsjakka i sort og rødt
Jeg har også en ny Telja på gang, gode strikkevenner overbeviste meg om et (for meg) utradisjonelt fargevalg, og det ser riktig så spennende ut
Nå som jeg er tilbake i jobb er jeg altså heller ikke arbeidsledig på kveldstid 🙂 Og jeg har fått gitt bort en del saker som ikke lenger -eh- passer like godt til meg;
Både den tynne Ingridgenseren, den første Svalbardgenseren og den flotte Wiolakofta har Margrete fått, hun kler dem uendelig mye bedre enn meg!
Et nytt babysvøp har kommet av pinnene. Jeg har strikket dette i Sterk Mini, i en delikat lysegrå farge.
Denne gangen ble jeg uendelig mye mer fornøyd enn sist, og er allerede i gang med neste 👍
Selvfølgelig har vi hatt årsmøte i tiaralosjen i år også. Fabelaktig trivelig samling med de skjønneste jentene, selv om vi bare hadde oppmøte på 80% denne gangen. For å bøte på det tok vi grep, så det “offisielle” årsmøtebildet inneholder alle 👑
Også været slo til, ingen selvfølge her i trønderland. Du store allverdens min, så kjekt vi hadde det!
Det var servering fra morgen til kveld, mengder av kudos til vertskapet! Iskald jordbærdrikk og frukt passet godt ute i sola.
Gry Hege og Tone i solveggen, her manglet det ikke på samtaleemner og gjøremål.
Anita studerer German Short Rows og var et eneste stort glis etter vellykket halsutringing på nytt strikketøy.
Dette tror jeg er det mest delikate og innholdsrike ostebordet jeg har sett, det var så godt!
Gry Hege imponerte med sine kunstverk også denne helgen. Konsentrert og stødig penselføring og fantastiske resultater.
Her er et lite utsnitt av ett maleri av oss i losjen – jeg har fått strikkegenser på, jeg er visst beryktet for å stille i slikt alltid 😀 Dette bildet blir sikkert presentert i sin helhet litt senere. Fra venstre: Anita, Tone, Gry Hege og meg. I treet henger Margot. Tror jeg.
Dette er en aldri så liten tilståelse; ikke alt vi spiste (og drakk) var på lista over helsekost … Denne fantastiske kaka ble nok ikke spist helt opp, og bra er vel det. Bakt av datter i huset og pyntet til overdådighet av Tone og Anita.
På den produktive siden fikk jeg hjelp til å skjære ribb, det var etterlengtet, for jeg har ikke helt skjønt greia tidligere. Det ble også klipping av mønster og stoff til t-skjorte (Runi)
Og her er det ferdige resultatet. Ganske fornøyd 👍
Årsmøtet gikk som vanlig alt for fort. Og det viser jeg til stadighet at det er vanskelig å få samlet alle på én gang. Kanskje det er derfor vi setter så stor pris på de få treffene vi greier å få til. Jeg gleder meg hvertfall allerede til neste gang.
En nydelig islandsype-genser kom av pinnene denne uka. Ístex Léttlopi er et nydelig garn å strikke av, og å bruke. Mange mener nok at det er vel hardt, men du verden så deilig det er etter vask, damp og litt bruk. Nest etter Rauma Finull så må nok dette opp på favorittlista.
Jeg angrer litt på at jeg valgte den lyseste gråfargen som bunnfarge, det ble lite kontrast til det hvite i mønsteret. Men jeg er likevel strålende fornøyd. To ulike blåfarger og en rest mosegrønt fra Riddari ble en finfin fargekombinasjon. Og icord-halsen er skikkelig prikken over i’en.
Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.
Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.
Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍
Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.
De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.
Jeg fikk en nødgarnpakke i den søteste hjemmesydde garnveska ️ fra Margot ♥ Hun hadde virkelig skjønt at jeg både hadde strikketørke og stadige kriser der strikketøy ikke var med på bilturer eller på venterom.
Det fine været krevde øyeblikkelig nødstrikk, og det morsomme garnet ble til disse sukkertøysokkene – fordi de er så søte. Litt korte, passe tynne og veldig deilige til å legge beina på bordet i.
Den superfine veska er herved blitt fast følgesvenn så fort jeg forlater heimen. Jeg fyller den med pinner og nytt nødgarn. Og jeg må vel supplere med sjokolade også, for den som fulgte med er oppspist!
Jeg trenger en helt svart genser. Av og til passer det bare med svart. Så da ble denne til.
Å strikke med svart er dårlig deal for en som meg med dårlig gangsyn. Eller mest dårlig nattesyn kanskje. Uansett – med vår i emning og ferie i sikte ble strikking på dagtid redningen.
Jeg har strikket med én tråd finull og én tråd silk mohair, så genseren er litt lodden, men likevel mest ullen. Oppskriften ble til underveis, tilpasset mine ønsker for både lengde og bredde. Strikket top-down med forkorta rader i halsen, verdens beste metode for å slippe unna montering.
